Muselemuren Microcebus rufus er en av lemurene på Madagaskar som er truet av utryddelse.
Muselemuren Microcebus rufus er en av lemurene på Madagaskar som er truet av utryddelse.

Forskere frykter utryddelsesbølge på Madagaskar

Over 120 pattedyr på øya er truet av utryddelse. Hvis de forsvinner, vil det ta 23 millioner år med evolusjon for å gjøre opp for det, ifølge studie.

Madagaskar har et unikt dyre- og planteliv.

Øya, som er den fjerde største i verden, løsrev seg fra Afrika og det indiske subkontinentet for mange millioner år siden.

Livet på øya har derfor utviklet seg i isolasjon. 90 prosent av artene finnes ikke andre steder i verden.

Madagaskar har fremdeles stort naturmangfold, men mange dyr risikerer å forsvinne.

Blant pattedyrene er over halvparten av artene truet av utryddelse, slik som det katteaktige dyret fossa, ringhale-lemur og det myteomspunnede nattdyret aye-aye, også kalt fingerdyr.

Ringhale-lemur er den mest kjente lemurarten. Leveområdene deres er blitt sterkt fragmentert, og det er antatt at populasjonen har falt med 50 prosent på tre generasjoner, ifølge den internasjonale rødlista.
Ringhale-lemur er den mest kjente lemurarten. Leveområdene deres er blitt sterkt fragmentert, og det er antatt at populasjonen har falt med 50 prosent på tre generasjoner, ifølge den internasjonale rødlista.

Millioner av år

Forskere fra Nederland, USA og Madagaskar ville finne ut hvor mye mennesker har forstyrret det naturlige mangfoldet av dyr på Madagaskar og hva som står på spill.

De beregnet hvor lang tid det vil ta for evolusjonen å gjøre opp for pattedyr som allerede har gått tapt og dersom arter som er truet i dag dør ut.

Dette er en måte å måle menneskelig påvirkning på som tidligere er brukt på andre økosystemer.

Forskerne fant ut at dersom dagens truede pattedyr på Madagaskar dør ut, vil det ta millioner på millioner år med evolusjon før mangfoldet gjenopprettes.

Fossa er det største rovdyret på Madagaskar. Den er sårbar for å bli utryddet.
Fossa er det største rovdyret på Madagaskar. Den er sårbar for å bli utryddet.

Store dyr utryddet fra før

Siden mennesker kom til Madagaskar for rundt 2.500 år siden, er 30 pattedyr utryddet.

Da forsvant de største dyrene, noe som er et mønster mange steder i verden etter mennesker dukker opp. Andre årsaker, som klimaendringer, kan også ha bidratt til utryddelsene.

Kjempelemur på størrelse med en gorilla, elefantfugler som kunne bli tre meter høye, dvergflodhester og andre dyr forsvant.

Forskerne fokuserte på pattedyr. Av 30 pattedyr som er utryddet de siste par tusen årene, er 16 av utryddelsene knyttet til mennesker, fire har en naturlig forklaring, mens for resten er det usikkert.

Forskerne kom fram til at det vil ta rundt tre millioner år med evolusjon før samme antall dyr har utviklet seg igjen.

Dersom dagens truede pattedyr også dør ut, forverres bildet kraftig.

Silkesifakaen er en av verdens mest utrydningstruede arter. De lever på Madagaskar, og det finnes bare cirka 250 av dem igjen, ifølge den internasjonale rødlista.
Silkesifakaen er en av verdens mest utrydningstruede arter. De lever på Madagaskar, og det finnes bare cirka 250 av dem igjen, ifølge den internasjonale rødlista.

Frykter utryddelsesbølge

Det er registrert 219 arter av pattedyr på Madagaskar i dag, av dem er 120 utrydningstruet.

Antallet har økt siden 2010, da var 56 pattedyr truet. Økningen skyldes delvis bedre informasjon og delvis at det går dårligere for en del arter.

Forskerne beregnet at dersom de truede artene dør ut, vil det ta hele 23 millioner år å få tilbake mangfoldet. De samme artene vil imidlertid aldri komme tilbake.

«Resultatene våre tyder på at en utryddelsesbølge med dyp evolusjonær påvirkning er nært forestående på Madagaskar med mindre det blir iverksatt umiddelbare bevaringstiltak», skriver forskerne.

Kan gå raskt

Det haster å bedre situasjonen for ville dyr på Madagaskar, mener forskerne.

