Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Ute i det grønne, omgitt av fuglesang, lyden av vann som renner, lukten av vegetasjon, forstår vi at vi er del av noe større.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Ja, en tur i skogen hjelper faktisk mot angst og depresjon
Nå er det godt dokumentert. Skogsterapi er rett og slett en effektiv og enkel metode mot noe mange sliter med.
Du har sikkert kjent det selv en gang.
Etter en tur i skogen var skuldrene senket flere hakk. Hjertet sluttet å galoppere. Tankene spant litt roligere.
Det var rett og slett lettere å slappe av. Verden så litt lysere ut.
Du er ikke alene om denne opplevelsen. Noen kaller det skogsterapi.
Det trengs.
Unge sliter med angst og depresjon
Depresjon er dessverre vanlig. Angst likeså. I Norge vil cirka en av ti mennesker få angst eller depresjon i løpet av et år. Ofte kommer disse to lidelsene i tospann. På verdensbasis slet 264 millioner mennesker med depresjon i 2020.
Ny forskning fra NTNU viser at i smarttelefonen og sosiale mediers tid har antall ungdommer og unge voksne i Norge med depresjon og angst doblet seg. 44 prosent av tenåringsjenter i Norge nå sliter med stress og tunge tanker.
Det hele er vondt og vanskelig. Hva kan hjelpe?
Forsker Simone Grassini ønsket å sjekke hvordan noe så enkelt som en tur i skogen kan hjelpe mot angst og depresjon. Han samlet rett og slett alle studiene som forskere rundt omkring i verden har utført på akkurat dette de siste ti årene.
Så begynte han å sortere.
Skogsterapi er ikke ferdig utviklet
Han plukket ut alle studiene hvor forskerne hadde en gruppe som gikk på tur i skogen, og en gruppe som ikke gikk på tur i skogen. En såkalt kontrollgruppe. Alle i begge gruppene slet med angst og depresjon.
Det var seks studier som slapp gjennom nåløyet.
Gjennom diagrammer, tall og søyler forteller studiene det samme.
En tur i skogen hjelper faktisk mot angst og depresjon.
– Det er en effektiv og enkel metode mot noe mange sliter med, sier nevroviter Simone Grassini. Han er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Stavanger. Da studien ble utført, var han forsker ved NTNU.
Så kan man undre seg.
Er det treningen i seg selv som løser opp de mentale knutene? Eller er det naturen med stillheten og suset i furua? Hadde det fungert like bra å bare sitte på en stubbe? Eller er det kombinasjonen av trening og natur som gjør susen? Holder det med en liten tur eller er det skogsturer på jevn basis som må til?
Det enkle svaret er at det ikke godt å si. I hvert fall ikke fra et vitenskapelig ståsted. Ingen har helt sjekket det ut.
– Det er ingen som har gjort en systematisk analyse av det, sier Grassini.
Men noen puslespillbiter finnes.
Mindre aktivitet i fryktsenteret
Studier i laboratorium viser at selv korte eksponeringer for bilder og videoer av naturen fører til en forandring av hjerneaktiviteten som er relatert til avslapning og velvære.
I tillegg finnes det forskning som viser at trening i seg selv har en positiv effekt på opplevelsen av velvære.
– Studier utført utendørs har vist at selv kort eksponering for et skogsmiljø fører til mindre aktivitet i fryktsenteret i hjernen, sier Grassini.
Men det finnes ingen vitenskapelig basert metode for hvordan skogsterapi helt konkret skal utføres. Er det nok med en tur i uka eller må man ha fire? Er det nok med en halvtime eller må man gå i to timer?
Naturens helbredende kraft
Selv om det ikke er analysert etter vitenskapelig metode, så er naturens helbredende kraft noe mange filosofer har tenkt mye på.
– Fra et filosofisk perspektiv er resultatene fra studier av hva det å være ute i naturen gjør med oss ikke overraskende, sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU.
Hun peker på det grunnleggende i at mennesker også er en del av naturen.
– Går vi langt nok tilbake i vår biologiske evolusjonshistorie, er vi i slekt med alt som lever og har levd. En filosof jeg har jobbet en del med, Merleau-Ponty, argumenterer for at overalt hvor det er liv i naturen, er det mening. Denne meningen skaper gjenklang i oss, sier Bøe.
Hun mener at dette forklarer hvorfor det å være ute i naturen kjennes meningsfullt ut. Det kan hjelpe oss til å innse at det finnes noe som er viktigere enn det vi selv måtte gå rundt å gruble på i vårt indre.
– Ute i det grønne, omgitt av fuglesang, lyden av vann som renner, lukten av vegetasjon, forstår vi at vi er del av noe større. Det kan gjøre godt og hjelpe oss til å glemme oss selv for en stund, sier Bøe.
Referanser:
Simone Grassini: A Systematic Review and Meta-Analysis of Nature Walk as an Intervention for Anxiety and Depression. Journal of Clinical Medicine, 2022. DOI: 10.3390/jcm11061731
Simone Grassini mfl.: Processing of natural scenery is associated with lower attentional and cognitive load compared with urban ones. Journal of Environmental Psychology, 2019. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2019.01.007
Simone Grassini mfl.: Watching Nature Videos Promotes Physiological Restoration: Evidence From the Modulation of Alpha Waves in Electroencephalography. Frontiers in Psychology, 2022. Doi.org/10.3389/fpsyg.2022.871143
Sonja Sudimac mfl.: How nature nurtures: Amygdala activity decreases as the result of a one-hour walk in nature. Mol Psychiatry, 2022. https://doi.org/10.1038/s41380-022-01720-6
Sandra Klaperski mfl: Optimizing mental health benefits of exercise: The influence of the exercise environment on acute stress levels and wellbeing. Mental Health & Prevention, 2019. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.mhp.2019.200173
Ryan Hammoud mfl.: Smartphone-based ecological momentary assessment reveals mental health benefits of birdlife. Sci Rep, https://doi.org/10.1038/s41598-022-20207-6
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
