Det kan se ut til at barn i førskolealder som har mødre med angst, har mer atferdsproblemer enn andre barn. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)
Det kan se ut til at barn i førskolealder som har mødre med angst, har mer atferdsproblemer enn andre barn. (Foto: Gorm Kallestad/NTB/Scanpix)

Mors angst kan påvirke barns psykiske helse i førskolealder

Barn i førskolealder ser ut til å ha litt forhøyet risiko for følelsesmessige problemer, hvis mor har angst- symptomer. Men hos gravide med angst under svangerskapet, fant forskerne ingen slik sammenheng.

Publisert

I mange tidligere studier har forskere funnet en sammenheng mellom mors angst under svangerskap og psykiske vansker hos barnet.

Forskerne har antatt at sammenhengen blant annet kan skyldes økt utskillelse av stresshormoner fra mor i svangerskapet, som kan ha gitt psykiske problemer hos barnet senere.

Men nå tyder nye funn på at eksponering for mødrenes symptomer når barna er i førskolealder, er en mer sannsynlig årsaksmekanisme. Det viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet, som er publisert i Child Development.

Fulgt opp over flere år

Studien er basert på data fra 11 553 mødre og 17 724 barn i den norske Mor og barn-undersøkelsen.

Mødrene har svart på spørreskjemaer som de har fått tilsendt på fem ulike tidspunkter.

Det første spørreskjemaet som er med i studien ble sendt ut mens kvinnene var gravide i syvende måned. Forskerne har også brukt mødrenes svar på spørsmål om seg selv og barnet når barna var seks måneder, ett og et halvt år, tre år og fem år gamle.

Forskerne lette etter sammenhenger mellom mødrenes angstsymptomer og barnas eventuelle atferdsmessige eller emosjonelle problemer.

Analysen er gjort trinnvis, ved at de først har sett om det har vært en sammenheng mellom mødrenes og barnas symptomer. Så har de undersøkt om barnas psykiske tilpasningsvansker kunne forklares av andre faktorer.

Fant ingen påvirkning i mors liv

De fant ingen sammenheng mellom mors angstsymptomer under graviditet og økt risiko for psykiske problemer hos barnet.

– Da vi kontrollerte for andre mulige faktorer, fant vi ingen sammenheng mellom mors angstsymptomer under graviditet og økt risiko for psykiske problemer hos barnet, sier seniorforsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet.

Dette tyder på at mødre som har symptomer på angst i svangerskapet, ikke behøver å være bekymret for at dette skal gi psykiske vansker hos barnet.

Andre faktorer som kan forklare sammenhengen mellom mødrenes og barnas symptomer, var mødrenes utdanningsnivå, mødrenes depresjonssymptomer samt andre umålte påvirkninger som gener som både mor og barn deler.

Sammenhengen mellom mors angst og atferdsvansker hos barna forsvant etter at forskerne justerte for depresjonssymptomer.

For å finne ut geners betydning, har de sammenlignet søsken.

Mors angst kan påvirke barn i førskolealder

Men forskerne fant altså en noe økt risiko for at barn i førskolealder kan få følelsesmessige vansker dersom mor har oppgitt å ha hatt angstsymptomer i tiden etter fødsel.

Den økte andelen var ikke dramatisk, men er signifikant.

– Nøyaktig hva som er mekanismene vet vi ikke, men det er mulig at engstelige mødre i mindre grad klarer å samhandle hensiktsmessig med barnet, eller at barnet lærer engstelig oppførsel fra moren, sier Gjerde.

Depresjon betyr mer

De som har angstsymptomer, har også ofte symptomer på depresjon.

Ettersom angst og depresjonssymptomer ofte opptrer samtidig, er det viktig å ta høyde for begge når man vil undersøke om en av dem virker inn på risikoen for psykiske vansker hos barnet.

Sammenhengen mellom mors angst og barnets atferdsproblemer, forsvant da forskerne tok høyde for depressive symptomer hos mor. Det var altså depresjonssymptomer som forklarte det meste av sammenhengen.

Uro, sterk bekymring

Mødrene er spurt om de i løpet av de to siste ukene har vært plaget av stadig redsel eller engstelse, om de har følt plutselig frykt uten grunn, indre uro, eller om de har vært anspent eller oppjaget.

– Vi mener at vi har klart å skille unormale angstsymptomer fra naturlige bekymringer som alle blivende mødre har for barna sine, sier Gjerde.

– De mange måletidspunktene og at mødrene har fylt ut spørreskjemaer for mer enn ett barn, er styrker ved denne studien, sier Gjerde.

Ikke én årsak

Forskeren påpeker at det er lett å samle inn data fra et lite knippe mødre og barn, og si at her har vi funnet en sammenheng.

– Men i virkeligheten kan det være veldig mange faktorer som spiller inn og skaper denne sammenhengen, understreker hun.

I tillegg er det mange ulike årsaksfaktorer som til sammen gjør at noen barn får slike vansker. Gjerde illustrerer: Man kan lett tenke at iskremspising før bading øker sjansen for å drukne, siden mange av de som druknet hadde spist is rett før.

– Den egentlige årsaken er at man spiser is når det er varmt, og når det er varmt er det ekstra mange som bader. Da er det også flere som drukner, sier Gjerde.

– Studien vår tyder på at angst hos mor er én liten puslespillbrikke i det store og kompliserte bildet som barns emosjonelle og atferdsmessige vansker utgjør, sier Gjerde.

Kilde:

L. C. Gjerde mf: Maternal Perinatal and Concurrent Anxiety and Mental Health Problems in Early Childhood: A Sibling‐Comparison Study. Sammendrag. Child Development. 11. desember 2018. https://doi.org/10.1111/cdev.13192