Er Donald Trumps trusler om toll og Gaza reelle, eller er det et spill?
Når Trump kunngjør at han vil overta Gaza, kjøpe Grønland eller øke tollen, kan målet kanskje være noe helt annet, ifølge flere forskere.
Donald Trump (til venstre) truer med alt han har i verktøykassen å oppnå det han vil. Her sammen med Israels statsminister, Benjamin Netanyahu 4. februar 2025 i Washington.(Foto: Evan Vucci/AP/NTB)
IdaEriksenjournalist, Videnskab.dk
Publisert
Kanskje kjenner du et urolig sug i magen når USAs president, Donald Trump, truer med å overta Grønland eller innføre skyhøye tollsatser som kan påvirke europeiske varer og verdensmarkedet.
USA er kanskje ikke lenger den partneren vi trygt kan lene oss på.
Men hva er det egentlig Trump er ute etter? Hva slags forhandlingsstrategi er det han bruker overfor Danmark i grønlandsspørsmålet og overfor andre land i verden? Og virker den, eller er han i ferd med å skape seg flere fiender enn venner?
Trump: – For det meste får jeg det jeg vil ha
Donald Trump bruker helt klart trusler bevisst som del av en bestemt strategi, mener Eva Sørensen. Hun er professor i politikk, globale relasjoner og samfunnsvitenskap ved Roskilde Universitet i Danmark.
– Det er en kjent forhandlingsstrategi, og de fleste toppolitikere bruker denne hardhaus-strategien i en eller annen grad. Men Trump tar det til et nytt nivå. Han er grenseløs, sier hun til Videnskab.dk.
Donald Trump beskriver selv i sin bok The Art of The Deal fra 1987 at hans forhandlingsmetode er «ganske enkel og rett frem»:
– Jeg sikter veldig høyt, og så presser jeg på og presser på for å få det jeg vil ha. Noen ganger får jeg mindre enn jeg søkte, men for det meste ender jeg opp med å få det jeg vil ha, skriver han i boken fra sin tid som forretningsmann.
Flere ganger siden har han beskrevet at han bruker den samme tilnærmingen som president.
– Absolutt sannsynlig at han vil forhandle
Så mener Trump det når han indirekte truer med å bruke militær makt overfor for eksempel Grønland og Danmark? Eller er målet i virkeligheten bare å få mer kontroll over Arktis?
– Det er absolutt sannsynlig at Trump bevisst formulerer ekstreme mål og krav for dermed å kunne forhandle seg til et mer fordelaktig kompromiss, sier Jens Kjeldgaard-Christiansen.
Han forsker på medier og har undersøkt Donald Trumps retorikk i en studie fra 2024.
Men hva som nøyaktig er målet med Trumps voldsomme uttalelser mot Danmark og andre land, kan vi ikke vite med sikkerhet, understreker Kjeldgaard-Christiansen.
– Uttalelsene er rett og slett for upresise.
Men det er kanskje også nettopp intensjonen?
– Hard makt bør brukes forsiktig
Når Trump sier at Gaza bør være amerikansk eller truer med å skru opp tollsatsene, bruker han det som på fagspråk kalles hard makt, forklarer Eva Sørensen. Hun viser til Harvard-professor Joseph Nyes beskrivelse av begrepet.
Annonse
Men man må være forsiktig med å true med ild og svovel.
– Hard makt bør brukes forsiktig, for ellers skaper man fiender overalt, sier Sørensen.
Selv om hardhaus-strategien kanskje virker på kort sikt – for eksempel overfor Mexico og Canada, som etter tolltrusler har gått med på å øke grensekontrollen og oppmerksomheten rundt narkotikasalg – kan strategien på lengre sikt gi tilbakeslag, sier Sørensen.
Hun understreker viktigheten av også å bruke myk makt, som handler om å dyrke og forsterke bånd og relasjoner til andre toppledere og land.
– Det er den myke makten som er i spill når Mette Frederiksen (Danmarks statsminister, red.anm.) nå søker støtte fra andre EU-land. Vi har utviklet sterke relasjoner som gjør at et lite land som Danmark har hatt stor innflytelse på politikk og verdier i store områder, forklarer Sørensen.
Den beste strategien handler om å bruke både myk og hard makt – såkalt klok makt eller smart power på engelsk, utdyper hun.
– Hvis han hadde hatt ordentlig dialog med danske og grønlandske politikere og Arktis bak lukkede dører, hadde det vært klok makt. Og han hadde garantert fått alt han ville ha når det gjelder kontroll over Arktis, sier Sørensen og legger til:
– Men Trumps strategi handler også om å vise at han har makt til å gjøre hva han vil.
– Gjør det unormale normalt
Som en kulefisk blåser Trump seg opp for å vise at han er «stor og sterk». På den måten skremmer han motstanderen.
Kogan beskriver hvordan Donald Trump er dyktig til å finne sin motstanders sårbarheter og bruke all sin makt til å true den andre, samtidig som han fremhever seg selv og fremstår som en modig og sterk leder i mediene.
Annonse
Trump sier det man ikke skal si. Det vi har blitt enige om at er for mye, feil, usant eller tabu, påpeker også Edward Ashbee. Han er professor ved Copenhagen Business School og ekspert på forholdet mellom USA og Europa .
– Trump endrer fullstendig måten vi snakker på. Nå er det plutselig «normalt» å snakke om en mulig deportasjon av en million palestinere, fordi Trump sier at han vil overta Gaza, forteller han.
Ifølge Edward Ashbee utfordrer Trump det såkalte Overton-vinduet, et begrep som den tidligere analytikeren og visepresidenten i USA Joseph Overton fant opp.
– Overton-vinduet handler om at en idé bare er gyldig hvis den holder seg innenfor det vi som samfunn anser som akseptabelt. Trumps strategi er å flytte dette vinduet, slik at det er han som styrer hva som er greit eller normalt, forklarer Ashbee.
Utilregnelig og full av overraskelser
Det ekstreme i Trumps måte å kommunisere og forhandle på er samtidig noe av det hans tilhengere elsker ham for, fortsetter Ashbee.
– Ingen aner hva Trump vil si i morgen. Han bruker overraskelsen som del av sin strategi og får alle til å løpe etter hans ville nye dagsordener hele tiden, sier han og legger til:
– Han har sittet som president i under en måned, men har fått hele verden til å stå på hodet hver dag siden innsettelsen.
At Trump er god til å bruke mediene for å få sine budskap ut og legge press på forhandlinger, nevne også Eugene B. Kogan i sin analyse.
Kogan skriver dessuten at Trump bevisst holder tilbake sine egentlige mål og intensjoner i forhandlinger:
– La aldri noen vite nøyaktig hva du tenker. Kunnskap er makt, så hold så mye som mulig for deg selv, sa Donald Trump ifølge Kogan i 2011.
En god strategi?
Annonse
La oss gå tilbake til spørsmålet om hvorvidt Donald Trump risikerer noe med sin strategi.
En strategi som er basert på å finne andres svakheter, utøve hard makt, være uforutsigbar, bruke mediene aktivt og endre hva vi hittil har oppfattet som normalt.
– Han risikerer helt klart noe ved å skape en generell usikkerhet på globalt plan, sier Edward Ashbee.
Men om det vil få store konsekvenser for USA, er Ashbee mer usikker på.
– Jeg tror ikke at verken Mexico, Canada eller Europa vil vende ham ryggen. USA er fortsatt svært mektig og innflytelsesrikt, så det vil bli vanskelig, sier han.
Når det gjelder trusselen om å kjøpe Grønland, sier Ashbee:
– Hvem vil gå til krig for Grønland? Verken Danmark eller Europa, er mitt gjetning.
Men på sikt kan det bli et problem for Trump hvis han truer med mye, men aldri følger opp, mener Eva Sørensen.
– Da blir det slik at folk tenker, «åja, det er bare Trump igjen. Han mener jo uansett ikke det han sier». Og da mister strategien sin skremselseffekt. Litt som et troll som spretter opp av en eske – det faller ned igjen, selv om det ser farlig ut, sier hun.
