Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Undersøkelsen viser at unge arbeidsledige i England er mer skeptiske til oppfølgingen enn de norske. Ryktet til den statlige sosialtjenesten er generelt dårlig.(Foto: Mia Takahara / NTB)
Unge arbeidsledige møter vidt forskjellige «NAV-systemer» i Norge og England
Mens det i Norge er aktivitetsplikt og tett oppfølging, oppleves systemet i England brutalt.
– Poenget er ikke å sammenligne systemene
i seg selv, til det er de for ulike, men å se på de unges erfaringer med dem,
sier forsker Heidi Moen Gjersøe.
I England har de ingen kommunal sosialtjeneste, men mange frivillige organisasjoner som er involvert og bistår staten og innbyggerne. Dette kalles den tredje sektor i velferdssystemet.
– I Norge har vi et statlig system, men vi har også en kommunal sosialhjelp som er særlig opptatt av å hjelpe unge arbeidsledige, forteller Moen Gjersøe.
Unge sosialhjelpsmottakere i Norge har
aktivitetsplikt. Det betyr at de møter opp på lokale NAV-kontor for å gjøre
øvelser og aktiviteter. Det skal gjøre dem bedre rustet til å delta i
arbeidslivet. Ofte får de en personlig relasjon til en eller flere av
NAV-rådgiverne.
– Det er også større rom for å utøve
skjønn i det norske systemet enn det engelske. Dermed fremstår ikke det norske
systemet like rigid som det engelske heller, forteller Moen Gjersøe.
I det engelske systemet møter de unge
arbeidsledige opp på store jobbsentre. De får sjelden noen personlig relasjon
til saksbehandlerne.
Skeptiske til de statlige tjenestene
Undersøkelsen viser at unge arbeidsledige
i England er mer skeptiske til oppfølgingen enn de norske. Ryktet til den
statlige sosialtjenesten er generelt dårlig.
– Mange unge arbeidsledige i England
unngår rett og slett arbeidsmarkedstjenesten i England om de kan, sier Moen
Gjersøe.
Der de norske NAV-rådgiverne har
spesialiserte bakgrunner og er trent i oppfølging av arbeidsledige, er det litt
mer vilkårlig hvem man møter i det engelske systemet.
Der har ikke
saksbehandlerne noen spesiell utdanning eller profesjonsbakgrunn. Mindre skjønnsutøvelse
gjør også at behandlingen blir mer rigid.
Får oppdragelse i det norske systemet
I den norske kommunale sosialtjenesten er
det innført aktivitetsplikt for unge under 30 år. Mottakerne av sosialhjelp må møte opp på et aktivitetssenter for søknadsskriving
og sosial omgang.
– De unge får sosial trening der de kan
lære hvordan de snakker og oppfører seg i en jobbsituasjon. Dette er ofte unge
folk uten mye erfaring i arbeidslivet, så det ligger mye oppdragelse i dette,
forteller Gjersøe.
Flere av de norske deltakerne i studien forteller
at forholdet til de ansatte er uformelt og vennlig. De spiser gjerne
måltider sammen med de ansatte.
Blir det for mye oppdragelse?
Selv om flere av de norske deltakerne i
undersøkelsen var positive til de ansattes tilnærming, forteller en av dem at aktivitetssenteret føles litt som å være tilbake på
skolebenken. Eller i barnehagen.
– Det er en slagside den omsorgsfulle
tilnærmingen kan ha, ved at man tråkker over noen grenser for hvor mye
oppmerksomhet man skal gi noen, sier Moen Gjersøe.
Annonse
Skillet mellom hjelper og klient viskes
litt ut. Noen i undersøkelsen uttrykte at det kunne bli for påtrengende.
– De kan føle at de blir sett på som om de
er barn. Det er mange gode intensjoner, men det er en asymmetrisk relasjon. Det gjør at det kanskje ikke er så lett å si ifra, sier Moen Gjersøe.
Hun forteller at selv om de norske
deltakerne for det meste hadde gode erfaringer, var det også noen som kunne
føle seg presset eller tvunget til å være med på aktiviteter de ikke syntes
passet for dem.
– Behovene til de unge arbeidsledige kan
være veldig forskjellige. Det er klart det er vanskelig å treffe alle, sier
Moen Gjersøe.
Brutalt i England
I England erfarer de unge at systemet kan
virke brutalt.
– Noen velger å ikke oppsøke hjelp fra det
offentlige. Derfor er de frivillige organisasjonene desto viktigere,
forteller Moen Gjersøe.
En av grunnene til at systemet kan
oppleves som brutalt, kan bunne i at Norge og England tilhører to ulike regimer for velferd.
– Ideologien i England er at staten skal
ha en mindre aktiv rolle. Her i Norge har staten en stor og aktiv rolle. Man
kan derfor rettferdiggjøre at staten griper mer inn i folks liv nettopp fordi
vi har ganske rause ordninger, sier hun.
Får heller hjelp fra frivillige
organisasjoner
I England er det et stort behov for
frivillige organisasjoner i arbeidet med å få arbeidsledige ut i jobb. De unge
arbeidsledige møter mange krav, men lite tett oppfølging for å oppfylle dem.
Her kommer det forskerne omtaler som den tredje sektoren inn i
bildet.
– De frivillige organisasjonene gir hjelp
til innbyggerne når det offentlige systemet ikke strekker til. De unge oppsøker
alternative frivillige tjenester når de ikke mottar den hjelpen de trenger fra
det offentlige.
Annonse
Disse organisasjonene hjelper de unge med
å oppfylle kravene for å motta støtte som arbeidsledige.
– De unges erfaringer med disse
organisasjonene er også langt mer positive enn til de store jobbsentrene som de
ellers forholder seg til, sier Moen Gjersøe.
De engelske mest positive til de
frivillige
Frivillige organisasjoner i England
hjelper til med å navigere i det offentlige systemet. De tilbyr dataplass og gir
råd om jobbsøking.
– Det er nok ikke så rart at de unge er
positive til møtet med den tredje sektor. De oppleves som den hjelpende
hånden i kontrast til de statlige jobbsentrene. Det er en del krav som stilles
her også, men det viser hvor viktig det er for de unge hvordan de blir møtt,
sier Moen Gjersøe.
Hun mener det er viktig at
velferdstjenestene ikke støter de unge fra seg.
– Det er en lærdom vi må ta til oss. Systemene kan fort støte de unge fra seg hvis man ikke tar dem imot på en
ordentlig måte, sier hun.
Forskere fra Norge og England har
sammenlignet unges erfaringer med de ulike NAV-systemene. De har intervjuet
unge arbeidsledige under 30 år om deres forhold til det engelske statlige
systemet og den norske kommunale sosialtjenesten