Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Språket er et fantastisk verktøy som gir oss muligheten å formidle det vi ønsker sier Janne von Koss Torkildsen.
– Språket er et fantastisk verktøy som gir oss muligheten å formidle det vi ønsker sier Janne von Koss Torkildsen.

Språk-app kan berike ordforrådet til barn

Å kunne mange ord er avgjørende for å lykkes i skolen og for mulighetene barna får senere i livet.

Den nye språk-appen Kaptein Morf har dokumenterte langtidseffekter på språkutviklingen.

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, er opptatt av at alle barn skal få den støtten de trenger til å utvikle et godt ordforråd.

Hun har ledet forskerteamet som har utviklet appen. Målet er at den skal styrke ordforrådet hos barn i småskolen.

Ord er makt

Forskeren forklarer at språket er et fantastisk verktøy som gir oss muligheten å formidle det vi ønsker, både muntlig og skriftlig. Jo større ordforråd vi har, desto mer nyansert og presist kan vi uttrykke oss.

Gode språkkunnskaper er viktig for å mestre fagene i skolen og senere for å mestre oppgaver i arbeidslivet.

Et godt ordforråd er spesielt viktig for å forstå det vi leser, fordi skriftspråket inneholder flere vanskelige ord enn det muntlige språket.

Hva betyr alle ordene?

Lesing handler om effektivt å koble bokstaver til lyder, noe de fleste barn lærer raskt i løpet av de første skoleårene.

Å forstå tekstene fullt ut er derimot vanskelig for mange, særlig fra tredje trinn og oppover. Her spiller ordforrådet en nøkkelrolle.

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Allerede fra småbarnsalderen spiller ordene er viktig rolle i våre relasjoner. Å kunne mange ord har betydning for vår sosiale kompetanse.

Vi har alle opplevd å ha blitt misforstått eller å ha «ordet på tunga», uten å huske det, slik at vi blir hindret i å dele det budskapet vi ønsker med andre.

Morfologi er nøkkelen til et stort ordforråd

Kaptein Morf handler om de minste betydningsbærende enhetene i språket, de såkalte morfemene. Eksempler på morfemer er gjen- i «gjenbruk» og –bar i «brennbar».

– Disse små byggesteinene i språket gir elevene fleksibel kunnskap som kan brukes i mange nye ord, forklarer Torkildsen.

Hvis eleven vet både at «gjen-» er en egen del av et ord og dessuten vet hva det betyr, vil det bli lettere å forstå nye ord med dette morfemet, for eksempel «gjenskape» eller «gjenåpning».

Det blir lettere å lese lange ord, fordi eleven kan dele dem opp i meningsfulle deler.

Norsk har mange lange ord som består av flere morfemer, som for eksempel «gjenbrukbarhet». Disse blir lettere å håndtere hvis eleven har morfologisk kunnskap.

– Det finnes flere apper for norsk som fokuserer på evnen til å koble bokstaver med lyder, men så vidt vi vet er det ingen apper som fokuserer på morfologi.

Torkildsen mener at morfologisk kunnskap kan gi elevene et redskap for å håndtere deler av språket.

– Dette er særlig viktig for barn i skolealder, da det viser seg at de fleste nye ordene barn møter i denne aldere, består av flere morfemer, sier Torkildsen.

Morfologisk kunnskap er nøkkelen til mange nye ord.
Morfologisk kunnskap er nøkkelen til mange nye ord.

Systematisk språktrening i klasserommet

Torkildsen og hennes forskerteam ville se om systematisk morfemtrening kunne øke ordforrådet over tid, slik at effektene ble varige.

Tanken bak Kaptein Morf er at trening på morfemer vil styrke ordforrådet til elevene betraktelig mer, sammenlignet med kun å fokusere på enkeltord.

Forskerne utviklet appen i samarbeid med labingeniørene ved Engagelab.

  • Kaptein Morf er tilgjengelig for iPad.
  • Appen inneholder 40 øvingsøkter á cirka 15 minutter med 12 ulike oppgavetyper.
  • Eleven får trene på ordforståelse, ordbygging og skriving.

Utprøvingen foregikk på andre trinn ved 12 skoler, fordelt på tre kommuner.

717 andreklassinger ble tilfeldig fordelt til enten til å jobbe med Kaptein Morf eller en matematikk-app i åtte uker. Elevene jobbet selvstendig med appene, og lærernes rolle var å gi teknisk støtte og motivere elevene i arbeidet.

De ulike oppgavetypene var nøye valgt ut inn i minste detalj av forskerne.

Forstår et helt system

Skal elevene for eksempel lære å skille ut morfemet «gjen» som en egen bestanddel med betydning, holder det ikke at de jobber med ett eller to ord som inneholder dette morfemet, for da vil de kun lære seg enkeltordene.

Hvis elevene øver med 24 ord med «gjen» vil de gå over fra å huske enkeltord til å se og huske mønstre. De vil dermed kjenne ordformen «gjen» og forstå hva betydningen til ord med «gjen» har til felles.

– De tilegner seg en type abstrakt og fleksibel kunnskap som de vil ha nytte av når de møter nye ord de ikke har hørt før, sier professoren.

I appen har forskerne derfor valgt å bruke minst 24 ord med hvert morfem. På kort tid får barna dermed erfaring med en rekke ulike ord som har et felles morfem.

Elevene ble testet på ordkunnskap, samt lese- og staveferdigheter før og etter treningen.

Språk-appen Kaptein Morf er utviklet av forskere ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO og er tilgjengelig for alle skoler i Norge.
Språk-appen Kaptein Morf er utviklet av forskere ved Institutt for spesialpedagogikk på UiO og er tilgjengelig for alle skoler i Norge.

Dokumenterte langtidseffekter

Da forskerne testet elevene etter åtte ukers trening med appen, så de direkte effekter på både ordkunnskap, altså evnen til å forklare og forstå ord som besto av flere morfemer, samt lesing og staving av denne typen ord.

– Vi var veldig glade for å se at app-arbeidet hadde effekt, ikke bare på de ordene som barna møtte i appen, men også nye ord som inneholdt de trente morfemene, sier hun.

Tidligere studier av språktrening viser at slike overføringseffekter til utrente ord er svært vanskelige å oppnå. Torkildsen tror at den systematiske variasjonen, altså at de brukte 24 ulike ord med hvert morfem, er grunnen til at de fikk overføringseffekter til ord som elevene ikke hadde møtt i appen.

Barna husket kunnskapen lenge

Forskerne var fornøyde med å se at effektene av app-arbeidet varte over tid.

– Effektene på ordkunnskap var omtrent like sterke ved oppfølgingsundersøkelsen i tredje klasse som de var like etter treningen i andre klasse.

Svært få studier internasjonalt har undersøkt langtidseffekter av språklige tiltak. Blant de studiene som har studert effekter over tid, finner at mye forsvinner ganske raskt etter at tiltaket er avsluttet.

En annen grunn til at effektene på ordkunnskap varte, kan være at elevene i liten grad tilegner seg denne typen ordkunnskap gjennom den vanlige undervisningen på skolen.

Ikke all kunnskap varte i like stor grad. For lesing og staving, og særlig for de ordene barna ikke var eksponert for i appen, ble effekten mindre fra andre til tredje trinn.

Dette kan ha sammenheng med at kontrollgruppen tok igjen den gruppen som hadde jobbet med kaptein Morf på lese og staveferdigheter fordi skolen har stort fokus på tilegnelse av disse ferdighetene.

Like stort utbytte for alle

Forskerne undersøkte også om det var noen spesielle elevgrupper som hadde mer utbytte av appen enn andre, for eksempel elever med mindre ordforråd eller de som strevde med lesing.

De kartla elevenes kunnskap med både språklige og ikke språklige oppgaver før studien startet.

Resultatene viste imidlertid at elevene hadde omtrent like mye framgang fra sitt individuelle utgangspunkt, uavhengig av kunnskapen de hadde i starten.

– Jeg tror dette kan ha å gjøre med at elevene møtte mange ord av ulik vanskelighetsgrad, slik at det var noe på passe nivå for de fleste. Det er dessuten lite fokus på morfologi i undervisningen på skolen, så for de fleste elevene var nok dette en ny måte å se språket på, sier Torkildsen.

Appen er selvinstruerende

Torkildsen og hennes team hadde som mål å utvikle et treningsopplegg som kunne brukes av barna selv, uten særlige instruksjoner.

De hevder at dette derfor er lett å skalere opp til å kunne brukes av mange skoler og klasser eller til og med hjemme, fordi appen er selvinstruerende.

Torkildsen tror likevel at barn vil lære enda mer dersom en voksen er med og snakker med barnet om de ulike oppgavene.

– Nå som vi vet at denne appen styrker elevenes ordkunnskap, ønsker vi å bruke den videre i nye prosjekter. Blant annet ønsker vi å bygge en samarbeidsmodul i appen som gjør det mulig å studere effektene av ulike samarbeidsformer på språklæring, sier hun.

Forskningsprosjektet

The Vocabulary Learning Challenge (VLC) er finansiert av Forskningsrådet. I tillegg til å utvikle Kaptein Morf, har forskerne studert effektene av å arbeide med appen på ordkunnskap, lesing og staving i en randomisert kontrollert studie.

Det er tre stipendiatstillinger knyttet til Kaptein Morf.

I tillegg er Janne von Koss Torkildsen samarbeidspartner i et stort svensk forskningsprosjekt som skal utvikle en versjon av Kaptein Morf for svensk og undersøke effekter av appen for svenske elever.

Referanse:

Janne von Koss Torkildsen mfl.: App-Based Morphological Training Produces Lasting Effects on Word Knowledge in Primary School Children: A Randomized Controlled Trial. Journal of Educational Psychology, 2021. Doi.org/10.1037/edu0000688

Hva er en randomisert kontrollert studie?

  • En randomisert kontrollert studie er en vitenskapelig metode for å undersøke effekten av et tiltak eller en behandling.
  • Deltakerne velges ut tilfeldig til en tiltaksgruppe og kontrollgruppe. Siden inndelingen i grupper er tilfeldig, sikrer man at det ikke er noen systematiske forskjeller mellom gruppene før tiltaket starter.
  • Man kartlegger ferdigheter både før og etter tiltaket, og undersøker om tiltaksgruppen har større framgang enn kontrollgruppen.
Powered by Labrador CMS