I en fersk undersøkelse fra Opinion svarer annenhver nordmann at de tror de eldre har det dårlig for tida, mens en av tre tror det samme om de yngre.
Egentlig er det motsatt.
I løpet av pandemien er 75 000 nordmenn blitt spurt om hvordan de for øyeblikket vurderer sin egen situasjon. Gruppa som i størst grad svarer at det går dårlig, er de yngre under 30 år.
Forskerne Eivor Fredriksen, Tilmann von Soest og Mona Bekkhus har sett på sammenhengen mellom sosial distansering og psykisk helse hos ungdom under covid-19. Resultatene er publisert i en artikkel Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Konklusjonen er ikke overraskende: Mangel på fysisk samvær med venner hang sammen med flere symptomer på angst og depresjonen og ensomhet.
– Ungdom har fått lite oppmerksomhet, særlig de på videregående skole, sier forsker Mona Bekkus.(Foto: UiO)
Lite oppmerksomhet rettet mot unge
– Da Norge blei stengt ned i mars, var det mye søkelys på de eldre, og det har vedvart gjennom hele pandemien. I tillegg prioriterte myndighetene at de yngste barna skulle tilbake til barnehage og skole.
– Ungdom har fått lite oppmerksomhet, særlig de på videregående skole, sier Bekkhus.
Gjennom sin forskerkarriere har hun stadig vendt tilbake til innsikten om hvor viktig sosiale relasjoner er for ei god psykisk helse.
– Vi veit mye om hvor viktig sosiale arenaer og vennskap er i ungdomstida. Det er i ungdomsalderen at mange psykiske lidelser framtrer.
Med denne studien ville vi finne ut hvordan det egentlig har gått med de unge under pandemien, sier Bekkhus.
Data fra pandemiens begynnelse
Deltakerne i studien var 689 elever ved videregående skole, hvorav 540 var jenter, og 140 var gutter. Forskerne sendte ut et spørsmålsskjema, som er brukt i mange tungtveiende studier, som ungdommene kunne besvare på mobiltelefonen.
Formålet var å måle symptomer på angst og depresjon og ensomhet. Datainnsamlinga starta allerede 1. april 2020, to uker etter at skolene blei stengt og deltakelse i sosiale aktiviteter sterkt begrensa.
– Det som er unikt med denne studien, er at den blei lansert så tidlig under pandemien. Spesielt er også fokuset på vennskap i en situasjon hvor man ikke får lov til å møte venner, sier Bekkhus.
Hun understreker at vi har mye kunnskap om hvordan mangel på venner fører til dårligere psykisk helse hos ungdom.
– Pandemien gir oss en situasjon hvor vi kan forske på ungdommer som har et vennenettverk, men som plutselig ikke har tilgang på disse vennene. I forskning vanligvis kan vi ikke isolere ungdom for å finne ut av hvor viktig vennskap egentlig er, sier hun.
Ligger i senga hele dagen
Annonse
Ifølge Ungdata rapporterer 89 prosent av ungdom på videregående skole at de vanligvis deltar i en eller annen organisert aktivitet på fritida. 40 prosent av ungdom på videregående skole i Norge er aktive i idrettslag.
– Mange av ungdommene i studien vår rapporterte om at de var mye mer passive under koronarestriksjonene, sier Mona Bekkhus.
I artikkelen gjengir forskerne flere av ungdommenes opplevelser av en monoton hverdag med reduserte aktiviteter: «Er veldig mye hjemme, går vekk fra gamle rutiner» og «Jeg sover bort mye av dagen fordi jeg synes det er så lite å gjøre at det blir kjedelig å våkne».
Hver tredje ungdom rapporterte å ikke ha hatt noe fysisk samvær med venner i løpet av uka før undersøkelsen.
Mer tid på sosiale medier
Som et botemiddel for et redusert fritidstilbud og mangel på fysisk kontakt brukte mange av ungdommene i studien mer tid på sosiale medier.
Omtrent halvparten av ungdommene svarte at de brukte fire timer eller mer på sosiale medier den foregående uka.
Analysene til forskerne viser en tydelig sammenheng mellom mer tid på sosiale medier og symptomer på angst og depresjon.
– Det er mye sprik i hva forskning sier om skjermbruk og psykisk helse. Det finnes både studier som viser sammenheng med symptomer på angst og depresjon, og studier som viser det motsatte.
– Feltet er i en utvikling, også på måten man stiller spørsmål på. Vi var nødt til å begrense hvor detaljert vi kunne spørre, fordi vi måtte lage et skjema det var mulig å svare på via mobilen, sier Bekkhus.
– Men våre analyser viser at det å være på skjerm aleine har en negativ sammenheng med angst og depresjon og ensomhet. Skjermbruk sammen med andre, derimot, fører til færre slike symptomer, sier hun.
Skal se nærmere på skjermbruk
Annonse
Sammen med Beate Hygen fra NTNU, som har gaming som spesialfelt, holder Mona Bekkhus nå på med en ny vitenskapelig artikkel ut fra de samme dataene.
Denne gangen skal forskerne ta for seg hvordan ulike typer skjermbruk virker inn på den psykiske helsa.
– Er du på skjerm aleine eller med familie i samme rom, dreier det seg om online gaming eller bruk av sosiale medier. Ulik bruk kan ha ulik sammenheng med psykisk helse. Jeg tror det skyldes at vi ser to forskjellige funksjoner i det digitale: passiv og aktiv bruk.
Gaming og skjermtid sammen med familien kan for eksempel bidra til mindre ensomhet. Sosiale medier og skjermtid aleine kan føre til økt følelse av ensomhet, sier Bekkhus.
– Med tanke på skjermbruk er det også forskjeller på gutter og jenter. Jenter rapporterer om høyere grad av symptomer på angst og depresjon enn gutter, og de bruker også mer tid på sosiale medier.
– Gutter bruker mer tid på dataspill på internett, og her interagerer de i større grad med andre, noe som kan være positiv for den psykiske helsa, sier hun.
Ingen kjenner langtidseffektene
Forskeren ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo påpeker at det er foreløpig liten visshet om langtidsvirkningene av koronapandemien og dens innvirkning på ungdoms psykiske helse.
Men allerede har Mona Bekkhus og de andre prosjektdeltakerne fått tillatelse til å samle inn en ny runde med svar fra de samme ungdommene som deltok i studien. Innsamlinga skal etter planen foregå i januar og februar 2021.
Bekkhus mener det er grunn til å være optimistisk med hensyn til de langvarige konsekvensene av covid-19 for ungdoms psykiske helse.
– Mange ungdommer er robuste og i en viss alder der de er gode til å tilpasse seg. Det skal uansett bli interessant å høre om hvordan ungdom tenker om pandemien og hvordan erfaringene henger sammen med deres tanker om framtida.
– De sosiale restriksjonene i Norge har vært relativt milde og ikke like vedvarende som mange andre land i verden. Man kan tenke seg at dette kan være formildende mot langvarige negative konsekvenser for ungdommen, sier Mona Bekkhus.
