Gråspurven er den arten som har tapt flest individer, ifølge den nye studien. Det har blitt 247 millioner færre gråspurv siden 1980-tallet.
Gråspurven er den arten som har tapt flest individer, ifølge den nye studien. Det har blitt 247 millioner færre gråspurv siden 1980-tallet.

Det har blitt 560 millioner færre fugler i Europa

– Det er et varsel om at noe er fundamentalt galt, sier norsk forsker.

I 2019 rapporterte forskere at antallet fugler i Nord-Amerika har sunket dramatisk over de siste 50 år.

Tre milliarder, eller om lag en av fire fugler, har forsvunnet fra Nord-Amerika siden 1970. Studien viste at flere vanlige arter hadde gått sterkt tilbake.

Nå viser ny forskning at det har vært en lignende utvikling i Europa.

Siden 1980 har det blitt 560 - 620 millioner færre fugler i EU-land. Det er en nedgang på 17 - 19 prosent.

En stor andel av tapene skyldes nedgang blant vanlige og tallrike fuglearter. Spesielt fugler som lever i jordbruks- og gresslandskap har vært på retur.

En pekepinn for hvordan det går med naturen

Christian Pedersen er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han leder et overvåkningsprosjekt av fugler i kulturlandskapet i Norge.

At det går nedover for en del fuglearter, er ikke ukjent for han.

– Vi som jobber med det har visst det lenge. Vi har sett det og overvåket det over mange år.

Som kjent ble kanarifugler brukt i gruvene før i tiden. Når de besvimte var det tegn på fare. Når fuglebestander på tvers av land og kontinenter er på tilbakegang, bør det ses på som et varsko, sier Pedersen.

– Fugler er en veldig god indikator på naturens helsetilstand. De hekker i forskjellige områder og naturtyper over hele verden. De spiser insekter, frø og kjøtt. De er viktige i kontroll av skadeinsekter på avlinger og noen arter er også åtseletere, de er med i nedbrytingsfasen i naturen.

I den nye studien fra Europa, er det ikke kun sjeldne arter som trenger spesielle betingelser som går tilbake.

– Det er massive nedganger i det vi har til nå regna som veldig vanlige fugler. Det er en indikasjon på at forskjellige økosystemer er i ferd med å klappe sammen.

Halvparten så mange gråspurv

Forskere ved Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) ledet studien. De så på utviklingen for 378 av 445 fuglearter i land i EU.

De fant at det har vært en nedgang blant 175 fuglearter, mens 203 arter har hatt en økning.

Totalt er det likevel blitt langt færre fugler enn for 40 år siden.

Arten med størst tilbakegang i Europa var gråspurven. Forskere beregnet at det har blitt 247 millioner færre gråspurv siden 1980, en nedgang på omtrent 50 prosent.

Andre arter som har gått kraftig tilbake er stær, gulerle og pilfink med en nedgang på 75, 97 og 30 millioner. Sanglerke, løvsanger og tornirisk hadde også massive tap.

Stær kan samle seg i store flokker.
Stær kan samle seg i store flokker.

Svarttrost og blåmeis går frem

Til sammen var det blitt 900 millioner færre fugler hos artene som har minsket i antall. Men dette kompenseres av arter som har blitt mer tallrike.

Munk, gransanger og rødstrupe har gått frem med 55, 29 og 22 millioner.

Svarttrost, stillits, og blåmeis er også blant de åtte artene som har gått mest frem.

Nedgangen blant fugleartene ser ut til å ha vært størst på 1980 og 1990-tallet, for deretter å bli mindre tydelig.

Stillits og munk er blant artene med størst økning i Europa.
Stillits og munk er blant artene med størst økning i Europa.

Mindre fugler i jordbrukslandskapet

Fugler som trekker langt så ut til å være hardere rammet enn andre grupper.

Videre var det fugler som lever i jordbruks - eller gresslandskap som hadde størst tilbakegang i den europeiske studien.

Den samme trenden ser forskere i Norge.

Her har det blitt 40 prosent færre fugler i jordbrukslandskapet siden år 2000, ifølge Miljøstatus.

I løpet av få tiår er det 75 prosent færre viper. Antallet storspover har gått ned med 45 prosent og sanglerker med 30-50 prosent, ifølge en artikkel fra NIBIO.

Gulspurven ble kåret til årets fugl i år. Den er på tilbakegang. I den nyeste oppdateringen av rødlista er statusen forverret fra «nær truet» til «sårbar».

Det har blitt færre gulspurver i Norge de siste årene.
Det har blitt færre gulspurver i Norge de siste årene.

Drives mer intensivt

Christian Pedersen er leder overvåkingsprogrammet for fugler i kulturlandskapet kalt 3Q. Det har pågått siden 1998.

Han sier at årsaken til at fuglene i jordbrukslandskapet sliter er todelt. Det drives mer intensivt samtidig som beiteområder ligger brakk og gror igjen.

– De små og mellomstore brukene legges ned fordi det ikke er økonomi i det. Det satses på de store brukene, sier Pedersen.

Andre land i Europa har hatt et intensivt landbruk i lenger tid enn i Norge, og EU er i ferd med å prøve å snu utviklingen, sier han.

– Det norske jordbrukslandskapet har historisk sett vært et veldig bra område for kulturlandskapsfuglene. Men vi er nå i ferd med å gå i EU-fella.

Ulovlig jakt

Pedersen ser ikke bort ifra at ulovlig jakt på småfugl i Europa har bidratt til noe av tapene.

– Folk driver fortsatt med limpinner og det skytes mye fugl. Det er kultur i Europa for å jakte småfugl og spise dem. Det er ikke noe næring i dette her, man må spise voldsomt mange for å få et måltid

Nylig ble italienske jegere tatt med over 2000 nedfrosne trost som var skutt ulovlig i Norge, meldte VG.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">Tidligere fangstanlegg.</span> Bildene er tatt av Christian Pedersen og viser et tidligere fangstanlegg i Milano. Det er nå gjort om til forskningsstasjon. Det ser ikke faretruende ut, men før var det skjulte nett i trærne der masse fugler ble fanget. Fugler i bur brukes for å lokke andre inn i anlegget, forteller Pedersen. Anleggene er vanskelige oppdage.
Tidligere fangstanlegg. Bildene er tatt av Christian Pedersen og viser et tidligere fangstanlegg i Milano. Det er nå gjort om til forskningsstasjon. Det ser ikke faretruende ut, men før var det skjulte nett i trærne der masse fugler ble fanget. Fugler i bur brukes for å lokke andre inn i anlegget, forteller Pedersen. Anleggene er vanskelige oppdage.

– Rødt lys

Men vi kan ikke bare skylde på Europa, sier Pedersen. Også noen av fuglene som holder seg i Norge hele året har hatt en nedgang, slik som gulspurven. Videre har det i mange år gått dårlig for sjøfuglene.

– Flere arter av sjøfugl har gått tilbake med over 90 prosent. Fuglefjellene våre er snart tomme.

Pedersen sier at når studier fra flere land viser at det går nedover med fuglebestander, er det alvor.

– Det er ikke noe tull lenger, nå er det rødt lys overalt.

Han mener en viktig løsning er å ta vare på natur slik at fuglene de har gode steder å hekke, finne mat og bo.

Det har blitt mindre vipe å se i Norge.
Det har blitt mindre vipe å se i Norge.

Hva kan hjelpe?

I en rapport fra i fjor har Pedersen oppsummert hvilke tiltak som kan hjelpe fugler i jordbrukslandskapet i Norge.

Han anbefaler blant annet:

  • Å ha blomsterrike kantsoner. Det gir fuglene tilgang på insekter, reirplasser og skjulesteder.
  • Å beholde beiter og slåttemark på innmark.
  • Å tilpasse slåtten til hekketides utvikling.
  • Bevare eldre trær med hulrom for stær eller sette opp stærkasser.
  • Ha noen områder på åkrene som ikke slås. Det kalles lerkevinduer.
  • Beholde eldre låver hvis det er mulig. Låvesvalen finner ikke reirplass i nye tette driftsbygninger.
  • Sikre et variert jordbrukslandskap med varierte driftsformer og sette av nok areal til hekkeområder, næringssøksområder og områder der ungene kan overleve etter de forlater reiret.

Les mer i rapporten «Fugler i jordbrukslandskapet: Bestandsutvikling og utbredelse».

Referanse:

Fiona Burns, m. fl.: «Abundance decline in the avifauna of the European Union reveals cross-continental similarities in biodiversity change», Ecology and Evolution, 15. november 2021.

Saken er oppdatert. Tidligere stod det at gulspurven er «nær truet». På den nye rødlista er den listet som «sårbar».

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS