Minst en av ti nordmenn har IBS. Symptomene kan være oppblåsthet, magesmerter, diaré og forstoppelse.

Hypnose bør bli behandling for mange flere med vanlig magelidelse, mener eksperter

Flere hundre tusen i Norge har irritabel tarm. Men mange kan få bedre livskvalitet med hypnoterapi, viser forskning. På Haukeland universitetssykehus har IBS-pasienter fått tilbudet siden 2018.

– Jeg vil si at tilgangen på hypnosebehandling til IBS-pasienter er altfor lav, sier den svenske mage-tarmlegen Perjohan Lindfors til forskning.no.

IBS, kort for irritabel tarmsyndrom, rammer omtrent ti prosent av befolkningen. Og hvert år er det registrert 50 000 enkeltkonsultasjoner om IBS hos spesialister på norske sykehus.

Ut ifra symptomer, setter legen diagnosen. Og symptomene kan være magesmerter, oppblåsthet, magekramper, diaré og forstoppelse.

– Det er jo en ufarlig tilstand, men disse pasientene har det veldig vanskelig. Noen har færre symptomer, og de går kanskje aldri til lege med det. Men jo verre symptomer, jo større er sjansen for at de oppsøker helsevesenet med plagene sine.

– Mange opplever at det påvirker livskvaliteten og at de blir forhindret i livet, sier Lindfors, som nå jobber på Gastromottaket City i Stockholm.

Mange blir bedre av å endre kostholdet, og medisiner kan også hjelpe. Men ikke alle blir bedre. Lindfors konkluderte i sin doktorgrad i 2012 med at hypnoterapi kan lindre symptomene og øke livskvaliteten hos IBS-pasientene.

En studie i The Lancet, fra Nederland, viste også at hypnoterapi hjalp IBS-pasienter, og at effekten var varig.

Men hvorfor skulle hypnoterapi hjelpe mot IBS?

Smerter, forstoppelse og diaré

– Det handler antakelig om det vi kaller brain-gut-aksen, sier Lindfors.

Det han snakker om, er kommunikasjonskanalen mellom tarmen og nervesystemet vårt, et nettverk av nerver og såkalte endokrine celler som finnes overalt i fordøyelsessystemet vårt. Ved hjelp av hormoner og nerveimpulser styrer dette systemet alt som skjer fra strupen til endetarmen. Det nevroendokrine systemet snakker også med resten av nervesystemet, inkludert hjernen.

Hvis du ikke har IBS, holder kroppen stort sett alt som foregår av arbeid og signaler i tarmen skjult for deg , ifølge Lindfors.

– Men man tenker seg at de som har IBS, har en sterkere bevissthet om signalene fra tarmen, og at hjernen tolker dem for eksempel som smerter.

– Og da tenker man seg at det går an å påvirke håndteringen av signalene til at de ikke blir tolket like truende, for eksempel. Og da kan personen oppleve mindre symptomer, sier Perjohan Lindfors til forskning.no.

Gjør IBS lettere å håndtere

Det betyr ikke at hypnoterapi virker for alle IBS-pasienter.

Og det betyr ikke nødvendigvis at hypnoterapi kan gjøre IBS-pasientene friske eller behandle bort årsakene til lidelsen.

Lancet-studien av hypnoterapi viste at selv om livskvaliteten til pasientene steg, og de opplevde symptomlindring, kunne ikke forskerne slå fast at hypnoterapien faktisk reduserte symptomene deres målbart.

Denne studien viser at hypnoterapi hjelper IBS-pasienter med å håndtere symptomene bedre, skriver britiske NHS på sine nettsider.

I Lindfors sin forskning, var pasientene ofte tilfredse med behandlingen selv om den ikke hadde hjulpet dem noe særlig med symptomene.

Etter hvert som kunnskapen om IBS øker, tyder mye på at det er ulike årsaker til at folk får lidelsen. Det viste blant annet en kunnskapsoppsummering i 2017.

Én behandling hjelper ikke alle

Mange IBS-pasienter har symptomer på for eksempel angst og depresjon i tillegg, men hva som forårsaker hva, om det hjernen som påvirker magen eller magen som påvirker hjernen, er usikkert for forskerne.

Og kanskje er det ulikt i hvert enkelt tilfelle.

Dessuten er det slett ikke alle IBS-pasienter som psykiske plager, og mange blir bedre når de unngår mat som inneholder såkalte FODMAPer. Forskning tyder også på at ubalanse tarmbakteriene spiller en viktig rolle i IBS-plagene hos mange.

Nylig viste forskning ved Stord Helse Fonna sykehus at mange IBS-pasienter ble friske etter at de fikk transplantasjon med avføring fra en såkalt superdonor, som etter forskernes nåværende målestokk har en svært sunn tarmflora.

Også tidligere studier har vist lignende resultater.

Professor Magdy El-Salhy ved Helse Fonna og Universitetet i Bergen står bak studien av avføringstransplantasjon til IBS-pasienter. (Foto: Magdy El-Salhy)

En av disse studiene står blant andre Rasmus Goll ved UiT Norges arktiske universitet bak.

Studiene tyder på at det er pasientene som har få psykiske plager, som avføringstransplantasjon virker best på.

– Med tanke på hva vi fant i studien vår, er det en del som tyder på at IBS er flere ting, sier Goll.

Mangfoldig pasientgruppe

Goll forklarer at for noen kan årsaken handle mer om at hjernen påvirker magen, enn at magen påvirker hjernen.

– Og nettopp fordi IBS-pasienter er forskjellige, vil du ikke finne én behandling som passer for alle.

Kanskje vil flere få transplantasjonsbehandling i årene framover. Men kanskje vil også flere få tilbud om hypnobehandling.

Det håper i hvert fall daglig leder for Nasjonal kompetansetjeneste for mage-tarmsykdommer (NKFM), Birgitte Berentsen.

– Forskningen viser at hypnoterapi har effekt, og vi skal være fremst i Norge med den beste behandlingen, sier hun til forskning.no.

Hypnoterapi ved Haukeland siden 2018

NKFM er en del av Medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Der har IBS-pasienter fått behandling med hypnoterapi siden 2018. Les mer om det på nettsidene til NKFM.

Den tverrfaglige gruppa som Berentsen er leder for, har oversatt den såkalte Manchester-protokollen for hypnoterapi til IBS-pasienter.

Behandlingsprotokollen er standardisert og innebærer i tillegg til individuell behandling hos en terapeut, innlest hypnoterapi som pasientene skal høre på hjemme.

I 2018 startet de med seks pasienter som fikk ukentlige behandling i sju uker.

Til nå har 20 personer fullført behandlingen, og elleve til får behandling nå.

– Pasientene våre sier at de er fornøyde, og vi håper dette tilbudet kan spres til flere steder i landet. Vi vil gjerne dele behandlingsprotokollen vår med andre, sier Berentsen.

Forskning viser at hypnoterapi hjelper, sier Birgitte Berentsen, forsker og daglig leder ved NKFM på Haukeland universitetssykehus.

Lange ventelister

Diakonhjemmet Sykehus i Oslo er kanskje nestemann ut.

Men slik det er nå, får de færreste IBS-pasienter et godt nok behandlingstilbud, mener Berentsen. Og ventelistene i Bergen er lange.

Pasientene som får tilbud om behandling der, er de med alvorligst symptomer. De har ofte slitt med plager i mange år, og har vært inn og ut av sykehus, forteller Berentsen.

Det at de er såpass plaget i utgangspunktet, kan være noe av grunnen til at de opplever såpass god bedring, tror hun.

For å møte den store etterspørselen har de også prøvd ut hypnoterapi i grupper på tre til seks personer. Det har vist seg å virke vel så bra som å bli behandlet alene, ifølge Berentsen.

Men liknende det de nederlandske forskerne oppdaget, virker det ikke som om hypnoterapien egentlig reduserer alvorsgraden i symptomene, når Berentsen og kollegene evaluerer dette med standardiserte måleskjemaer.

Likevel opplever pasientene at de får det bedre, at livskvaliteten stiger.

– En folkesykdom

I den svenske podcasten Vårdfrågan kalte Perjohan Lindfors IBS for en folkesykdom. For IBS er svært vanlig diagnose.

