En koloni med kongepingviner på Sør-Georgia nær Antarktis.
En koloni med kongepingviner på Sør-Georgia nær Antarktis.

Pingviner var klima-verstinger

Fuglebæsjen produserte så mye lystgass at forskerne ble helt svingstang.

Publisert

Lystgass er ikke bare et beroligende middel brukt av tannleger og anestesileger. Det er også en kraftig klimagass. Effekten på global oppvarming er 300 ganger sterkere per kilo enn av CO2.

Mesteparten av dagens utslipp av lystgass kommer fra landbruket. Gassen blir dannet når jorda gjødsles.

Men nå antyder ny forskning at det slett ikke bare er vi mennesker som lager lystgass med litt for ivrig gjødsling. Resultatene av en dansk undersøkelse viser at kongepingvinen står for betydelige utslipp av lystgass i områder ved Antarktis.

Der isbreer trekker seg tilbake

Det hele er en kombinasjon av to ting, ifølge professor Bo Elberling ved Universitetet i København og kollegaene, som har gjort undersøkelser på øya Sør-Georgia ved Antarktis:

Det ene er at isbreer trekker seg tilbake. Da starter nemlig jorddannende prosesser i bakken som nylig er blitt bar. Dette er trolig prosesser som fører til økte utslipp av klimagasser.

Og i tillegg kommer altså kolonier av kongepingviner, som slår seg til der breen trekker seg tilbake.

Store mengder lystgass

De royale fuglene lever av fisk og krill, en diett svært rik på nitrogen. Dette stoffet kommer snart ut med bæsjen – guano – som blander seg med den nye jorda. Nede i bakken kaster bakterier seg over de stinkende godsakene, og forvandler effektivt deler av nitrogenet til lystgass – N2O.

Utslippene av lystgass er over 100 ganger høyere i de tetteste pingvinkoloniene enn i områder uten pingviner, skriver forskerne i Science of The Total Environment.

Nivåene var faktisk såpass høye at forskerne kunne kjenne effekten.

- Blir helt koko

- Etter å ha sniffet rundt i guano i flere timer, blir man helt koko, sier Elberling ifølge en pressemelding fra Universitetet i København.

Professoren mener mengdene lystgass fra pingvinmøkka langt overgår pingledosene som danske ungdommer morer seg med på fritida.

Men i sånne mengder – og i fin kombinasjon med prompegassen hydrogensulfid – går moroa fort over i hodepine og generelt ubehag, ifølge forskerne.

Lite å si globalt

Alt i alt ser det altså ut til at de staselige kongepingvinene er en slags naturlige klimaverstinger. En stor koloni kan ha stor betydning for lokale utslipp av klimagasser.

Men i det globale budsjettet har de svært lite å si, understreker Elberling og co.

Likevel kan pingvinene muligens sitte med en del av løsningen på klimaproblemene, antyder forskerne i pressemeldingen.

Kanskje kunnskapen fra pingvinene kan hjelpe oss med å gjødsle slik at det blir minst mulig produksjon av lystgass fra åkrene våre?

Referanse:

P. Wang, L. D'Imperio, E. M. Biersma, R. Ranniku, W. Xu, Q. Tian, P. Ambus, B. Elberling, Combined effects of glacial retreat and penguin activity on soil greenhouse gas fluxes on South Georgia, sub-Antarctica, Science of The Total Environment, mai 2020. Sammendrag.