Depresjon og rusproblematikk er de to mest utbredte psykiske lidelsene i verden.
Den tredje mest hyppige psykiske lidelsen både blant barn, ungdom og voksne er sosial angst. Det er en kronisk angst for helt dagligdagse situasjoner, som det å møte andre mennesker eller å prestere noe.
Tall fra Helsedirektoratet viser at psykiske lidelser i Norge hadde en prislapp på utrolige 280 milliarder kroner i 2015. Samfunnet kan altså få en enorm gevinst dersom færre personer utvikler slike lidelser.
Ny forskning viser at de som behandler slike lidelser, bør legge langt mer vekt på forebyggende arbeid.
– Våre funn viser at om vi opplever å få sosial støtte og tro på egne sosiale ferdigheter, så får vi langt mindre sosial angst når vi opplever traumatiske hendelser, sier forsker Tore Aune, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Behandling har lav effekt
Aune er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i European Child & Adolescent Psychiatry. De andre er stipendiat Else Marie Juul ved Nord universitet, professor Hans M. Nordahl fra NTNU og to professorer fra University of Central Florida.
Forskerne har tatt utgangspunkt i tidligere forskning. Den viser at ungdom som har opplevd negative ting i livet og hendelser som kan gi traumer, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske lidelser.
Behandling av barn og unge med sosial angst har ofte lav effekt, ifølge Aune.
Samtid finnes det lite forskning som har sett på effekten av sosial støtte og tro på egne ferdigheter i sosiale sammenhenger. Forskere snakker her om sosial mestringstro. Kan tro på egen mestring redusere sosial angst?
Pandemien gjør studien aktuell
Forskerne undersøkte derfor om sosial støtte og sosial mestringstro kan være en buffer mot sosial angst. De analyserte et stort utvalg av ungdommer som har opplevd vanskelige ting.
– Resultatene viser at negative livshendelser henger tydelig sammen med symptomer på sosial angst. Både sosial støtte og sosial mestringstro reduserer sosial angst mye, sier Aune.
Han mener at funnene er spesielt interessante nå som mange barn og unge opplever korona-pandemien som svært stressende. Studien gir ny kunnskap om hvordan barn og unge kan få hjelp gjennom denne vanskelige tiden.
Data fra 8000 ungdommer
Studien baserer seg på data fra helseundersøkelsen Ung-HUNT3 fra 2006-2008, med informasjon fra nær 8000 ungdommer i alderen 13-19 år.
Tore Aune sier resultatene av studien gir et stort håp.
– Mange barn og unge går veldig lenge med psykiske lidelser før de søker hjelp og får behandling. De går så lenge at deres sosiale angst har fått utvikle seg til depresjon og rusproblemer.
Når barn og unge blir behandlet, så er fokuset på sekundærlidelsene, det vil si problemer som oppstår fordi de har en annen lidelse. Behandlere ser ikke på årsaken til at de unge utviklet sosial angst til å begynne med, ifølge Aune.
Sosial støtte beskytter
Sosial støtte kan beskytte barn og unge nå i korona-krisen.
– Mange barn og unge er sårbare, men om de opplever sosial støtte fra foreldre, lærere eller trenere ser vi at de kommer seg mye raskere gjennom traumatiske hendelser.
– Har de i tillegg opplevd flere traumatiske hendelser i løpet av det siste året, som for eksempel dødsfall i nær familie og at foreldrene er blitt skilt, er effekten av sosial støtte enda større, sier Aune.
Oppsiktsvekkende tilleggseffekt
Om barn og unge får sosial støtte fra familie og andre, kan det føre til at de får mer tro på egne sosiale ferdigheter, det vil si sosial mestringstro. Og det gir stor virkning, ifølge studien.
Effektene av disse to – støtte og sosial mestringstro – legger seg nærmest oppå hverandre. Dette gir en behandlingseffekt som ifølge forsker Tore Aune nesten ikke er til å tro.
I forskning på behandling måler de virkning på en skala. 0,2 er lav effekt av behandlingen, over 0,5 er middels og over 0,8 er betydelig.
– Her snakker vi om en effekt på 0,96. Det er oppsiktsvekkende høyt, sier han.
Sosial støtte kan føre til sosial mestringstro, og det får dramatisk positiv virkning på den psykiske helsen, ifølge Aune.
Selv om forskerne ikke har rukket å få helseøkonomer til å se på regnestykket ennå, er de ikke i tvil om at de samfunnsøkonomiske gevinstene kan bli enorme.
– Enda viktigere er gevinstene knyttet til livskvalitet for den enkelte. Sosial angst er den eneste lidelsen som holder barn vekk fra skolen og voksne unna arbeidslivet. Så det er ekstremt store sosiale og samfunnsmessige kostnader knyttet til dette. Det er derfor vi må prøve det ut, sier Aune.
Tiltak for det viktigste
Suksessoppskriften er å forebygge hovedlidelsen, i dette tilfellet sosial angst.
Sosiale angstlidelser utvikler seg som regel før depresjon og kan føre til depresjon i neste omgang. Depresjon i ung alder fører derimot ikke til sosial angst. Som regel er det angsten som er motoren i utvikling av depresjon, ifølge Aune. Dette har mye å si for forebyggingsarbeidet.
Gjennomsnittlig debut for sosiale angstlidelser er 13 år. For depresjon og rus er debutalderen henholdsvis 23 år og 30 år.
Aune mener at forebyggende arbeid derfor må bli satt inn mot lidelsene som oppstår tidlig i barn og unges liv.
– Om vi ikke gjør det, vil det føre til rus og depresjon, noe som igjen vil ha en enorm effekt på lang sikt. Vi vet at forebyggende arbeid mot depresjon ikke har så god effekt, sier Aune.
Sosial angst blomstrer blant ungdom
Aune håper at det blir iverksatt tiltak i skolen som bidrar til å styrke barnas tro på egne sosiale ferdigheter.
Han mener at forebyggende arbeid er viktigere enn noensinne, for den sosiale angsten blomstrer blant ungdom i videregående skole.
– Både lærere og trenere må bli mye mer oppmerksomme fremover. Opplever barna å virkelig ha sosial støtte? Opplever de at de har betydningsfulle voksenpersoner de kan gå til? Opplever de å få god støtte fra disse – nesten uansett hva de gjør?
Om barn og unge opplever sosial støtte nå, vil det hjelpe dem gjennom korona-krisen.
– Får de støtte slik at de opplever at de mestrer sosiale sammenhenger, og særlig med å få og holde på venner, får det en betydelig tilleggseffekt, sier Tore Aune.
Referanse:
Tore Aune mfl: Mitigating adolescent social anxiety symptoms: The effects of social support and social self-efficacy in findings from the Young-HUNT 3 Study. European Child & Adolescent Psychiatry, 2020.
Les også disse sakene fra Nord universitet:
