Et viktig stikkord for helseåret 2024 er genmodifisering. Her har det skjedd mye.

En revolusjon for 

pasienter med
autoimmune
sykdommer?

I februar godkjente Europakommisjonen for første gang en behandlingsform basert på gen-saksen CRISPr/Cas9. Behandlingen virker mot alvorlig sigdcelleanemi. 

Fra Storbritannia kom en annen nyhet som vakte oppsikt. Forskere hadde brukt genterapi til å gi hørselen tilbake til en liten britisk jente med en genfeil som gjorde at hun ble født døv.

Og så er det CAR-T-celleterapi for autoimmune sykdommer. Dette har vært et av de store gjennombruddene i behandlingen av kreft. Metoden går ut på å hente ut kroppens egne T-celler – en type immunceller – fra pasientens blod.

Disse T-cellene blir genmodifisert slik at de kan kjenne igjen kreftcellene, før de dyrkes i store antall i laboratoriet. Så sprøytes disse nye immuncellene inn i kroppen igjen.

Behandlingen har vist gode resultater mot lymfekreft, og forskere tror teknikken kan få mye å si i behandlingen av flere typer kreft.

Men CAR-T kan også vise seg å revolusjonere behandlingen av autoimmune sykdommer.

Mange slike sykdommer skyldes at noe går galt i immunsystemet: Noen av kroppens egne immunceller – ofte B-celler – begynner å angripe vev og organer.

Kan det da hjelpe å programmere T-celler til å ødelegge disse problematiske cellene?

I 2024 kom resultatene fra en studie der tyske forskere hadde brukt CAR-T til å behandle 15 pasienter med ulike autoimmune sykdommer, som lupus og systemisk sklerose.

Alle var blitt mye friskere etter behandlingen. 

Også en liten kinesisk studie viste lovende resultater. Kan CAR-T revolusjonere behandlingen av autoimmune sykdommer, spør forskere. Men før det eventuelt måtte skje, gjenstår det mye forskning, for eksempel på farlige bivirkninger. 

Sprøyte mot hiv

med imponerende
resultater  
  

En ny sprøyte som beskytter mot hiv-viruset i minst seks måneder, er et av årets aller største medisinske gjennombrudd.

I 2024 kom to kliniske studier som testet ut en ny type forebyggende behandling. Resultatene var slående. 

Medisinen lenakapavir ga 100 prosent beskyttelse i en studie med over 5.000 kvinner i Uganda og Sør-Afrika. 

Tre måneder etter kom en tilsvarende studie med over 2.000 menn og transpersoner som har sex med menn. Deltagerne var fra Sør-Amerika, Asia, Afrika og USA.

Sprøyten ga 99,9 prosent beskyttelse.

Vidar Ormaasen, overlege i infeksjonsmedisin ved ved Oslo universitetssykehus, er med på å behandle rundt 1.800 personer med hiv hvert år.

– Vi blir imponerte over resultatene, sier Ormaasen.

– Så er det jo alltid et spørsmål hvordan det blir når det skal brukes ute i den virkelige verden, legger han til.

For dette er fortsatt ingen vaksine. Og for at de som bor i land der hiv fortsatt er en dødelig epidemi, skal få tilgang på medisinen, er det mye som må på plass.

Du kan lese mer om hiv-gjennombruddet i denne artikkelen.

Ny blodprøve

og medisin mot
Alzheimers

Det har skjedd mye innen forskningen på Alzheimers sykdom, sier forsker Geir Selbæk til forskning.no. Han er professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Mot slutten av 2024 ble det klart at en blodprøve som kan påvise Alzheimers langt enklere enn i dag, er like om hjørnet. Selbæk tror at blodprøven vil komme til Norge allerede neste år. 

– Dette tror jeg nok er det største gjennombruddet i 2024, med tanke på det som skjer der ute i praksis. Det er først i år vi har fått forskning som viser hvor gode disse blodprøvene er, sier Selbæk.

I tillegg ble et legemiddel som skal bremse den tidlige utviklingen av Alzheimers sykdom, omsider godkjent i Europa i november. Bremsemedisinen heter lecanemab.

– Jeg vil tro at hvis man går inn for at legemidlet skal være tilgjengelig i Norge, kan det bli tilgjengelig i løpet av neste år, sier Selbæk.

Men medisinen har vist seg å kunne ha alvorlige bivirkninger. Særlig én pasientgruppe, de som har en spesifikk gentype fra begge foreldrene (ApoE-e4), har økt risiko for å få hjerneblødning av denne medisinen. For å utelukke at pasienter har denne gentypen, må de gentestes før behandling.

Den nye medisinen er heller ikke noen kur for Alzheimers.

– I beste fall vil sykdommen utvikle seg litt saktere enn den ellers ville ha gjort, sier Selbæk.

Du kan lese mer om Alzheimers-fremskrittene i denne artikkelen.

Slankemedisiner

– en kur mot alt?

Vi kommer ikke utenom de nye GLP-1-baserte slankemedisinene, ofte bedre kjent under navnene Saxenda, Ozempic og Wegovy. Og det til tross for at disse legemidlene også var med på fjorårets liste over store gjennombrudd. 

I 2023 eksploderte bruken av medisinene mot fedme. Men det har ikke stoppet der.

I løpet av 2024 ble det publisert en rekke resultater som antyder at disse medisinene kan ha en positiv virkning på langt mer enn fedme og diabetes 2.

For eksempel Alzheimers, rusavhengighet, hjertekarsykdommer, nyrelidelser og søvnapné. 

Har forskerne snublet over et nytt vidundermiddel som hjelper mot alt?

Forsker Sindre Lee-Ødegård maner til litt forsiktighet.

- Det er blitt litt eureka-stemning. Man forsker på alt mulig, og så kan det være en tendens til at de positive funnene blir hausset opp, mens man ikke får høre om studiene med negative funn, sier han til forskning.no.

Slik som at en sjelden, alvorlig øyesykdom som gir akutt synstap, ser ut til å være en bivirkning ved semaglutid. Det fant forskere ut i en studie som ennå ikke er fagfellevurdert, altså gjennomgått av forskere som ikke har deltatt i den.

Lee-Ødegård er forsker ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin på Universitetet i Oslo og medisinsk fagsjef i Helseresepten.

- Man skal ta dette med en klype salt, før det er gjort nye studier som finner det samme.

Samtidig mener Lee-Ødegård at noen av helseeffektene av disse medisinene begynner å bli ganske godt dokumentert. Dette gjelder for eksempel en beskyttende effekt på hjertet og nyrene. 

LES OGSÅ

Ny forskning antyder at kvinner ikke bør drikke for mye melk

Den vanligste alderen å dø på er høyere enn gjennomsnittlig levealder. Hvordan kan det ha seg?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev