Når det går galt på norske veier, går det oftest galt med sjåfører fra andre land.
Når det går galt på norske veier, går det oftest galt med sjåfører fra andre land.

2,5 ganger farligere enn norske yrkessjåfører

Vest- og søreuropeere er farligst. Godssjåfører fra andre land har opptil to og en halv ganger flere ulykker med personskade enn norske kolleger.

Vinterføre og krevende veier. Det er grunnene til at utenlandske tungtransportsjåfører havner i flere ulykker.

– Veiene i store deler av Norge er gjerne smalere, mer svingete og mer kuperte, og har nok en annen utforming enn det sjåførene er vant til fra kontinentet, sier Tor-Olav Nævestad.

Forskningslederen ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har sammenlignet ulykkesrisikoen til norske og utenlandske tunge godsbiler på norske veier.

Færre skades

Først og fremst kan han komme med en gladnyhet: Tunge godsbiler skader færre i trafikken. Risikoen for personskadeulykker med tunge godsbiler har gått ned med 58 prosent fra 2007 til 2018.

Det Nævestad og kollegene hans måler, er ulykker med personskade som er rapportert inn til politiet. Så ser han på hvor langt bilene har kjørt. Resultatet blir et tall som har gått ned fra 0,45 til 0,19 ulykker per million kilometer.

Tor-Olav Nævestad forklarer ulykkestallene med vinterforhold og veier.
Tor-Olav Nævestad forklarer ulykkestallene med vinterforhold og veier.

EU-land

Forskjellene fra hjemland til hjemland er større enn forskjellene fra år til år. For hele perioden fra 2007 til 2018 hadde norske tungtransportsjåfører i gjennomsnitt 0,25 ulykker per million kjørte kilometer. Alle grupper av utenlandske sjåfører lå langt høyere.

Flest ulykker havner sjåførene fra de vest- og søreuropeiske EU-landene i. Der er fasiten 0,66 ulykker med personskade per million kilometer. Altså godt over to og en halv ganger de norske tallene.

Ulykkene er såpass få at det ikke går an å sette sammen noen pålitelig statistikk for hvert enkelt land. Men blant disse landene er det sjåfører fra Nederland, Tyskland og Finland som kjører desidert mest i Norge.

Nest verst er de svenske sjåførene, om vi skal måle etter ulykkestallene. 0,48 ulykker per million kilometer er nesten dobbelt så mange som det norske sjåfører havner i.

Østeuropeiske og danske sjåfører er omtrent halvannen gang mer ulykkesutsatt enn norske.

Bedre på Østlandet

Når Nævestad snakker om vinter og vanskelige veier, så viser han til at de utenlandske sjåførene havner i mange flere ulykker på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge.

– Vi har også gjort en litteraturstudie som sammenligner ulykkesrisikoen i mange forskjellige land. Da ser vi at sjåfører som ikke er innfødte i et land, har høyere risiko enn dem som bor der. Det tyder på at det er noe ukjent med veiene som krever mer konsentrasjon og energi, sier Tor-Olav Nævestad.

Her er tallene:

Antall tunge godsbiler i politirapporterte trafikkulykker med personskade 2007–18, per million kjørte kilometer, fordelt på registreringsland:

• Norske 0,25.

• Svenske 0,48.

• Danske 0,35.

• Øvrige EU15-land 0,66.

• Polske og baltiske 0,39.

• Øvrige EU28-land 0,39.

«Øvrige EU15» er fra Finland, Storbritannia, Irland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike, Hellas, Italia, Luxembourg, Portugal og Spania.

«Polske og baltiske» er fra Estland, Latvia, Litauen og Polen.

«Øvrige EU28» er fra Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Slovenia.

Annen opplæring

Jens Olaf Rud i Norges Lastebileier-Forbund mener at forskjellene skyldes bedre utdannelse i Norge. Han trekker også frem erfaringen med norske vinterforhold og at noen rett og slett kommer til Norge med falske førerkort.

– Norske sjåfører har en helt annen utdannelse enn de utenlandske som kommer hit. Mange av dem som kommer hit for første gang, har ikke erfaring med vinterføre. De kan også komme med en bilkombinasjon som ikke er god for norske vinterforhold, sier han.

Rud legger ansvar på oppdragsgiverne – de som kjøper transporten. Der er det mye som går på pris når oppdragene skal fordeles, og for lite som handler om kvalitet og sikkerhet, mener han.

– Kjøpte seg førerkort

– I Norge har vi en helt annen vogntogkombinasjon. Modulvogntog kan veie inntil 60 tonn og være 25,25 meter lange. Det er et lengre løp for å bli yrkessjåfør, og det kreves en bedre fagkompetanse før du får førerkortet, sier han.

– Det er et EU-direktiv som går på kvalitet og opplæring og skal være likt enten du kommer fra Polen, Romania eller Norge. Men vi vet jo at det er en del av disse sjåførene som kommer hit til landet med kjøpte førerkort, sier Jens Olaf Rud.

Referanse:

Tor-Olav Nævestad og Inger Beate Hovi: Ulykkesrisikoen til norske og utenlandske tunge godsbiler i Norge. TØI-rapport 1801/2020. ISBN 978-82-480-2326-5 (papir) / 978-82-480-2322-7 (elektronisk).

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS