Bjarne Hansen og Gerd Kvale står bak "The Bergen 4-Day Treatment" som har hjulpet mange med å bli kvitt tvangslidelsen sin.
Bjarne Hansen og Gerd Kvale står bak "The Bergen 4-Day Treatment" som har hjulpet mange med å bli kvitt tvangslidelsen sin.

Slik behandler de tvangslidelser på 4 dager

Gerd Kvale og Bjarne Hansen har hatt stor suksess med sitt fire-dagers behandlingsprogram mot tvangslidelse. De tror det er en generell trend mot kortere behandlingsforløp, og det er på høy tid, mener de.

Publisert

Kanskje har du plutselig tenkt «hva om jeg vrir bilen over i motsatt kjørefelt nå»?

Eller du sjekker om døra er låst for tredje gang. Eller du banker i bordet etter å ha sagt at noe går bra, slik at ordene ikke skal utfordre skjebnen.

Det er helt normalt. Men for noen blir slike tanker så invaderende at man unngår å kjøre bil, sjekker alt i huset igjen og igjen, eller stadig føler trang til å nøytralisere tanker slik at de ikke skal bli virkelighet.

Psykologene og professorene Gerd Kvale og Bjarne Hansen har utviklet et behandlingsprogram som lar pasienter bli kvitt tvangslidelse, også kalt OCD, i løpet av fire dager.

Den korte behandlingstiden har naturlig nok vakt oppsikt.

The Bergen 4-Day Treatment er eksportert til flere andre land, og brukes i dag av team over hele Norge.

- Når vi begynte med dette, så visste heller ikke vi hvordan effekten ble på lang sikt. For noen år siden synes vi det var skummelt å skulle si at folk kunne bli friske på fire dager, sa Gerd Kvale da hun snakket på Kavilfondets podcast Tech, håp & kjærlighet nylig.

- Nå har over 2000 har fått hjelp. Artiklene vi har publisert viser at 90 prosent har klar bedring etter fire dager. Fire år senere er 70 prosent ute av lidelsen og lever normale hverdager, sa Kvale.

Hun og kollega Bjarne Hansen forsker på om korttidsmodellen også fungerer mot andre angstlidelser, som panikk-angst, generalisert angst og sosial angst.

- Da brukes de samme prinsippene, sier Kvale til forskning.no.

- Dryppene blir for små

Angstlidelser

Det finnes forskjellige typer angstlidelser:

  • Generalisert angst
  • Panikklidelse
  • Sosial angst
  • Fobier
  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
  • Tvangslidelse (OCD)

Det har vært vanlig å tenke at psykiske lidelser krever langvarig behandling. Ofte flere måneder med samtaleterapi eller langvarig bruk av medisiner. Er dette i ferd med å endres?

-Med konsentrert behandling går man fra en behandling som er bolkvis, men kutter pausene. Det er interessant forskning som peker mot at det har noen fordeler, sier Bjarne Hansen.

- Man har nok tenkt slik at små drypp gjør at folk rekker å prosessere imellom. Mens egentlig så ser resultatene ut til å være litt motsatt, at tiden i mellom forstyrrer, og de små dryppene blir for små.

Praktiske årsaker

Asle Hoffart er psykolog, forsker og fagutvikler ved Modum Bad og professor II ved Universitet i Oslo.

Han kjenner ikke til at det er en utbredt teori om at pasienten må få tid til å prosessere mellom små drypp, men sier at det kan tenkes at dette er knyttet til «pasientsentrert terapi» der man tenker endring må skje når pasienten er klar for det.

- En time i uka har vel mest oppstått fordi det er praktisk både for terapeut og pasient, skriver Hoffart på epost til forskning.no.

Videre sier han at det er rimelig at tiden imellom møtene kan virke forstyrrende.

- Ved angstlidelser står det en kamp mellom «gammel plan» og «ny plan». Gammel plan går ut på å unnvike angst og angstskapere. Denne er svært fristende for den gir umiddelbar lettelse av ubehag.

Intensiv behandling av tvangslidelser

  • På forhånd er pasientene forberedt på det som skal skje.
  • Def første dagen får pasientene undervisning i en liten gruppe.
  • Det er like mange terapeuter som pasienter med, og behandlingsopplegget for den enkelte skreddersys.
  • På dag to og tre møter pasientene vanskelige situasjoner og skal lære å håndtere dette på en ny måte. De trener sammen med terapeuten og på egenhånd på kvelden. Det er også gruppemøter.
  • På dag tre får også pårørende undervisning.
  • På dag fire oppsummeres erfaringer, og alle lager et øvings- og vedlikeholdsprogram for de neste tre ukene. En gang i uken sender de resultatet av daglige øvelser.

