I senere tid har flere studier pekt mot at fysisk aktivitet igjennom livet kan redusere risikoen for demens og Alzheimer.

• Les også mer om andre livsstilsfaktorer som kan påvirke risikoen for demens

Nå kommer imidlertid en ny undersøkelse som trekker sammenhengen i tvil.

Aktivitetsnivået midt i livet så ikke ut til å ha noen innvirkning på sjansen for å utvikle sykdommene senere.

Mosjon og trening i alderdommen så riktignok ut til å henge sammen med lavere risiko for demens, men her kan årsaken like gjerne være stikk motsatt, mener forskerne:

Det er like sannsynlig at de som er i ferd med å utvikle sykdommen i hjernen, blir mindre aktive.

Fulgte legestudenter i 30 år

Studien er utført av forskere ved Johns Hopkins-universitetet. De har fulgt aktivitet og helse hos rundt 650 mennesker i over 30 år.

Deltagerne i studien var opprinnelig medisinstudenter ved det anerkjente universitetet, og utgjorde dermed en temmelig ensartet gruppe mennesker.

Det er et godt utgangspunkt for å undersøke virkningen av enkeltfaktorer i livsstilen, som fysisk aktivitet. Deltagerne i studien ble spurt om trening og aktivitet i dagliglivet med jevne mellomrom i løpet av de 30 årene studien varte.  

I 2008 gikk alle igjennom en test av tenkeevnen og i 2011 en sjekk for tegn til demens.

Bare den siste tida telte

Da forskerne analyserte resultatene, fant de ingen sammenheng mellom fysisk aktivitet tidligere i livet og risikoen for å utvikle demens og Alzheimer.

Det var derimot slik at de som hadde et lavere aktivitetsnivå kort tid før testene oftere hadde demens. Men dette trenger altså ikke bety at fysisk aktivitet hadde noen beskyttende virkning.

Det kan også skyldes at sykdommen allerede hadde rukket å påvirke personen, slik at han eller hun beveger seg og trener mindre.

Det kan være slike motsatte sammenhenger som gjør at tidligere, typisk kortere studier har antydet at fysisk aktivitet bremser eller hindrer demens og Alzheimer, konkluderer forskerne i Journal of Alzheimers Disease.

På den annen side kan man heller ikke utelukke en beskyttende effekt.

Det er også verdt å huske at dette altså var en spesiell gruppe mennesker, med en livsstil som trolig ikke er representativ for folk flest. Dermed er det heller ikke sikkert at resultatene kan si noe om befolkningen generelt.

Referanse:

A. L. Gross, H. Lu, L. Meoni, J. J. Gallo, J. A. Schrack, A. R. Sharrett, Physical Activity in Midlife is not Associated with Cognitive Health in Later Life Among Cognitively Normal Older Adults, Journal of Alzheimers Disease, august 2017. Sammendrag.