Den 18. desember 1941 ble det forbudt å bruke Norges flagg og dets farger på en måte som krenket nasjonalfølelsen. Forbudet kom fra Vidkun Quislings fascistiske parti, Nasjonal Samling.

Å bruke flagget på den måten, ble regnet som en demonstrasjon mot den tyske okkupasjonen.

Så kom en serie med julekort som vanskelig kunne misforstås.

Nisselue betydde motstand

Teksten «God norsk jul» prydet kortene, og de var spekket med norske symboler. Flagg, skihopping, rosemaling og ikke minst: nisser med røde luer.

– Det var kanskje ikke så rart at de ble beslaglagt, sier Anja Hysvær Langgåt.

Hun er konservator ved Norsk Folkemuseum, som har mange julekort fra andre verdenskrig.

«Fire piker» med nisseluer

Å gå med røde toppluer var nemlig en måte å vise motstand på under andre verdenskrig. På lik linje med binders i jakkeslaget. 

Nasjonal Samling og politiet slo derfor ned på bruken rundt om i Norge. 

Porsgrunns Dagblad skrev 2. april 1942 at politiet tok affære overfor «fire piker» som hadde på seg røde og blå nisseluer.

Men på tross av forbudet dukket det opp flere kreative julekort.

– Det er jo en kjempeprotest

Sigrid Torjusson, som levde under andre verdenskrig og jobber som frivillig ved Norsk Folkemuseum, kjenner disse julekortene bedre enn de fleste.  

Hennes favoritt er nissene med gul, blå og grønn lue.

– Jeg synes det er et veldig sterkt symbol. Det er jo en kjempeprotest, sier Torjusson til forskning.no. 

Mange kreative løsninger

Mange ulike løsninger dukket opp på julekortene etter forbudet mot røde toppluer.

– Noen valgte å lage nisseluer i andre farger, mens andre valgte å utfordre og trosse forbudet ved å ha med røde luer, sier Langgåt. 

En av dem som trosset forbudet, var illustratøren Vigdis Rojahn.

– Det er kanskje min favoritt. Der kommer den tyske kråka og napper den røde lua fra nissen, sier konservatoren. 

Ikke bare ble disse kortene forbudt, men Rojahn måtte inn til avhør.

Thorbjørn Egners barhodete nisse

– Og så er det de mer finurlige løsningene hvor de kommenterer forbudet på andre måter, forteller Langgåt. 

Nissene kunne for eksempel ha på sixpence eller mangle lue, som på et av Thorbjørn Egners julekort fra 1942.

Her står en barhodet nisse og klør seg i hodet.

Røtter tilbake til den franske revolusjonen

Nisselua var allerede populær i Norge før andre verdenskrig, ifølge Ingun Grimstad Klepp.  Tekstilforskeren ved OsloMet er en av forfatterne bak boka «Norsk strikkehistorie».

Folk strikket de røde toppluene selv. Luene hadde gjerne dusk.

– Det er også et plagg med lange historiske røtter som symbol for frihet og politisk samling, skriver Klepp til forskning.no.

På slutten av 1700-tallet, under den franske revolusjonen, ble nemlig den røde topplua populær som et frihetssymbol i hele Europa. 

 Og i Norge fortsatte lua å være en protest mot unionen med Sverige og et symbol på det norske.

«Vi er friske har det bra trods alt»

Derfor var det ganske vågalt både å lage og sende disse julekortene, påpeker Torjusson.

Men hvor vanlig var det for nordmenn å sende disse protestkortene til hverandre under krigen?

Langgåt og Torjusson ved Norsk Folkemuseum er usikre på hvor mange av kortene som faktisk ble sendt.

I museets samling er flere av kortene tomme på baksiden. Av dem som ble sendt med posten, er flere frankert i 1945, etter krigens slutt.

Men Torjusson har julekort i sin private samling som ble sendt under krigen. 

«Håper dere er friske og har det godt. Vi er friske har det bra trods alt», står det på baksiden av ett av kortene.

Referanser

Sigrid Torjusson og Anja Hysvær Langgåt:  Da nisselua ikke kunne være rød, artikkel på Norsk Folkemuseums nettside.

Hans Fredrik Dahl: Norsk krigsleksikon 1940-1945,  ISBN: 9788202141387, Cappelen, 1995.

Artikkel om nisselue i Store norske leksikon.

LES OGSÅ

Rølpete fjøsnisser som drakk juleøl, var populære motiver på julekort

Jugoslaviske fanger ble sendt til Norge for å dø under andre verdenskrig