Mindre tidspress for småbarnsforeldrene?

Småbarnsforeldre jobber mindre nå enn for ti år siden. Politiske reformer som har tatt sikte på å få foreldrene hjem til barna ser ut til å ha vært vellykket. Særlig for å få mor hjem.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Det nye arbeidslivet»

«Det nye arbeidslivet» står på dagsordenen i Forskningsrådet.

Har småbarnsforeldre en tidsklemme, og skyldes den i så fall et tøffere arbeidsliv? Blir eldre ekskludert fra arbeidsmarkedet? Har det moderne arbeidslivet ført til større ulikhet, mindre solidaritet og mindre lojalitet? Blir lederne mer kyniske?

I de senere årene har det skjedd store endringer i arbeidslivet i Norge. Men hvordan er egentlig det moderne arbeidslivet?

- Vi mangler mye kunnskap om det. Men med det nye Program for arbeidslivsforskning har vi en rekke interessante prosjekter som skal gi oss en bred tilnærming til hvordan ulike arbeidstakergrupper opplever arbeidslivet. Særlig fokus vil det bli på inkludering og ekskludering, sier Robert Salomon, faglig leder av Forskningsrådets program om arbeidslivsforskning.

Han mener det ligger et kunnskapsgrunnlag i prosjektene og forprosjektene som er svært viktig for å utforme fremtidens reformer i arbeidslivet.

I Forskningsrådets budsjettforslag for 2005 er det foreslått et totalbudsjett på 22,5 millioner kroner til arbeidslivsforskningsprogrammet.

- Dette er en god begynnelse. Men fortsatt ligger vi langt bak både Sverige og Finland når det gjelder arbeidslivsforskning, minner Salomon om. Programmet skal avsluttes i 2011

Les mer om forskningsprogrammet.
 

Familiepolitikken på 1990-tallet har i stor grad dreid seg om å få fedrene hjem i småbarnsfasen. Statistikken viser at det har vært en viss økning i midlertidig fravær fra jobben blant småbarnsfedre. Hovedgrunnen er at svært mange benytter den «obligatoriske» fedrekvoten i fødselspermisjonen.

- Likevel er det fortsatt mor som tar hjemmeomsorgen i småbarnsfasen, og det er lite som tyder på at det har skjedd en økt likedeling av de øvrige permisjonsrettighetene. Det er først og fremst mødrene som har benyttet de utvidede permisjonsrettighetene på 1990-tallet, og forskjellen i midlertidig fravær mellom småbarnsmødre og -fedre har faktisk økt i perioden, sier forskerne Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød i Statistisk sentralbyrå.

- I en gitt uke i 2001 var nesten én av fire sysselsatte mødre midlertidig fraværende fra jobb; 44 prosent av dem med yngste barn på null - tre år, mot 38 prosent i 1991.

Mye positivt

I det store og hele ser det ut som om det har skjedd mye positivt for småbarnsforeldrene i arbeidslivet det siste tiåret, mener forskerne.

- Småbarnsforeldrene har fått flere rettigheter, men ikke mer tidspress i form av lengre arbeidstid.

Riktignok har det vært en betydelig økning i yrkesdeltaking blant småbarnsforeldrene i perioden 1991 - 2001. Stadig flere mødre jobber. Flere har heltidsarbeid, og færre arbeider på korte deltidskontrakter. På grunn av bedre permisjonsrettigheter har den faktiske arbeidstiden imidlertid ikke økt tilsvarende. For fedre har det vært mindre endringer i de formelle arbeidstidsordningene, men det har vært en klar nedgang i andelen fedre med særlig lang avtalt arbeidstid.

Statistikken gir heller ikke støtte for å hevde at småbarnsfamiliene i økende grad tar med seg arbeidet hjem.

- Hjemmearbeid utover normalarbeidstid er nokså begrenset, både blant mødre og fedre, forteller Kjeldstad og Kitterød.

Forskerne har i et forprosjekt tatt i bruk tre sentrale datakilder for å analysere endringer i mødres og fedres organisering av arbeidstiden: Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Man har sett på hvor mye mor og far jobber, når de jobber og hvor de jobber. Når de nå går i gang med hovedprosjektet i Program for arbeidslivsforskning, vil de sette familiene på parnivå i fokus.

Det er hittil gjort få analyser der foreldrenes arbeidstid og arbeidstidsordninger sees i sammenheng. Slike analyser vil gi en langt bedre forståelse av familienes tilpasninger hjemme og ute enn hva vi får ved å se på mødre og fedre hver for seg. Fedres arbeidstid og arbeidstidsordninger legger føringer på mors arbeid, og omvendt. Foreldrenes samlede arbeidstid har stor betydning for hvor mye tid paret samlet kan bruke til arbeid hjemme, for likedelingen mellom kjønnene, og for opplevelsen av tidspress og travelhet.

Tidsklemma - et middelklassefenomen?

"Ragni Hege Kitterød (t.v.) og Randi Kjeldstad. (Foto: Siw Ellen Jackobsen)"

Forskerne er forsiktige med å påstå at tidsklemma er en myte.

- Tidsklemma oppleves nok som reell for mange småbarnsfamilier, men tallene våre viser med all tydelighet at det ikke er arbeidslivet som er skyld i tidsklemma, i hvert fall ikke for foreldrene til de minste barna. Når det i mediene er skapt et bilde om økt tidspress i barnefamiliene, kan det skyldes at barnefamiliene har økte krav til engasjement på andre arenaer, tror de to forskerne. Men det kan også vise seg at det er store forskjeller mellom par, noe de vil kunne finne ut av i denne nye studien.

- Vi vet at kvinner og menn med høy utdanning jobber mest. Hvis begge foreldrene jobber full tid og vel så det, oppstår det naturligvis et tidspress. Kanskje er det slik at det er de med høy utdanning som opplever tidsklemma, og som også definerer samfunnsdebatten, og at det derfor blir skapt et inntrykk av at tidsklemma gjelder for alle småbarnsforeldre? spør de to forskerne.

- På grunn av de politiske reformene som har vært rettet inn mot småbarnsfamiliene, har forskerne til nå vært mest interessert i å studere foreldre med barn på null - tre år. I denne nye undersøkelsen vil vi i større grad også rette blikket mot foreldre med større barn. Det er kanskje her vi finner de foreldrene som virkelig opplever tidspress i arbeidslivet, sier Kjeldstad og Kitterød.

Powered by Labrador CMS