Både eiere, styrer og ansatte i barnehager trenger kunnskap om de nye utfordringene i arbeidshverdagen, viser en nasjonal kartlegging av videreutdanningsbehov innen barnehagesektoren.

Kartleggingen er gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) for Kunnskapsdepartementet.

– Barnehagefaglig er det kunnskap om nye utfordringer som etterspørres mest, sier prosjektleder Kjell-Åge Gotvassli ved TFoU.

Barn med spesielle behov, flerkulturelle utfordringer og bruk av informasjonsteknologi er de områdene som flest trekker fram. Administrativ er det personalarbeid og økonomistyring som er utfordringene.

– Administrativt er det en blanding av å oppdatere eksisterende kunnskap og at stadig nye personer får lederoppgaver som ikke nødvendigvis er dekket av fagutdanningen, sier Gotvassli.

Korte kurs

Ønsket form på opplæringstiltakene er en blanding av veiledning i barnehagen og korte kurs, gjerne i kombinasjon med erfaringsutveksling med kolleger fra andre barnehager.

– Undersøkelsen viser at styreren i større grad enn de andre ansatte foretrekker at opplæringen foregår i barnehagen, sier Gotvassli.

Liten økonomisk handlefrihet i barnehagen, at etterutdanning ikke gir uttelling i høyere lønn og vanskeligheter med å skaffe vikar nevnes som de viktigste hindringene for å ta utdanning.

Arbeidshverdagen et utdanningshinder

– Det er interessant å registrer at de ansatte i stor grad oppgir driftsmessige grunner for at det kan være vanskelig å få gjennomført kurs og annen videreutdanning, sier Birgitte Johansen ved TFoU.

Mer personlige og praktiske grunner er tilsynelatende ikke noe problem for å ta utdanning for de fleste

Gjennomgående er det små forskjeller på kommunale og private barnehager. Men kommunale barnehageansatte uttrykker større behov for mer faglig kunnskap enn ansatte i private barnehager.

Få assistenter vil bli førskolelærere

Barne- og ungdomsarbeiderutdanning er i stor grad egnet for arbeid i barnehage. Omtrent halvparten av barne- og ungdomsarbeiderne kan tenke seg å ta en toårig spesialisering i barnehagearbeid på fagskolenivå.

Derimot er det en relativt liten andel assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som sier det er sannsynlig at de noen gang vil ta førskolelærerutdanning.

Dagens førskolelærerutdanning vurderes som relevant på de tradisjonelle fagoppgaver som lek, læring og omsorg. Mens den anses mindre relevant som lederutdanning.

– Videreutdanningstemaene som etterspørres, er i stor grad å utfylle det grunnleggende førskolelærerutdanningen, sier Gotvassli.

Referanse:

Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum og Sivertsen: Kompetansebehov i barnehagen (pdf), Rapport 2012:1, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og baseres seg på informasjon fra 1150 styrere og 370 eiere i barnehager fra hele landet. I drøyt 100 barnehager ble alle ansatte intervjuet. Totalt omfatter studien svar fra 2700 personer.