Den 33 år gamle Najin og hennes 22 år gamle datter Fatu er de to siste av sin art. Nærmere bestemt arten nordlig hvitt neshorn, eller nordlig stumpneshorn. De bor i Ol Pejeta Conservancy i Kenya.

Den siste hannen, Sudan, døde i 2018.

Forskerne har likevel ikke gitt opp håpet om å redde denne neshornarten. De jobber med flere mulige løsninger.

i 2019 lyktes det for eksempel å hente ut levende eggceller fra Najin og Fatu. Forskerne hadde også frosset ned sæd fra de siste hannene før de døde. Egg og sæd er brukt til å lage 22 embryoer som kan bli til neshornfoster.

Men verken Najin eller Fatu er i stand til å bære fram unger. Embryoene ligger foreløpig nedfrosset i påvente av at det kan bli mulig å bruke hunner av en beslektet art – sørlig stumpneshorn – som surrogatmødre.

les også

Dyrebestander har gått ned med 69 prosent i snitt, men hva betyr det?

Lage eggceller og sædceller av vanlig vev

I mellomtida jobber forskerne fra det internasjonale forskningsprosjektet BioRescue med flere teknikker som kan brukes i kampen om å redde arten som i dag vakler på utryddelsens rand.

Dette handler om metoder for å skaffe flere befruktede egg. Ikke bare et større antall egg, men også egg med mer variert genmateriale.

Najin, Fatu og de siste avdøde hannene er nært i slekt. Det gjør at avkom fra disse dyra risikerer å få dårlig helse på grunn av innavl. Dermed gjelder det altså å få tak i materiale fra flest mulig dyr.

Dette prøver et team av forskere å gjøre ved å forvandle celler fra vanlig vev til eggceller og sædceller. Det finnes en bevart vev fra noen flere neshorn. Hvis det er mulig å lage kjønnsceller av dette vevet, vil forskere til sammen kunne lage ulike kombinasjoner av gener fra 12 neshorn.

Nylig meldte BioRescue at de har nådd en ny milepæl i arbeidet med å få dette til.

Nesten kjønnsceller

Det er et samarbeid mellom BioRescue og den japanske forskeren Katsuhiko Hayashi og hans kollegaer som står for det nye skrittet. Arbeidet bygger på forskningen japanerne tidligere har gjort på mus.

I 2016 kom en studie som viste at Hayashi og kollegaene hadde klart å lage sædceller og eggceller av hudceller fra mus. Fra disse hadde forskerne lagd befruktede egg som vokste til levende, friske musunger.

Og nå har de altså kommet et viktig skritt på veien mot å gjøre det samme med neshorn.

Hayashi og co har brukt bevart hudvev fra Fatus tante Nabire, som døde i 2015. Forskerne har nå klart å få celler fra dette vevet til å bli til et forstadium til sædceller og eggceller.

Ifølge forskerne er dette den første gangen noen har lagd slike celler fra store, utryddingstruede pattedyr.

Men de er ikke helt i mål enda. Veien fra slike forløpere til modne egg- og sædceller er lang og vanskelig.

Vanskelig modning

For at cellene skal modne, må de få de riktige kjemiske signalene fra omgivelsene. I 2016, da forskerne lagde mus av hudceller, satte de forløperne til kjønnsceller inn i gonadene til mus.

Gonader er kjertlene som lager kjønnsceller – altså eggceller eller sædceller. Inni dem finnes nettopp et kjemisk miljø som sørger for at forløperne blir til modne kjønnsceller.

I årene etter det har forskerne klart å dyrke gonadevev fra musestamceller, og brukt dette for å lage dette viktige kjemiske miljøet. I teorien skal dette også gå an for neshorn, skriver Hayashi og kollegaene i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Men foreløpig er dette altså bare en gjetning.

Og selv om forskerne klarer å lage modne kjønnsceller, vet vi fortsatt ikke om embryoer av nordlig stumpneshorn kan vokse fram i livmoren til sørlige stumpneshorn.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid før vi vet om det lar seg gjøre å redde den snart utdødde neshornarten.

Referanse:

M. Hayashi m. fl., Robust induction of primordial germ cells of white rhinoceros on the brink of extinction, Science Adcvances, desember 2022. Sammendrag.

les også

Tidlige mennesker jaktet på de største dyra først

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?