- Terapi går ut på å utvikle en «ny plan», der man skal utfordre angsten og dermed oppleve mestring, glede, og nedgang i angst på sikt. Ulempen ved denne er kortsiktig ubehag, og pasienten trenger kontinuerlig støtte på «ny plan». Jo mer intensivt og sammenhengende terapi, jo bedre, vil jeg tro, sier Hoffart.

Ut av terapirommet

I fire-dagers-modellen til Hansen og Kvale er eksponering en viktig del av behandlingen. Det handler om at pasienten må ut av terapirommet og utsette seg for det de frykter mest.

Når vi unngår det som skaper frykt, så lærer hjernen at det var lurt. Du finner måter å unnvike det som gir ubehag og lager strategier for å dempe angsten. Det gir næring til frykten.

- Prinsippene har man visst om siden 60-tallet. Men forskningen har ikke nådd fram til pasientene, sier Kvale.

På firedagerskursene får pasientene først undervisning om angstlidelser. Så skal de trene på vanskelige situasjoner sammen med terapeuten. De fortsetter på kvelden for seg selv, og følges opp på telefon og SMS.

En som er livredd for smitte vil kanskje måtte ta på håndtak på offentlige toaletter og spre skitt i huset mens hun eller han hører på lydopptak med skumle tanker som at «nå blir du syk og smitter familien din».

Hjelper ikke å ta på skitten uten å mene det

Men det er ikke bare å ta på det skitne håndtaket og forvente at det skal kurere frykten.

Dersom du bare gjør det for å bli ferdig med den plagsomme oppgaven, og beroliger deg selv med at vasken er rett ved, så er ikke det nok.

- Det å ta på håndtaket er bare en prosedyre. Jeg spør pasienten: Er det slik at du tar på det nå, men fremdeles egentlig ønsker at ikke det skal skje? For om du gjør det, da beholder du ditt prosjekt, og oppfører deg som at det er farlig. Da sender du feil signaler, sier Hansen.

- Du må kjenne igjen ditt eget prosjekt, det du ønsker å unngå. Det handler ikke om du er villig til og hoppe, men om du også er villig til å slippe fallskjermen. Prosedyrene er for å hjelpe pasienten til å se valget.

Lureri og unntak

Personer med en angstlidelse lager unntak og lureri for seg selv, sier Hansen.

- Normal regulering av følelser, blir av en eller annen grunn forbudt. Selv om vi skjønner at det er tull, så fremstår det som står på spill så viktig og alvorlig. Hvis du får bort forbudet, som handler om å gi slipp, så har du gjennom helt normal psykologiske prosesser vippet fra å være syk til normal.

Hansen sier at det er likheter og forskjeller mellom de forskjellige angstlidelsene.

- Du har en pakke som er transdiagnostisk som går på en del grunnleggende mekanismer. Så har du spesifikke lureri-greier.

- Enhver pasient må finne ut av, hvor er det du har unntak? Hvor er det du har bestemt deg for at dette landskapet skal jeg ikke inn i, her må jeg holde fast?

En person med panikkangst, er kanskje blitt redd for å få hjerteinfarkt, eller å få anfall mens man er å handler i butikken. Mens en person med sosial angst kan gjøre alt for å unngå å ta buss, eller havne i situasjoner der han eller hun får oppmerksomhet.

- Endring er innenfor rekkevidde

- Når det gjelder en angstlidelse, så er endring innenfor rekkevidde. Det er mulig å komme videre og få tilbake et normalt liv, sier Gerd Kvale.

Hun tror den generelle trenden går mot mer konsentrerte behandlingsforløp.

- Fra den tiden der psykologisk behandling nesten bare handlet om langvarig samtalebehandling, til der vi er nå, det har vært en formidabel utvikling. Jeg tenker at paradigmeskiftet er i full gang allerede.

- Det er til nytte for pasientene. Det å skulle gå i årevis med behandling, som kanskje viser seg å ha veldig begrenset verdi for å klare å komme videre, det er tankevekkende for å si det mildt.

- Har vist at man kan intensivere behandlingen

Hans Nordahl er professor ved Institutt for psykisk helse, NTNU.

Han sier at det er riktig at det er mulig å bli frisk av OCD og andre angstlidelser i løpet av kort tid.

- 4-dagers-programmet har vist at man kan intensivere behandlingen.

Men han legger til at det ikke nødvendigvis betyr at utfallet er bedre, og han savner sammenligningsstudier av fire-dagers-modellen for OCD med andre virksomme behandlinger.

- Det er gjort en pilotstudie på 4-dagers-modellen for panikklidelse- men det er for tidlig og svare på om denne behandlingen har effekt på panikklidelse eller andre angstlidelser.

Noen har behov for mer tid

- Norge har vært tilbakeholden på angstbehandling, sier professor emeritus Patrick A. Vogel.
- Norge har vært tilbakeholden på angstbehandling, sier professor emeritus Patrick A. Vogel.

Patrick A. Vogel er professor emeritus ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han forsker på behandlinger av angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser. Professoren kjenner til arbeidet til Gerd Kvale og Bjarne Hansen.

- De fortjener ros for å ha kommet med et nytt tilskudd for behandling av angstlidelser, sier Vogel til forskning.no.

- OCD-behandling har vært intensiv før også, men ikke så intensiv som fire dager. Det er klart at hvis man kan fullføre på kort tid, så er det å foretrekke. Jeg kjenner til at det lenge har blitt brukt en fire-dagers-tilnærming mot panikkangst også. Der har det vært gode resultater.

Det vil imidlertid være noen som har behov for en lengre behandling, sier Vogel.

- Tidlige traumer for eksempel, er ikke så lett å behandle, men selve tvangsymptomene er uansett bra å få vekk, slik at man kan slippe til andre behandlinger. Men det må være tilbud for dem som trenger mer også.

Grunn til å tenke nytt

Vogel har selv gjort et eget forskningsprosjekt med sosial angst der de oppnådde mye med metakognitiv terapi på åtte timer. Symptomer ble halvvert og 50 prosent av pasientene tilfredsstilte ikke lengre diagnosen.

- Det er absolutt grunn til å tenke nytt i flere typer psykiske lidelser, sier Vogel.

Han sier at det er en del som har endret seg i løpet av de siste 10 - 20 årene.

- Norge har vært tilbakeholden på angstbehandling. Det har vært en sterk psykodynamisk tradisjon.

Vogel sier at det var vanlig å tenke på angstsymptomer som noe overfladisk. At de bare var et bilde på de egentlige, indre konfliktene som måtte løses.

- Derfor holdt mange igjen med å aksepterte at angstadferd og dårlige mestringsstrategier er verdt å gjøre noe med, som fullverdig fokus for behandlingen.

Asle Hoffart er psykolog, forsker og fagutvikler ved Modum Bad og professor II ved Universitet i Oslo.
Asle Hoffart er psykolog, forsker og fagutvikler ved Modum Bad og professor II ved Universitet i Oslo.

Men mange som har problemer med medmenneskelige forhold og jobb vil kunne få det bedre hvis han eller hun får gjort noe med angstsymptomene.

- Du må ikke nødvendigvis å gjøre noe med konfliktene bak, sier Vogel.

Brøt med tradisjonen

Asle Hoffart sier at det også er utviklet en kortversjoner av kognitiv terapi for PTSD. Et 7 dagers-opplegg med 2 - 4 timer hver dag har vist seg å være like effektivt som tre måneders standardversjon.

- Fra 1992 innførte vi ved Modum Bad et 5 ukers opplegg for panikklidelse med agorafobi, med angsteksponering og samtaler før og etter hver dag i tre uker. Det var hjemmeoppgaver i helgene. Resultatene var gode.

- I 1992 var det en utbredt ideologi, blant annet ved Modum Bad, at angst hadde et underliggende problem som også måtte tas tak i. Slike ideologier finnes nok i dag også. 5 ukers-opplegget brøt med tradisjoner, det hadde fokus kun på angst.

Åpnet forskningssenter

I september i fjor åpnet Bergen Center for Brain Plasticity. Gerd Kvale er direktør ved senteret og Bjarne Hansen er nestleder.

Målet er å finne ut mer om hva som utgjør effektiv behandling mot angst- og tvangslidelser, og hvordan hjernen endrer seg eller ikke med terapi.

Senteret har tiltrukket seg eksperter på hjerneavbildning, epigenetikk og genetikk.

- Vi skal akkumelere data fra tusenvis av pasienter, hvor vi har kontroll på hva som har skjedd. Det blir et unikt med bidrag med så mange vinkler inn i samme forskning, og at vi får gjort det i stort volum.

- Hvor vil det føre oss, det har jeg ikke peiling på. Det er også litt kult, sier Bjarne Hansen.

Han tror det er nødvendig med denne typen forskning for å flytte feltet videre, og få en bedre forståelse av mekanismene bak psykiske lidelser.

- Vi vet at lidelsene er knyttet til hjernen, prosesseringen sitter ikke i storetåa. Men derifra til det å kunne begynne å se hvilke nettverk som er involvert, hvordan er samarbeidet mellom ulike nettverk, hva skjer når det blir endring og ikke, det er interessant.

- Så er det viktig at ikke vi føyer oss i rekken av de som blir troende, sier Gerd Kvale.

- Det er i forskningens natur og hele tiden la oss utfordre, være nysgjerrige, kritiske også til egen forskning og med dette og være i utvikling.