Men Berentsen tror likevel at det vil ta tid før hypnoterapi blir et vanlig tilbud til IBS-pasienter.

– Vi må fjerne stigmaet rundt hypnose. Mange tenker fremdeles på tv-programmene som gikk før, som var ren underholdning.

For at flere med IBS skal få tilbud om hypnoterapi, vil det også kreve både penger og menneskelige ressurser, påpeker hun.

I 2018 forsvant imidlertid en viktig hindring. Da fikk sykehusene mulighet til å få igjen penger for å utføre IBS-behandling, og dermed kan de gjøre det uten å gå i minus på budsjettet.

Berentsen mener det trengs ildsjeler hvis man skal få opp behandlingstilbud med hypnoterapi andre steder i landet.

– Vi vet at det allerede er mange privatpraktiserende hypnoterapeuter i Norge, men vi ønsker at dette også skal bli et utbredt, offentlig tilbud, sier Berentsen.

- Behandlingen må passe for den enkelte. Hvis jeg har en pasient som vil jobbe med kostholdet, skal ikke jeg prøve å skrive ut resept på medisiner, sier Perjohan Lindfors

– Helsevesenet deler mennesket opp

Mange har kanskje rene fysiologiske årsaker til IBS. Men samtidig er mage-tarmlegene forskerne klar over at IBS-symptomer både kan være en psykisk belastning, og at psykiske årsaker kan påvirke lidelsen hos noen.

Perjohan Lindfors mener det er viktig at legene å se pasienten som helhet.

– Jeg tror at vi i helsevesenet deler opp for mye. Mage-tarm er en ting, muskel-skjelett er en annen. Men mennesket er sammensatt, så det er nok viktig å ha et holistisk perspektiv. En pasient som har vondt i magen, for eksempel, kan ha ulike følger av dette som vi må finne ut av.

– Jeg tror også at et viktig grunnsyn er at man ser helheten, at man spør pasienten: Hva vil du ha hjelp med? Slik kan pasientens egen agenda og forestillinger komme fram.

– Og for å finne fram til god behandling, krever det en del av kommunikasjonen mellom legen og pasienten. Behandlingen må passe for den enkelte. Hvis jeg har en pasient som vil jobbe med kostholdet, skal ikke jeg prøve å skrive ut resept på medisiner, sier Lindfors til forskning.no.

– Vi bør behandle IBS-pasientene bedre

Hvis du har symptomer på IBS og bestemmer deg for å oppsøke hjelp, går du kanskje først til fastlegen din. Og da kan du bli henvist til en lege som er mage-tarmspesialist.

Når du kommer dit, skal mage-tarmspesialisten gjøre undersøkelser for å utelukke at symptomene dine skyldes andre sykdommer, som tarmkreft. Og hvis du trenger det, kan du få resept på medisiner mot for eksempel forstoppelse eller diaré.

Men hva med en henvisning til psykologisk behandling, som en del IBS-pasienter synes å ha nytte av?

– Jeg må ta utgangspunkt i meg selv, og jeg har aldri henvist noen til psykolog, men det er mulig at det gjøres fra fastlegens side, sier Rasmus Goll.

– De kjenner ofte pasienten bedre. Vi møter dem ofte bare én eller to ganger, sier han.

Men når de kjenner til at psyken både kan belastes og spille inn ved IBS – bør de ikke også bry seg om pasienten som helhet?

– Jo, sier Goll.

– Vi burde ha en mer helhetlig tilnærming til IBS, og i en ideell verden burde vi ta bedre vare på IBS-pasienter, sier han til forskning.no.

Referanser:

C. Flik mfl: Efficacy of individual and group hypnotherapy in irritable bowel syndrome (IMAGINE): a multicentre randomised controlled trial. The Lancet, januar 2019.

P. Lindfors: Implementation of gut-directed hypnotherapy for irritable bowel syndrome in clinical practice. Doktorgrad ved Gøteborgs Universitet, Sahlgrenska Akademin, 14. november 2012. https://gupea.ub.gu.se/handle/2077/30258

Powered by Labrador CMS