Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
For en kaptein om bord i et skip kan det å overlate en så sentral oppgave som navigering til en datamaskin, oppleves som å bli fratatt kontroll og myndighet.(Foto: Kardasov Films / Shutterstock / NTB)
Selvkjørende skip? Sjøfolk tviler på sikkerheten
De har høy tillit til autopiloten om bord, men offiserer på skipsbroen tror ikke at selvkjørende skip vil gjøre skipsfarten tryggere.
Jo høyere yrkesstolthet sjøfolkene har, jo mindre tillit har de til at automatisering øker sikkerheten til sjøs, viser en studie.
Sjøfartsyrket er blant verdens eldste yrker. Dagens skipsfart bygger på lange og stolte tradisjoner. Yrkesstoltheten sitter ofte i ryggmargen hos sjøfolk. For mange er jobben mer en livsstil.
Nye teknologier vil skape store omveltninger i arbeidet til offiserene som har det øverste ansvaret om bord i norske fartøy.
Stipendiat Asbjørn Lein Aalberg ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, står bak det som trolig er den største internasjonale undersøkelsen på dette feltet hittil.(Foto: NTNU)
Sterk tvil rundt sikkerhet
– Sjøfolk stoler på automatiserte systemer som allerede finnes om bord, som for eksempel avanserte autopiloter. De har imidlertid sterk skepsis, nærmest mistillit, til at økt automatisering og autonome, eller selvkjørende skip vil bidra positivt til sikkerhet.
Det sier forsker Asbjørn Lein Aalberg ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Sintef Digital.
Han har kartlagt sammenhengen mellom yrkesstolthet hos sjøoffiserer og holdningene de har til automatisering og selvkjørende skip.
Forskningen er gjort i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og Safetec.
Vil forstå hva skepsisen skyldes
Over 8.000 norske sjøfolk deltok i spørreundersøkelsen fra 2023. Dette er trolig den største undersøkelsen på dette feltet så langt, også internasjonalt.
Etter hvert må samfunnet akseptere å bruke for eksempel passasjerferger med liten eller ingen besetning. For at alt skal skje mest mulig sikkert, trengs medarbeidere med kunnskap til å kontrollere og overvåke automatikken, ifølge Aalberg.
– Skal vi komme dit, er det viktig å forstå hva som ligger bak sjøfolkenes skepsis. Vi trenger engasjementet, viljen og interessen deres. Slik kan teknologien og systemene som utvikles, bli gode nok, sier forskeren.
Få kvinner i utvalget
Aalberg har sett nærmere på svarene til kapteiner og de som navigerer om bord. Samlet teller denne gruppen 1.789 norske og 227 internasjonale bro-offiserer i alle aldre. Deltakerne har alt fra 0 til mer enn 26 års fartstid.
Blant norske sjøfolk utgjør kvinnene bare 11 prosent. I denne undersøkelsen utgjør de bare 2,4 prosent av de som deltok.
– Dette speiler nok at det er enda færre kvinner blant de som jobber på skipsbroen, sier Aalberg.
Sjøfolkene ble blant annet spurt om:
Forholdet sitt til automatisering av arbeidsoppgaver.
Tillit til selvkjørende teknologi.
Engasjement og stolthet for eget yrke.
Egen ledelses arbeid for å håndtere sikkerhet.
Annonse
Sjøfolk med ekstrem pliktfølelse
Aalberg forteller at sjøfolk er svært stolte av jobben sin. De viser det han vil kalle, en nokså ekstrem pliktfølelse for eget yrke.
– Stoltheten kan kanskje føre til ekstra mistillit i møte med radikale endringer. Det er nemlig slik at de med høyest yrkesstolthet er mest skeptiske til teknologiutviklingen, sier forskeren.
Et annet funn, som han synes er nokså alarmerende, er dette: Blant sjøoffiserene med høyest yrkesstolthet, er det de yngre som har minst tro på autonomi.
– Kanskje de føler de har mer å miste – når de ser for seg sin fremtidige karriere? spør Aalberg.
Et av verdens eldste yrker
Det finnes lite forskning på dette området. Aalberg sier vi foreløpig vet for lite om hvorfor sjøfolkene uttrykker så sterk mistillit.
En grunn til dette er at det foreløpig ikke finnes så mange selvkjørende skip. Det er mest en «snakkis».
Det er derfor viktig å understreke at synspunktene kan være basert på rykter, litt vage inntrykk og forestillinger om hva endringene betyr.
Det er også gjerne slik at autonome fartøy fremsnakkes av aktører som til dels er for nykommere å regne i den maritime næringen. Dette kan vekke usikkerhet hos sjøfolkene, både om motiver og hensikter, heter det i undersøkelsen.
– Til tross for at det virker å være et stort behov for sjøfolk fremover, kan det hende at noen er redde for å miste jobben. Men jeg tror at skepsisen handler mer om at arbeidets art endrer seg. Det vil for eksempel være usikkert for kapteinen om stillingens selvstendighet faller bort.
– Vi må ikke glemme at sjøfartsyrket har en svært lang tradisjon med seg. Kapteinens myndighet og kontroll har stått sterkt, sier Asbjørn Lein Aalberg.
Annonse
Forsker Asbjørn Lein Aalberg håper myndighetene kan bruke resultatene fra forskningen til dialog med rederier og leverandører av teknologi. Disse bør inkludere sjøfolk når de utvikler nye konsepter og teknologiske løsninger, mener han.(Foto: SFI MOVE)
Profesjonelt skjønn
Forskeren har også intervjuet 31 norske sjøfolk om bord i høyt automatiserte norske passasjerferger. Han har spurt om deres tillit til avanserte automatiserte systemer om bord.
Denne studien gir noen hint om hva som skal til for at sjøfolkene skal stole på avansert teknologi.
Det går blant annet på at de ikke stoler på maskinenes evne til å utvise ekte «sjømannskap» og utøve profesjonelt skjønn i trafikken. De tror heller ikke at de vil håndtere nøds- og beredskapssituasjoner godt nok.
Alt i alt mener de at mennesker er best skikket til å ta helhetlige avgjørelser.
– Grunnen til at de tross dette stoler på autopiloter og lignende, er at de selv har kontroll og mulighet til å velge å slå av og på når de selv anser det som nyttig, sier Asbjørn Lein Aalberg.
Alle de spurte var imidlertid skeptiske til de forestående omveltningene. De kjente uro for at økt selvkjøring skal ut over sikkerheten til sjøs.
Autopilot er greit, autonomi er ugreit
Studiene viser at sjøfolkene trekker et klart skille mellom hvordan de ser på henholdsvis automatisering og autonomi. Det første innebærer at maskiner overtar noen av arbeidsoppgavene deres. Det andre betyr, i ytterste fall, ubemannede skip.
Asbjørn Lein Aalberg nyanserer utviklingen.
– Mange forskere sier nå at mennesket kommer til å ha en avgjørende rolle i samarbeidet mellom menneske og automatisering, også med autonome skip. Tidligere var det mer snakk om å fjerne folk, for å sette det på spissen, sier forskeren.
Sjøfolk må tas med på råd
Annonse
Han håper myndighetene kan bruke resultatene fra forskningen til dialog med rederier og leverandører av teknologi. Han sier de bør inkludere sjøfolk når de utvikler nye konsepter og teknologiske løsninger.
– De må lage og snakke om nyvinninger på en slik måte at det vekker interesse i stedet for skepsis, sier han.
Han mener også at prosjekter som handler om teknologiutvikling, bør spre reelle resultater fra uttesting åpent for å nyansere det som oppleves som glansbilder for sjøfolkene.
– Vi vet også at sjøfolkene opparbeider seg tillit til avansert teknologi gjennom å få prøve den selv. Det holder ikke med festtaler eller til og med kolleger som snakker om systemene. De vil prøve de selv og se om automatikken gjør de valgene som de ville ha gjort selv. Så da bør man kanskje legge opp utviklingsprosessen deretter, sier Asbjørn Lein Aalberg.
