Annonse
Forskning viser at å se eller være i grøntområder gjorde oss mindre deprimert under koronapandemien.

Naturen gjorde folk mindre deprimert under pandemien

De som tilbrakte mer tid i grøntområder under pandemien, rapporterte om mindre depresjon og angst.

Publisert

Det tok ikke lang tid etter at koronaviruset først ble oppdaget i den kinesiske byen Wuhan i desember 2019 at smitten hadde spredd seg rundt i verden.

På kort tid preget pandemien hele verden og tiltak ble iverksatt for å få ned smitten, men det ikke uten konsekvenser.

En rekke mennesker sto ikke bare i fare for å miste nære og kjære, men også redselen for å miste jobben, sosial kontakt og den normale hverdagen vokste.

Pandemien preget altså ikke bare den fysiske helsen i form av selve sykdommen, men også den psykiske helsen til mange.

Om studien:

Studien er basert på data hentet fra spørreundersøkelser gjort fra november 2019 til januar 2021 på deltakere i ulike nabolag i Denver i USA, samtidig som forskerne hentet inn satellittbilder som viser deltakernes nærhet til grøntområder.

Påvirker stresshormonene

Pandemiens påvirkning på den psykiske helsen ble raskt et tema hos forskerne.

Nå viser en ny studie gjort av amerikanske forskere at de som hadde bedre tilgang til grøntområder i løpet av det første året av koronapandemien rapporterte betydelig mindre depresjon og angst.

Dersom man hadde grøntområder like utenfor hjemmet, kunne se ut av vinduet mot en park eller til og med dersom man bare hadde en grønn potteplante på stuebordet ville det bedre den psykiske helsen under pandemien, ifølge fforskerne.

Ifølge en teori, kjent som «biofilihypotesen», har mennesker en medfødt tendens til å bruke grønne områder.

Det beroligende miljøet påvirker stresshormoner på en måte som kan få oss til å føle oss friskere, forklarer en av forskerne bak studien Colleen E. Reid i en pressemelding.

– Ideen er at vi har utviklet oss med naturen, og bare i den siste tiden har vi levd i betongjungelen, sier Reid videre i pressemeldingen.

Helga Synnevåg Løvoll mener naturen bidrar til mer enn å senke stress.

Noe større enn deg selv

Men naturen gjør mer enn å senke stress, mener Helga Synnevåg Løvoll.

Hun er førsteamanuensis i friluftsliv ved Høgskulen i Volda og har forsket mye på positive følelser, opplevelser og motivasjon knyttet til friluftsliv. Løvoll er også opptatt av estetikken, alt det vakre vi har rundt oss i naturen.

– Dersom man lærer seg å legge mer merke til det estetiske aspektet ved naturen kan det røre ved følelser som er viktige for vår moral og orientering i livet.

Synnevåg Løvoll sier at dette er en prosess som like godt kan skje ved et kulturarrangement, men at forskning viser at det oftest skjer i møte med natur.

Opplevelsene kan gi en forståelse av at man er en del av noe større enn seg selv, forteller hun.

Å være oppmerksom på verden rundt deg er allerede ett av de fem offisielle rådene for å bevare en god psykisk helse fra helsenorge.no.

Tredobling av angst og depresjon

Forskerne fant også at i en tid da psykiske helseproblemer økte på grunn av økonomiske problemer, forsyningsmangel og ustanselig nyhetsdekning av viruset så søkte flere folk trøst ute i naturen, hvor en tredjedel tilbrakte mer tid ute enn de gjorde før pandemien.

Tidligere forskning har vist at nordmenn fikk en to til tredobling av angst- og depresjons-symptomer etter nedstengningen av samfunnet i mars.

Likevel er det ikke så enkelt at dersom man kan se grønne planter, så unngår man å få depresjon og angst. Den amerikanske studien viser at ulike økonomiske forutsetninger preget forekomsten av depresjon og angst.

Det å legge merke til omgivelsene rundt seg kan bidra til bedre psykisk helse

Høyere inntekt, mindre deprimert

Reid advarer om at sammenhenger mellom grønne områder og helse kan være vanskelig å konstatere, delvis fordi personer med høyere inntekt har bedre tilgang til sunn mat og helsehjelp, men også fordi de med høyere inntekt kan ha bedre råd til å bosette seg nær grønne områder.

For å adressere dette tok Reids studie høyde for økonomisk og geografiske ulikheter, sammen med de mange unike omstendighetene som dukket opp under pandemien.

Studien viser at de som mistet inntekt eller følte de jobbet i et utrygt miljø hadde større sannsynlighet for å bli stresset eller deprimert, mens den aller sterkeste kilden til psykiske problemer var frykt for forsyningsmangel på mat og toalettpapir.

Må ikke trene for å være ute

Til tross for hvor preget deltakerne var av koronapandemien viste studien at bare det å ha rikelig med grøntareal i nærheten, målt med satellittbilder, var koblet til med mindre depresjon.

For å få mest mulig ut av grøntområdet i nærheten fant studien ut at folk måtte komme seg ut og bruke det. De som brukte grøntarealer mest, hadde betydelig lavere forekomst av angst og depresjon.

Det er klare tegn på at det er bra for vår psykiske helse å være omringet av grønn natur, men hvorfor benyttet ikke flere seg av naturen?

– Det er mange aspekter som kan ses på som hinder for å dra ut i naturen, forteller Synnevåg Løvoll.

Man trenger ikke trene i naturen for å oppnå effektene.

Mange forbinder naturen med lange løpeturer eller tunge skiturer, men det trenger ikke være det, forklarer hun.

– Man kan få stort utbytte bare ved å rette oppmerksomheten mot naturen selv. Det å åpne seg for disse inntrykkene kan man like gjerne oppleve i nærmiljøet eller ved å være helt i ro på en fin plass, for eksempel i strandkanten eller på en lysåpning i skogen.

Synnevåg Løvoll anbefaler at man får ned terskelen for å gå ut – det er nok å sette seg i en park eller å ta med matpakken til en fin plass i nærområdet.

Referanser:

Colleen E. Reid mfl. Perceptions of green space usage, abundance, and quality of green space were associated with better mental health during the COVID-19 pandemic among residents of Denver. Plos one, 2022. Doi.org/10.1371/journal.pone.0263779

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS