– Vi har undersøkt bevegelsene til den store iskappen som dekket sokkelen utenfor Midt-Norge for mellom 15.000 og 20.000 år siden, forteller forsker Dag Ottesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Sammen med kollega Lilja Rún Bjarnadóttir og fem britiske forskere er han en av geologene bak arbeidet.

Resultatene av den omfattende internasjonale studien fra kontinentalsokkelen utenfor Midt-Norge er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

For cirka 20.000 år siden var kontinentalsokkelen i Norskehavet dekket av en stor iskappe som etterlot seg tydelige spor på havbunnen da den trakk seg tilbake.

– Ved å granske detaljerte dybdedata fra Sklinnadjupet og Trænadjupet fant vi et mønster av parallelle, små rygger mellom én og to meter høye på havbunnen, forteller Bjarnadóttir.

Opptil 600 meter per dag

Ottosen forklarer at ryggene er dannet under isen. Der gikk iskappen fra å bevege seg på havbunnen til den endret seg til en flytende istunge.

Ved hver lavvannsperiode skjøv isen opp sedimenter i takt med at den gradvis smeltet tilbake.

En slik rygg ble altså dannet i løpet av en tidevannssyklus på tolv timer.

– Dermed kan vi beregne hvor raskt isen trakk seg tilbake på kontinentalsokkelen, sier han.

Og resultatene var overraskende: Avstanden mellom ryggene viser at isen på sokkelen smeltet tilbake mellom 50 og 600 meter per dag.

Dette er opp til 20 ganger raskere enn man har målt ved hjelp av satellitter for dagens store iskapper over Antarktis og Grønland.

Satellittmålingene er imidlertid kun gjennomført de siste 40 årene. Altså over en svært kort periode.

Økt havnivåstigning

Så hva betyr egentlig disse funnene?

Forsker Dag Ottesen forteller at resultatene av studien griper direkte inn i dagens klimadebatt.

FNs klimapanel IPCC har laget flere kurver for framtidig økt havnivåstigning. De har anslått at havnivået i år 2100 vil være mellom 30 centimeter og en meter høyere enn i dag.

En stor usikkerhet i disse framskrivningene er hvordan de store iskappene vil oppføre seg. Altså hvor raskt de vil trekke seg tilbake.

– Vår studie gir grunn til økt bekymring. Den indikerer at spesielt tilbaketrekningen av iskappen over Vest-Antarktis kan gå fortere enn man tidligere har antatt. Dette er en iskappe som ligner den som dekket sokkelen utenfor Midt-Norge for 15.000 til 20.000 år siden, forklarer han.

Forskerne har tidligere gjort en lignende studie over Antarktis. Den viser omtrent det samme.

Den var også basert på detaljerte dybdemålinger, men bare over et lite område på ni kvadratkilometer.

Den nye studien fra norsk sokkel omfatter hele 30.000 kvadratkilometer.

Referanse:

Christine Batchelor mfl.: Rapid, buoyancy-driven ice-sheet retreat of hundreds of metres per day. Nature, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41586-023-05876-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  – Dette er viktig for vurdering av radonfare

• 

  Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

• 

  Slik jakter geologene på mineralressurser

• 

  Fire nye norske steder på geologisk verdensliste

• 

  Isbreene smelter raskere enn vi trodde

• 

  Dette holder enorme mengder karbon på plass: Havbunnen utenfor Norge lagrer seks millioner tonn CO2 hvert år

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER