I jungelen i Peru bor det to typer tamariner. Tyske og brasilianske forskere har fulgt dem tett i mer enn 20 år.

Apene spiser frukt fra trær og bæsjer ut frøene på sin vei.

Det gjør de også i skogsområder som har blitt ødelagt av mennesker.

Kan apene lege skogen?

Spiser frukt i den nye skogen

En del av skogen ble hogget ned i 1990 for å gi plass til gressende bøfler. Siden 2000 har den fått vokse i fred.

Sakte, men sikkert ble vegetasjonen tettere. Det fristet apene.

De bor i en skog full av store trær som er gode å sove i. Men når de leter etter mat, tar de gjerne turen til den nye skogen noen hundre meter unna.

Det har de i økende grad gjort siden bøflene forsvant, og de tilbringer mer tid der etter hvert som skogen kommer tilbake.

Særlig etter tørkeperioder. Da er det mer frukt i åpent terreng enn i tett skog fordi trærne klarer seg bedre der.

Apene spiste i løpet av årene frukt fra 31 ulike planter i den nye skogen. Det ble stadig større variasjon i matfatet idet skogen vokste til.

Frakter frø i magen

Apene kan selv ha bidratt til at skogen ble tettere ved å frakte frø fra trær inn i området.

I ett år fulgte forskerne frøenes vei. De studerte bæsjen til apene.

Ett av ti frø i avføringen kom fra apenes boområde i den gamle skogen.

Hvert tredje av disse frøene spiret og overlevde det første året.

Sju av åtte plantetyper fantes bare ferdig utvokst i den gamle skogen. Det fikk forskerne til å mistenke at de stammet derfra.

Les også

Mennesker har tuklet med regnskogen i minst 45 000 år

Foreldre-trærne står et annet sted

De så nærmere på ett av de tropiske trærne, Parkia panurensis. Frøene til dette treet er det nemlig bare tamariner som sprer i dette området, så forskerne kan være rimelig sikre på at om et slikt tre finnes i den nye skogen, er det apene som har gjort jobben med å frakte frøet dit.

Genstudier av spirene viste hvem som sannsynligvis var foreldrene til disse unge trærne. Opphavet til halvparten sto i nabolaget til apene.

Etter hvert som skogen vokste fram, ble plantene som apene spiste av i det nye området større og var oftere av lokal avstamming.

Jo mer tid apene tilbrakte i den nye skogen, desto flere frø bæsjet de ut der.

Dermed bidrar de til et mer variert utvalg planter i skogen, mener forskerne.

Hadde aldri trodd at skogen skulle komme seg

Også i Afrika hjelper aper trær med å spre frøene sine.

Men kan apene redde regnskogen? Forskerne tror i hvert fall at de kan spille en viktig rolle når vi mennesker trekker oss ut og lar skogen vokse fram igjen.

De kom uventet på sporet av sammenhengen mellom apenes ferd og framveksten av nye trær. Dette var ikke noe de tenkte på da de startet forskningsprosjektet for 25 år siden.

– På den tida hadde vi aldri trodd at skogen i hogstområdet noensinne skulle komme seg igjen, sier forsker Eckhard W. Heymann i en pressemelding fra det tyske primatsenteret.

Referanse:

Eckhard W. Heymann mfl: Small Neotropical primates promote the natural regeneration of anthropogenically disturbed areas. Scientific Reports, vol. 9, 25. juli 2019. Doi: 10356.

Les også

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?