Da USAs president Donald Trump nylig holdt tale til Kongressen, gjentok han sitt budskap om å overta Grønland «på den ene eller andre måten»:

«Vi vil holde dere trygge. Vi vil gjøre dere rike. Og sammen skal vi ta Grønland til et nivå dere aldri hadde forestilt dere var mulig.»

USA har overtatt territorier før. I 1867 var det Alaska, som de kjøpte av den russiske tsaren.

Hva er Alaskas historie, og hvilke konsekvenser fikk kjøpet for urbefolkningen da amerikanerne overtok? Vi har spurt to forskere om dette.

Det blir funnet enorme mengder olje

Først var det russerne som kom i kontakt med urbefolkningen, på 1700-tallet, som først og fremst besto av inuitter, yupiker og aleuter.

Deres hjemland bugnet av naturressurser som tømmer, pels og fisk – og det som skulle vise seg å bli et skikkelig gass- og oljeeventyr.

Russland solgte Alaska til USA i 1867 for noe som svarer til om lag 1,5 milliarder kroner. Det skulle gå nesten 100 år før området ble innlemmet som 49. og største delstat.

Anne Merrild, professor og instituttleder ved Institutt for bærekraft og planlegging ved Aalborg Universitet, har studert gruvebyer i Arktis og vokste opp i Narsaq på Grønland.

Hun har også arbeidet med olje- og gassutvinning i det nordligste Alaska. Her har hun opplevd konsekvensene av utvinningen for urbefolkningen.

– Mange ser på Alaska og tenker at det viser en god måte å regulere utvinningen på. Men det var ikke det jeg så.

Etter at det ble gjort et enormt oljefunn i North Slope-regionen på nordkysten i 1968, ble det vedtatt en lov i 1974: Alaska Native Claims Settlement Act (ANCSA).

Den skulle sikre at også urbefolkningen fikk utbytte av produksjonen, når skatter og avgifter gikk til regjeringen i Washington.

– Tanken var å sørge for at urbefolkningen fikk tilgang til rikdommen som ble generert av denne aktiviteten, sier hun.

– Men det var fortsatt en følelse av at hovedinntektene gikk til Washington. Det har jeg sett mange steder, også på Grønland. Det er en generell utfordring at områder i Arktis blir styrt fra et sted langt borte.

– Alaskas historie er et lappeteppe

– Hele Alaskas historie er et stort lappeteppe av lover, forskrifter og inngrep fra den føderale regjeringen og senere fra staten Alaska selv, sier Frank Sejersen, forsker i grønlandske og arktiske studier ved Københavns universitet.

– Og i disse kampene har inuitter og andre urfolk over tid blitt fanget mellom barken og veden.

Det er en konflikt mellom en kamp for selvbestemmelse, samfunnsutvikling og Alaskas fremtid. Og en konflikt mellom føderalt, delstatlig, kommunalt og til og med lokalt nivå.

– Det finnes myriader av ulike institusjonelle modeller som forsøker å løse dette grunnleggende problemet: Hvordan kan vi få makt til å bestemme over våre egne liv, vår egen fremtid og våre egne lokalsamfunn? sier Sejersen.

Noe av problemet er at det ofte er vanskelig å finne ut hvem som egentlig har ansvaret for laksen i elvene eller forvalter territoriene når man er ute på fiske eller på jakt.

– Men dette er noe mange urfolk i Arktis sliter med: De ser ut av vinduet på et land med store ressurser, som sendes sørover, sier Sejersen.

– Når man hører om ANCSA-loven, tenker man kanskje at det er en god idé. At urbefolkningen får en økonomisk andel. Men det er fortsatt andre som driver investeringene, utvinningen og tar beslutningene.

En ny lov skaper ulikhet og forurensning

Med ANCSA ble det opprettet en rekke regionale selskaper som blant annet skulle skattlegge alt det som foregikk over bakken i forbindelse med utvinning, som boreplattformer, boretårn, infrastruktur og brakker.

De som kunne bevise at de hadde minst en fjerdedel innfødt blod i årene, fikk aksjer i de selskapene og dermed en del av overskuddet fra utvinningen.

Men de såkalte «afterborns», som var født etter 1971, fikk ingen aksjer.

Da Anne Merrild besøkte landsbyen Nuiqsut i Alaska, var det boretårn så langt øyet kunne se.

– Vi besøkte en kvinne ved navn Martha, en av disse såkalte «afterborns». Faren var aksjonær, men giftet seg på nytt og bestemte at det bare var barna fra det andre ekteskapet som skulle arve.

Så nå hadde Martha noen veldig rike halvsøsken i et samfunn på 250 mennesker, mens hun selv var fattig.

I tillegg til å skape ulikhet på tvers av generasjoner og familier, endret ANCSA-loven landskapet.

– Jeg besøkte en kvinnelig pastor i området som fortalte svært følelsesladet om hvordan det nå var boretårn i områdene de tidligere hadde brukt som sommerboplasser.

Inuittene har en veldig sterk tilknytning til landet, men overalt hvor man så, var det en visuell «forurensning».

Store maskiner som kjørte på asfalterte veier og genererte støv. Boretårn, plattformer og store brakker utenfor byen for de ansatte.

Da Merrild spurte om de ikke bare burde fjerne boreriggen og stoppe oljeutvinningen, svarte de at de ikke kunne miste den inntekten.

– Som en av dem sa til meg: «Vi kan ikke leve med den, og vi kan ikke leve uten den».

Alaska må være mer kapitalistisk enn kollektivt

Da Anne Merrild gjorde feltarbeid et annet sted på nordkysten, i byen Utqiagvik i North Slope, tidligere kjent som Barrow, fortalte innbyggerne henne at det ikke nødvendigvis var sunt å få utlevert sjekker med aksjeutbytte.

Forbruket endret seg. Pengene ble brukt på store biler og på å spise på restauranter som var etablert av folk utenfra.

Samtidig ble veier og hus forsømt fordi det var statens ansvar.

– I stedet for kollektive investeringer i boligbyggelag gikk pengene til enkeltpersoner som brukte dem i selskaper som typisk var lokalisert, men eid av utenforstående.

Selskapene som sto for utvinningen, var først og fremst opptatt av profitt. Derfor kunne det være mer lønnsomt å investere i hoteller i Miami enn i veier i Alaska, sier Frank Sejersen.

– Med ANCSA ønsker myndighetene presse denne individualistiske og kapitalistiske tankegangen inn over hele Alaska, sier han.

– Logikken bak var at når inuittene og resten av urbefolkningen begynner å tenke på denne måten, vil det skje en naturlig assimilering der de gir opp sin urfolkskultur og blir aksjeeiende amerikanere.

De sosiale konsekvensene for urbefolkningen

Det var også under oljeboomen at rusmisbruket for alvor kom til Alaska, forteller Anne Merrild.

Selv om alkoholsalg var ulovlig i North Slope, fortalte noen av personene hun intervjuet at narkotika og alkohol ble fløyet inn av piloter via områdets mange flyplasser.

I likhet med inuitter i andre områder, som for eksempel på Grønland, har Alaskas urfolk det verre i dag enn andre befolkningsgrupper.

Selvmord er den nest hyppigste dødsårsaken blant innfødte i Alaska i alderen 10–34 år. De innfødte dør tidligere, er sykere, jobber mindre, har dårligere forsikring og lavere utdanning.

– En av grunnene er at Alaska har opplevd en massiv påvirkning fra den første industrielle hvalfangsten, til gruve-, tømmer- og fiskeindustrien. De har sett og følt på kroppen at ressursene har forsvunnet, og at livsgrunnlaget er truet, sier Frank Sejersen.

Problemene med selvbestemmelse og rettigheter har gjort det vanskelig ta beslutninger som kan hjelpe dem på lang sikt.

Hva har inuittene på Grønland og i Alaska til felles?

Det er ikke bare beliggenheten i Arktis, de enorme naturressursene og en urbefolkning som inuittene Grønland og Alaska har til felles.

Urbefolkningen i Alaska har også blitt sendt til internatskoler som forsøkte å tvinge barn til å assimilere seg eller «tilpasse seg» amerikansk kultur, ifølge Politico. På Grønland ble flere barn sendt til Danmark for å gi dem dansk bakgrunn, språk og «et bedre liv».

Både danske og amerikanske myndigheter har blitt kritisert for å ødelegge urbefolkningens kultur, språk og levemåte. I begge land har religiøs misjonering spilt en rolle. Det samme har språket i skolesystemet. I Alaska måtte barna lære engelsk, på Grønland dansk.

– Og alt dette har hatt en negativ innvirkning på den kulturelle identiteten, selv om det å lære seg for eksempel «maktens språk» også har gitt muligheter for innflytelse og arbeid, sier Frank Sejersen.

En følelse av maktesløshet

Anne Merrild kjenner igjen følelsen av avmakt hos inuittene på Grønland og i Alaska, selv om forholdene, historien og lovgivningen er forskjellig på viktige punkter.

Alaska har for eksempel aldri vært en koloni under USA, slik Grønland var under Danmark. Men ifølge Merrild var og er var en koloniale dynamikk i begge tilfeller.

– Da Russland solgte Alaska til USA, fikk ikke Alaska noe. I dag vil Trump gi penger til Danmark, sier Merrild.

Det at noe skjedde over hodet på urbefolkningen, har skapt gnister i forholdet mellom både Alaskas urbefolkning og regjeringen i Washington. Mellom Grønland og Danmark har det også vært gnisninger, nylig i forbindelse med kryolittgruvedrift.

– Men på Grønland er avmakten mer endimensjonal, og pilen peker mot Danmark. I Alaska er det et virvar av saker og lovgivning, så pilen kan peke mot den føderale regjeringen, selve delstaten Alaska og noen ganger nabokommunen, sier Sejersen.

Hva betyr Trump for Alaskas urbefolkning?

Under slagordet «drill, baby, drill» vil Donald Trump gi grønt lys for å utvide utvinningen av råstoffer i noen av de områdene i Alaska som har tilhørt urbefolkningen med ANCSA-lovgivningen.

– Hva vil den nye presidenten bety for inuittene i Alaska?

– Det som foregikk i Nuiqsut da jeg var der, var trist. Det var virkelig kultur som gikk tapt, sier Anne Merrild.

– Og når jeg hører «drill, baby, drill», tenker jeg også at kultur, mennesker og miljø blir ofre.

Den nye presidenten har også utstedt et dekret som døpte om fjellet Denali, navnet urbefolkningen har brukt i tusenvis av år, til Mount McKinley.

– Det er også en måte å gjøre folk forbannet, sier Frank Sejersen.

– Å bruke egne navn er en måte å vise makt på. Når man døper om et fjellmassiv i Alaska, er det en måte å si at dette ikke er ditt fjell, men vårt, selv om vi bor tusenvis av kilometer unna.

På denne måten gjentar historien seg.

– Både på Grønland og i Alaska har inuittene og resten av urbefolkningen sett at fisken har blitt fisket opp, mineralene gravd opp, skogene hugget ned, og hav og land har blitt utsatt for oljeutvinning. I noen tilfeller har de bare stått og sett på. I andre tilfeller har de tjent på det, sier Sejersen.

– Hvis man fortsetter en modell der inuitter og urfolk er i en grunnleggende avhengighetssituasjon, vil ikke samfunnene bli bedre fordi det er mer penger i omløp. Du trenger en helt annen agenda. Det sier ikke Trump noe om. Det handler ikke om å ivareta Alaskas eller Grønlands interesser, avslutter Anne Merrild.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

500 år gamle inuitt-mumier hadde åreforkalkning

Er Donald Trumps trusler om toll og Gaza reelle, eller er det et spill?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev