Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
I en ny rapport har forskere sett nærmere på ulike typer data som kan måle fysisk aktivitet i befolkningen.
(Illustrasjonsdata: Shutterstock)
Stordata viser mer om hvordan vi trener og er ute i friluft under pandemien
Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten.
Flere mennesker tok del i utendørsaktiviteter til fots og sykkel i hovedstaden etter nedstengningen i mars 2020. Det viste data fra treningsapplikasjonen STRAVA og automatiske tellere langs stier i Oslomarka, slik denne saken på forskning.no viser: Vi bruker grøntområdene i byene mye mer i krisetid.
Det høye aktivitetsnivået fortsatte utover hele høsten i fjor, viser en ny gjennomgang av data fra appen.
STRAVA-brukerne utgjør imidlertid bare noen få prosent av innbyggerne i Oslo. Forskerne undersøker i hvilken grad dette kan indikere endringer i fysisk aktivitet for hele befolkningen.
Mer søvn i korona-tid
Forskning.no har tidligere omtalt andre funn fra trening, som denne: Nordmenn beveger seg mindre enn før koronaen - men sover mer. Her viser data fra brukere av treningsappen Fitbit at aktiviteten har gått ned for de fleste gruppene, bortsett fra hos middelaldrende menn som har beveget seg mer.
– Forklaringen kan ligge i ulikheter i kjønn, alder og treningsvaner inne og ute i de ulike brukersegmentene for de ulike applikasjonene, sier David Barton, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kobler sammen data fra flere kilder
Bruk av data fra STRAVA for å avdekke aktivitetsmønstre utendørs viser noen av mulighetene som ligger i å hente ut aktivitetsdata fra digitale datakilder og sjekke dem mot data fra tellere på bakken.
Forskere ved NINA har i en ny rapport sett nærmere på ulike typer data som kan egne seg til å måle fysisk aktivitet i befolkningen.
De har også sett på hvordan vi kan koble sammen data om egenskaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata og helseeffekter.
Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet som en følge av at Regjeringen i juni 2020 lanserte en nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet. Et av tiltakene er å gjøre stedsdata og andre digitale datakilder mer tilgjengelig for kommunene til bruk i planlegging.
– Hovedproblemet med å integrere kunnskap om friluftsliv i kommunene er mangel på gode arealdata på ferdselsmønstre. Vi tror kommunene kunne ha god bruk for data som kan inkluderes i fysisk planlegging og forvaltning av naturområdene rundt byer og tettsteder, sier Barton.
Barn og eldre blir ofte utelatt
Barton sier at barn og eldre er grupper i befolkningen som er dårlig representert blant STRAVA-brukerne. Interessene til barns og ungdom er ofte ikke representert i tradisjonelle datasett som spørreundersøkelser.
Samtidig er tenåringer og unge voksne aktive bruker av sensorer og medier, og det gjør at det er gode muligheter for forskerne å finne ut mer om denne viktige gruppen.
– Å bruke denne type stordata vil være en god anledning til å sammenligne med data fra spørreundersøkelser som ofte forteller at barn og ungdom blir stadig mer inaktive, og ikke minst gi kunnskap om i hvilke situasjoner de er aktive, forteller Barton.
Stordata
Stordata er teknologi og analysemetodikk knyttet til datamengder som er for store, for mangeartede og for ustrukturerte til at man kan benytte tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon.
Kilde: Store norske leksikon
Mulig undersøke over hele landet
Så langt har forskerne kun sett på aktiviteten i Oslo ved hjelp av STRAVA-data, men de tar til orde for å gjøre tilsvarende analyser for flere byer.
– Analysene kan gjennomføres for alle norske byer og tettsteder, slik at vi kan se på hva korona har betydd for fysisk aktivitet for ulike deler av befolkningen, med ulike grader av tilgang til naturen, sier Barton.
Pandemiåret 2020 har gitt forskerne erfaringer med sammenkobling av mobildata, data fra treningsapper og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak.
Barton forteller at de nå vil bygge videre på disse erfaringene for å studere fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Forskere ved NINA undersøker også hvilken effekt korona har på friluftsliv og turisme, spesielt i fjellområdene.
Behov for nasjonal strategi og statistikk
På lengre sikt tar Barton og kollegene til orde for en nasjonal strategi. De har i rapporten sett nærmere på hva som bør kjennetegne nasjonale indikatorer for friluftsliv.
Han forteller at det i liten grad er tallfestet hvor mye vi beveger oss, men at det er mulig å lage et regnskap over aktivitet i friluft ved hjelp av data fra ulike kilder.
– Koronasituasjonen har ettertrykkelig vist oss hvilke store fordeler vi har i Norge med så mye natur, både til bruk i hverdagen og for å gjennomføre fritidsreiser innenlands. Dette må vi ikke ta for gitt når vi sammenligner oss med utviklingen i andre land og også det arealpresset som er på naturområdene i Norge i dag. Tilgang til natur og gode naturopplevelser er det de fleste nevner som viktig for det gode liv, sier David Barton.
Referanse:
David Barton mfl.: Bruk av stordata i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Kunnskapsstatus og forslag til anvendelse i Norge. Rapport fra NINA, 2021. Sammendrag.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
