Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
– Både antibiotikaresistens og dyrevelferd gjør at det er klokt å velge norske råvarer når vi handler kjøtt og fisk, oppfordrer forskerne Gunhild Hageskal (t.v) og Anne Tøndervik i Sintef
(Foto: Olav Spanne)
Kan bruk av desinfeksjonsmidler gi antibiotikaresistens?
Ja, mener forskere, som mistenker at desinfeksjonsmidler brukt i matproduksjon faktisk kan øke det globale folkehelseproblemet.
Budskapet kommer fra forsker Gunhild Hageskal i Sintef. Sammen med blant annet kollega Anne Tøndervik forsker hun på antibiotikaresistens.
Bakterier som er resistente mot antibiotika, er et alvorlig og økende problem i hele verden, både for mennesker og dyr, ifølge Folkehelseinstituttet.
– Vi vet at resistente mikrober kan overføres fra dyr til mennesker via mat og miljø. Dette samspillet kalles En-helse- perspektivet. Det viser til at alt henger sammen og at bekjempelse av resistens må skje på alle nivåer, sier forskeren.
Redusert bruk av antibiotika alene er ikke lenger nok til å bekjempe den globale økningen av resistente mikrober. Forskerne sier at forebygging må til for å hindre spredning, særlig innen husdyrhold
For det er en utfordring at store deler av verdens antibiotika blir brukt i husdyrproduksjon, både for å forebygge sykdom og fremme vekst. Tall fra regjeringen.no viser at Norge er blant landene som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen. Målet er likevel å bruke mindre.
Dette er saken
- Antibiotikaresistens er et alvorlig økende problem for mennesker og dyr.
- Forebygging må til for å hindre spredning, spesielt innen husdyrhold.
- Bruk av desinfeksjon kan medføre resistens og kryss-resistens.
- Genene som bærer resistens kan spres videre med restråstoff og avløpsvann.
Norsk mat er tryggest
Norge er sammen med Island klart blant de beste i verden i lite bruk av antibiotika i husdyrhold.
I Norge er det forbudt å bruke antibiotika vekstfremmende eller forebyggende til husdyr. Men du skal ikke gå lenger enn til Danmark før antibiotika i fôr til for eksempel gris er vanlig. Aller verst er situasjonen i Asia og Sør-Amerika, ifølge forskerne.
Det bør vi som forbrukere ha i mente når vi for eksempel kjøper biff fra Argentina, bacon fra Danmark eller skinke fra Spania. Kjøtt blandes også inn i prosesserte produkter, og selv om det står opprinnelsesland: Norge, så trenger ikke dyret være oppalet i Norge.
Hvor kommer maten fra? Norsk betyr ikke alltid norsk
- Ordningen Opprinnelsesmerking sier at så lenge kjøttet er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet i Norge, kan det merkes norsk. Men råvaren kan faktisk komme fra land med helt andre regler og dyrevelferd enn i Norge.
- Dette er komplisert og forvirrende for norske forbrukere å forholde seg til og gir lite mulighet for informerte valg i butikken.
- Les mer om Opprinnelsesmerking på nettsidene til Tolletaten og hos Mattilsynet.
Resistente mikrober, altså bakterier og sopp, kjenner ingen landegrenser. Vi ser allerede i dag en økning av infeksjoner som er vanskelige å behandle på norske sykehus.
I 2019 døde 1,3 millioner mennesker fordi behandlingen ikke fungerte som resultat av antibiotikaresistens. Fem millioner mennesker døde i tillegg av tilknyttet problematikk, ifølge en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
Desinfeksjon er en joker
Også i norsk matproduksjon finnes det mikrober vi ikke vil ha. Derfor er desinfeksjon i produksjonsprosessen svært viktig.
Bruk av desinfeksjon er avgjørende i forebygging og kontroll av mange mikrobeutfordringer innen områder som medisin, jordbruk, fiskeoppdrett, matproduksjon, drikkevann, personlig hygiene og rengjøring.
