Arbeidstakere som mister jobben på grunn av nedbemanning, har en markant høyere risiko for å oppleve skilsmisse, overgang til uføretrygd og tidlig død.
Også barna blir rammet, blant annet gjennom dårligere skolekarakterer, ifølge økonomiprofessor Mari Rege.
Nedbemanning i bedrifter har størst negativ effekt på menn, blant annet som økt forekomst av skilsmisse og overgang til uføretrygd.
Ansatte i bedrifter som nedbemannet mer enn 60 prosent av sine arbeidstakere mellom 1995 og 2000, hadde 24 prosent større sannsynlighet for å være uføretrygdet i 2001 enn ansatte i bedrifter som ikke gjennomførte nedbemanning.
Sannsynligheten for å dø tidlig var 14 prosent høyere hos de som nedbemannet enn hos de andre. Dette viser en studie av sammenhengen mellom bedriftsnedbemanning og tilgangen til uføretrygd.
Gjennom prosjektet «Understanding the link between layoffs and disability pension participation» har prosjektleder Mari Rege ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå (SSB) sammenliknet alle som ble berørt av store nedbemanninger i Norge i perioden 1995 til 2000, med dem som ikke opplevde nedbemanning.
Forskerne har fulgt til sammen over 400 000 arbeidstakere over en femårsperiode. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal avsluttes i desember.
– Resultatene er ganske nedslående, og veldig oppsiktsvekkende. Det er ingen tvil om at nedbemanning kan være svært belastende, ikke bare for dem som opplever å miste jobben, men også for familiene deres.
– Vi har dannet oss et bilde av store sosiale kostnader knyttet til nedbemanning, sier Rege.
Flere skilsmisser
Forskerne konkluderer med at familieforholdene i høy grad påvirkes av endringer i arbeidssituasjonen.
– Vår studie viser at når mannen mister jobben, øker sannsynligheten for skilsmisse med elleve prosent. Barn med en far som jobber i en bedrift som legger ned, går i gjennomsnitt ned én karakter i ett fag i ungdomsskolen, sier Rege.
Hun avviser at dette skyldes overhyppighet av ansatte med samlivsproblemer hos bedrifter som må legge ned.
– Det er ikke noen høyere skilsmissefrekvens i disse bedriftene før nedleggelsen. Dette støtter antakelsen om at nedleggelse fører til skilsmisse. Vi har også testet om endringer i inntekt kan forklare forskjellene i barnas karakterer, men vi finner ikke støtte for dette i dataene, sier Rege.
Undersøkelsen viser ingen skilsmisseeffekt når bare kvinnen mister jobben, og når mor mister jobben, er det ingen tendens til at karakterene blir dårligere. Den forhøyede overgangen til uføretrygd ved nedbemanning gjelder like mye for kvinner som for menn.
Stress og depresjoner
Som forventet viser det seg at eldre arbeidstakere blir mer berørt enn yngre når de rammes av nedbemanninger.
Undersøkelsen viser imidlertid en betydelig økning i uføretilgangen blant unge arbeidstakere som jobbet i bedrifter som nedbemannet. Dette gjaldt spesielt unge arbeidstakere med lav utdanning.
UiS-professor Mari Rege
Rege finner det vanskelig å svare på hvorfor nedbemanning gir flere uføretrygdede og påvirker dødeligheten til dem som mister jobben, i så stor grad som tallmaterialet viser.
Annonse
Diagnoser knyttet til stressrelaterte sykdommer og depresjoner er imidlertid spesielt utbredt blant uføretrygdede som har opplevd nedbemanning, ifølge tallmaterialet.
– Kan det skyldes at nedbemanning faktisk går på helsa løs, eller fanger vi opp marginale arbeidstakere som allerede sliter med dårlig helse? spør Rege.
For å svare på dette må forskerne sammenlikne helsetilstanden til ansatte som har opplevd nedbemanning, med helsen til de som ikke har gjennomgått nedbemanning.
– Det kan tenkes at stress i forbindelse med nedbemanning forårsaker høyere blodtrykk og risiko for hjertesykdommer. Det kan også være at depresjoner knyttet til tapt selvfølelse og rolleidentifikasjon fører til at man tar mer risiko og lever mindre sunt. SSBs registerdata gir oss dessverre lite informasjon om helse, sier Rege. Lenker:
