De siste årene har det vært en del medieoppslag om ungdommer som ruser seg på gasspatroner. Blant annet skrev NRK i 2018 at ungdommer som ruser seg på krempatroner risikerer livet. Det de får i seg er N2O, eller lystgass.
Men hvorfor er egentlig lystgass så farlig, og hva skjer i kroppen og hjernen når man inhalerer gassen?
I denne artikkelen går vi gjennom prosessen skritt for skritt.
Med ballongen i hånden
La oss se for oss en scene. Du henger ut med noen venner, dere skal ha det morsomt, og derfor har dere vært nede i den lokale kiosken og kjøpt et par lystgasspatroner.
Dere fyller en ballong med gassen, og du er klar til å tømme den. Ballongen du sitter med i hånden, er fylt med ren dinitrogenoksid (N2O) – altså lystgass.
Gassen er ren og ublandet når du inntar den. Tannleger og narkoseleger bruker også lystgass, men de blander den med oksygen.
Tilbake til deg og ballongen. Er du klar? 3 … 2 … 1 … sug!
– Akkurat som med oksygen og alle andre gasser tas lystgass opp gjennom lungene og kommer inn i blodet, forteller Claus Løland, som er professor ved Institut for Nevrovidenskab ved Københavns Universitet.
– Når gassen kommer ut i blodet, begynner den å ha effekter på de proteinene den møter. Gassen binder seg til proteiner som nøkler til en lås, og det er her man begynner å merke en effekt, legger han til.
Tre effekter av lystgass
Effekten av lystgass varer mellom 1 og 2 minutter, da vil du typisk få latterkrampe, føle deg lett og avslappet og litt ute av denne verden.
Det skjer tre konkrete ting som framprovoserer den effekten, forklarer Løland.
For det første frigis stoffet dopamin (lykkehormon) i hjernens belønningssenter. Det skjer fordi stoffet blokkerer NMDA-reseptoren i hjernen, som styrer hukommelse og læring, men også dopaminproduksjonen.
– Det skaper en følelse av eufori, og det føles herlig, forteller Løland.
For det andre aktiveres den såkalte GABA-reseptoren som finnes i nervevev i hele kroppen. Reseptoren aktiveres også av stoffer som sovemedisin og alkohol, så lystgass vil øke effekten av alkohol. En aktivering av GABA-reseptoren vil hemme nervens aktivitet.
– Det gir følelsen av at man er litt ute av verden. Det gir en sløvende, angstdempende og muskelavslappende virkning som gjør bevegelsene ukoordinert, forklarer Løland.
Det tredje som skjer, er en smertelindrende effekt som er litt vanskelig å lokalisere, men det skjer både i hjernen og i ryggraden.
– Man får en effekt som ved en liten dose opium eller morfin. Lystgass øker aktiviteten til dynorfin, som er hjernens egen opium. I tillegg gir dynorfin en følelse av velvære, sier Løland.
Det er de tre tingene som skjer i de minuttene lystgassrusen varer.
Risiko for kvelning
Når rusen er over, har det én akutt effekt: Du blir faktisk litt kvalt.
Når du trekker pusten, får du oksygen til kroppen og hjernen, men når du inhalerer ren lystgass, puster du ikke inn noe oksygen.
– Hver gang man fyller lungene med en gass som ikke inneholder oksygen, så betyr det at man blir litt kvalt. Det skaper en kvelning som man merker. Fordi man fortsatt trekker pusten, vil ikke kroppen sende faresignaler til hjernen om at den mangler oksygen, forklarer Løland.
Det er ikke nødvendigvis farlig, med mindre man gjør det flere ganger på rad, forklarer Løland:
– En enkelt inhalasjon med lystgass betyr nok ikke så mye, men hvis man gjør det flere ganger, begynner de mest følsomme cellene i kroppen å lide. Nervecellene våre er spesielt følsomme overfor oksygenmangel. De har også problemer med å komme seg igjen.
I tillegg til en risiko for oksygenmangel gir selve rusen også en nedsatt balanse og risiko for illebefinnende.
Det er også risiko for forfrysninger i munnen og svelget hvis man inhalerer gassen direkte fra beholderen.
Kan skade deg for alltid
I tillegg til kvelning og et plutselig illebefinnende kan lystgass også ha langvarige og kroniske konsekvenser.
– Tar man mye lystgass over tid, kan det deaktivere B12-vitaminet man har i kroppen, og på sikt kan det føre til hjerneskader og blodmangel, advarer Løland.
Mangel på B12-vitamin kan skape en avfetting av nervebanene, og det er ikke bra.
Nervene våre er nemlig omgitt av et fettlag som hjelper dem til å lede signaler fra ryggmargen. Hvis det fettlaget skades, blir nervesystemet dårligere til å sende signaler fra ryggmargen og ut i resten av kroppen. Dermed kan det skade nervesystemet for alltid.
Vitamin B12 er også uunnværlig for å danne nye røde blodlegemer. Det innebærer at man til syvende og sist lider av blodmangel, som kan lede til tretthet, blek hud og åndenød når man er fysisk aktiv.
«Det er ikke verdt risikoen»
Claus Løland mener den korte rusen er altfor farlig.
– Det er ikke bra. Man tar en risiko, og utbyttet et magert, sier professoren.
– Jeg gikk på gaten dagen etter Distortion (elektronisk festival i København, red.), og jeg sparket til de små sølvpatronene nærmest hver gang jeg gikk et skritt, forteller Løland.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.