– Problemet er bare at desinfeksjonen i seg selv kan føre til at bakteriene blir resistente, sier forsker Anne Tøndervik i Sintef.
Noen bakterier tåler midlene som skal ta knekken på dem. Disse formerer seg videre og avkommet arver motstandsdyktigheten. Resistens kan også skje naturlig ved endringer i arvematerialet.
– Vi har indikasjoner på at desinfeksjonsmidler kan medføre resistens og kanskje kryss-resistens; altså motstandskraft mot både desinfeksjonsmidler og antibiotika, sier Hageskal.
Det er godt kjent at midler som inneholder såkalte kvaternære ammoniumforbindelser, en av de tre vanligste aktive stoffer i desinfeksjon, kan føre til antibiotikaresistens.
Dette jobber forskerne med i forskningsprosjektet DisinfectAMR. Sammen med samarbeidspartnere på NTNU undersøker de hvor effektive desinfeksjonsmidler som brukes i produksjonslinja for kylling og laks er, og om de kan ha en uønsket bieffekt gjennom å bidra til antibiotikaresistens.
For å sammenligne med utenlandske forhold samarbeider forskerne med Universitetet i Iaşi i Romania, som tar prøver fra en lokal kyllingprodusent.
Bakterier i fabrikken
Så langt har forskerne søkelys på det som kalles prosesslinjen på slakteriet. Her er det mange kriker og kroker som er vanskelig å holde rene selv om den rengjøres og desinfiseres daglig.
– Her ser vi at det dannes biofilm, altså et tynt, slimete lag som noen ganger kan være vanskelig å se med det blotte øye. Nettopp biofilm er en joker: Det er bakterienes naturlige levemåte – og biofilm er godt kjent som arnested for utvikling av resistens, sier Anne Tøndervik.
Årsaken er at bakterier er bedre beskyttet i biofilmen og kan overleve desinfeksjon, og at de kan utveksle såkalte genetiske elementer når mange bakterier samles på ett sted. Biofilm er også involvert i 80 prosent av alle infeksjoner hos mennesker.
Forskerne samlet inn bakterier fra ulike overflater i prosesslinjer for kylling og laks. Så langt har de etablert en samling på rundt tusen bestemte bakterier, som nå er under forskernes luper i laboratoriene hos Sintef og NTNU. Her blir bakteriene identifisert og testet mot flere ulike desinfeksjonsmidler som brukes i prosesslinjene i dag.
– Vi studerer også sammensetningen av bakterier, såkalt mikrobiom, i prosesslinjen før og etter desinfeksjon for å se hvordan desinfeksjonen påvirker bakteriesamfunnet gjennom fabrikken, forklarer Hageskal.
Resistens kan gå ut i kretsløpet
I neste omgang skal genene til dette mikrobiomet kartlegges og analyseres. Forskerne trenger et klarere bilde av hvilke resistensgener som er til stede.
Selv om vi klarer å drepe en bakterie, kan genene som bærer på resistensen, fortsatt være intakte og spres videre med for eksempel restråstoff og avløpsvann.
– Derfor er det viktig at vi skaffer oss mest mulig kunnskap om hvordan vi mest effektivt kan fjerne uønskede bakterier i produksjonsprosessen, sier Hageskal.
Referanse:
Antimicrobial Resistance Collaborators: Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. The Lancet, 2022. Doi.org/10.1016/S0140-6736(21)02724-0
Fakta om prosjektet:
- Prosjektnavn: Disinfectants in food production: efficacy towards foodborne bacteria and potential cross-resistance to antibiotics.
- Prosjektleder er Sintef, mens NTNU og Universitet Lasi i Romania er forskningspartnere. Ph.d.-student Thorben Reiche ved NTNU er tilknyttet prosjektet.
- Varighet: 2021–2025
- Prosjektet er finansiert av NFR
- Om prosjektet på nettsidene til Forskningsrådet
Les også disse artiklene fra Sintef:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
