Da gulfeber begynte å spre seg i Brasil i 2016, førte det til rundt 750 dødsfall blant mennesker. Men feberen gikk også hardt utover de sårbare løvetamarinene. En tredel av de små, vakre silkeapene døde – de fleste bare i løpet av noen få måneder.

For å unngå en lignende tragedie, har forskere i Brasil tilpasset gulfebervaksine for de utrydningstruede apene. Siden 2021 har de gjennomført en banebrytende vaksinasjonskampanje.

– Det å vaksinere ville dyr for dyrenes egen skyld og ikke for å beskytte mennesker, er nytt, sier Luís Paulo Ferraz, president for den ideelle organisasjonen Golden Lion Tamarin Association.

LES OGSÅ

Det finnes bare to stumpneshorn igjen. Slik vil forskerne redde arten

300 aper vaksinert

I et lite laboratorium i Brasils atlanterhavsskog ligger fire små, gylne aper bedøvet på benken mens veterinærer skånsomt skyver en nål under den tynne huden på magen til hvert av dyrene.

Neste morgen bringer biolog Andréia Martins dem nøyaktig til det stedet der de ble fanget.

Når hun åpner burene, fyker apene ut, hopper opp i tær og busker og finner fram til familiene sine mens de skravler støyende og forsvinner inn i regnskogen.

Over 300 tamariner har til nå fått den livreddende sprøyten. Det er første gang man gjør en slik innsats for ville dyr i Brasil – og det er også en av de første i hele verden. Kampanjen reiser viktige spørsmål om hvor langt man skal gå for å redde en art fra utryddelse.

Metoden diskuteres

I forskerkretser har den gjengse oppfatningen vært at man ikke skal gripe inn i naturen. Men i en tid da hvert hjørne av kloden er berørt av menneskelig påvirkning – fra smeltende isfjell, oppstykkede skoger til plastfylte hav – etterlyser en ny generasjon av forskere og miljøvernere i økende grad mer inngripende handling for å redde ville dyr og økosystemer.

– Det er mange som mener at vi ikke skal røre naturen, at vi ikke skal endre noe. Men egentlig er det ingen uberørte naturlige habitater igjen, sier Tony Goldberg, økolog og veterinær ved University of Wisconsin-Madison.

Han støtter vaksinering av dyr når det er trygt og praktisk.

– Stadig flere er i ferd med å våkne opp og ser omfanget av problemene – og innser at vi må gjøre noe, sier han.

– Hva er alternativet?

Carlos R. Ruiz-Miranda, bevaringsbiolog ved universitetet UENF nord for Rio de Janeiro, er blant forskerne som har jobbet i mer enn tre tiår for å beskytte tamarinene. To ganger har han deltatt i aksjoner for å redde dem fra utryddelse.

Han mener nå at vaksinasjon er det eneste alternativet som er igjen:

– Er det for ekstremt? Men hva er alternativet, spør han.

– Vi må gripe inn for å sikre dyrelivet, mener Ruiz-Miranda.

Epidemier sprer seg raskere

Virus har alltid eksistert i naturen. Men menneskelige aktiviteter har dramatisk endret forholdene og måten virus sprer seg på i dyrelivet. Epidemier spres raskere enn noen gang, og de flytter seg over hav og landegrenser.

Arter som allerede er redusert på grunn av tap av habitat og andre trusler, har større risiko for å bli utryddet av sykdomsutbrudd.

– Menneskelig aktivitet fører klart til økt sykdomsspredning i ikke-menneskelige populasjoner, sier Jeff Sebo, miljøforsker ved New York University, som ikke er engasjert i Brasil-prosjektet.

Men det er også farer og store utfordringer ved å gripe inn. Det kan være vanskelig å bestemme hvilke arter som skal plukkes ut, det kan være vanskelig å få nok ressurser, og det kan få uante konsekvenser.

Mens løvetamariner er bitte små – de veier mindre enn én kilo – og ganske enkelt kan lokkes inn i bur, er det vanskeligere å håndtere store rovdyr.

Komplisert med tigre

– Det er ekstremt vanskelig å fange ville tigre for å vaksinere dem, understreker Dale Miquelle.

Han leder det globale tigerprogrammet ved den ideelle ikke-statlige organisasjonen Wildlife Conservation Society.

Likevel anbefaler organisasjonen hans å vaksinere små og svært sårbare populasjoner av tigre – noe ingen hittil har forsøkt seg på.

Klamydia-vaksine til koalaer

I Australia har forskere søkt om tillatelse til å starte et feltforsøk med å vaksinere ville koalaer mot klamydia, som infiserer opptil 80 prosent av dyrene i enkelte populasjoner. Sykdommen forårsaker død og senker også fruktbarheten. Men å fange koalaer, byr på problemer.

– Å fange koalaer er veldig stressende for dyrene, forklarer Samuel Phillips, biolog ved Australias University of the Sunshine Coast.

– Det er en vanskelig balansegang mellom å stresse dem og å prøve å hjelpe dem, sier han.

Men i økende grad mener han at tap av leveområder og andre dramatiske miljøendringer gjør tilværelsen til mange dyrearter så vanskelig at man må gripe inn for å hjelpe dem til å overleve.

– Mange arter er nå på et kritisk punkt, vi har ikke andre alternativer enn å forsøke å hjelpe dem, mener han.

Hva er konsekvensene?

Biolog og primatolog Jacob Negrey ved Wake Forest University School of Medicine er stadig kritisk.

– Hva er de utilsiktede konsekvensene av vaksinasjon? Man kan ikke alltid være sikker, sier Negrey, som mener det vil være vanskelig å ha god nok kontroll.

James Dietz, biolog og president for den USA-baserte ideelle organisasjonen Save the Golden Lion Tamarins, var først motstander av vaksinasjonskampanjen i Brasil.

– Når man plukker ut noen ville dyr for å vaksinere dem mot en sykdom, kan vi potensielt påvirke den naturlige seleksjonen over tid. Vi gir dem en fordel sammenlignet med andre ikke-vaksinerte dyr.

– Men jeg overvant tvilen da jeg innså omfanget av dødeligheten blant tamarinene.

– Jeg er nå veldig fornøyd med valget vi tok, konkluderer han.

LES OGSÅ

Forskere frykter utryddelsesbølge på Madagaskar