– Mange av disse artene kan bli utryddet i løpet av de neste 10 eller 20 årene. De kan ikke vente mye lenger. Du kan raskt nå et punkt hvor en art ikke er levedyktig lenger. Hovedbudskapet er at biologisk mangfold ikke kommer til å gjenopprettes raskt, sier Luis Valente som ledet studien til The Guardian.

Han er forsker ved Naturalis Biodiversity Center in Leiden i Nederland.

Hvis pattedyrene blir borte, vil det trolig også gå dårligere med planter og insekter som er avhengige av dem.

– Det er en kaskade-effekt. Å miste disse pattedyrene vil sannsynligvis føre til et bredere sammenbrudd av økosystemet. Totalt vil det sannsynligvis stå mer enn 23 millioner år på spill.

Grandidier’s Vontsira er et truet lite rovdyr som lever i et lite område på Madagaskar.
Grandidier’s Vontsira er et truet lite rovdyr som lever i et lite område på Madagaskar.

Mange typer lemurer

Blant pattedyrene som er truet, er de fleste lemurer.

Dette er en gruppe primater som bare finnes på Madagaskar. De har utviklet seg i isolasjon på øya i 65 millioner år. Det er en variert gjeng som har tilpasset seg forskjellige miljøer på Madagaskar.

På Madagaskar er det områder med regnskog, fjell, tropisk tørr skog, ørken og våtmarker.

Indrier er et av dyrene som kan bli borte.
Indrier er et av dyrene som kan bli borte.

En av de største lemurene kalles indri og lever i regnskog i fjellstrøk. De lever i monogame par som stort sett holder sammen livet ut. De kommuniserer blant annet ved «sanger» som varer et par minutter.

Irdienes leveområder krymper på grunn av avskoging og at skog hugges for bruk til brensel. Ulovlig jakt er også et stort problem, selv om det er tabubelagt å drepe dem, ifølge den internasjonale rødlista.

Aye-aye har dårlig rykte

Et annet dyr som er truet er aye-aye, også kalt fingerdyr. Det er en nattaktiv halvape med et merkelig og kanskje litt nifst utseende.

Den har lange fingre med klør og bruker langfingeren til å banke på greiner for å finne insekter, ifølge Store norske leksikon.

Folketro på Madagaskar sier at dyret betyr død og ulykke. I noen områder blir den drept om den blir oppdaget. Den blir også drept fordi noen mener den ødelegger avlinger. Noen tror at dersom den peker sin smaleste finger mot noen, så er de merket for døden, ifølge Wikipedia.

Hovedtrusselen er likevel ødeleggelse av leveområdene deres.

Aye-aye er et nattaktivt dyr som lever i trærne. Den er truet av avskogning.
Aye-aye er et nattaktivt dyr som lever i trærne. Den er truet av avskogning.

Den underliggende årsaken er fattigdom

Dyrene trues av avskoging og at leveområdene deres krymper og fragmenteres. Skog brennes ned for å gi mer plass til gress for kyr. Skog hugges også for å brukes til brensel.

Jakt på ville dyr og konsum av såkalt bushmeat er også en trussel.

Den underliggende årsaken er fattigdom, ifølge The Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF). Madagaskar er et av verdens fattigste land. Rundt fire av ti er underernærte, ifølge FN-Sambandet. Befolkningen har nærmest doblet seg siden år 2000 og teller nå nærmere 30 millioner.

– De neste tiårene er enormt viktige

Madagaskar er på størrelse med Frankrike og utgjør bare 0,4 prosent av landjorda. Likevel finnes fem prosent av verdens biodiversitet her, ifølge Smithsonian Magazine.

– Det var allerede kjent at Madagaskar var et hotspot for biologisk mangfold, men denne nye forskningen setter i sammenheng hvor verdifullt dette mangfoldet er, sier Luis Valente i en pressemelding.

Forskerne skriver at bevaringstiltak for naturen på Madagaskar også bør handle om å bedre forholdene for innbyggerne, særlig på landsbygda.

Yadvinder Malhi, professor i økologi ved University of Oxford sier til The Guardian at den nye studien er fascinerende.

– Studien viser at det vil ta millioner av år for naturlige prosesser å gjenoppbygge nivåene av biologisk mangfold som allerede er tapt, og titalls millioner år hvis dagens truede arter også går tapt.

– Påvirkningen menneskeheten allerede har hatt på jordens biologiske mangfold, vil vare i millioner av år, men de neste tiårene er enormt viktige for å unngå storskala utryddelse som kan ha mye dypere og lengre konsekvenser, sier Yadvinder Malhi.

Referanse:

Nathan M. Michielsen, m. fl.: «The macroevolutionary impact of recent and imminent mammal extinctions on Madagascar», Nature Communications, 10. januar 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS