Olav Thon ble med sine 101 år 24 år eldre enn den norske gjennomsnittsmannen. Menn som døde i 2023, ble i snitt nesten 77 år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Den vanligste alderen å dø på er høyere enn både gjennomsnittlig levealder og forventet levealder. Slik har det vært de siste ti årene, ifølge seniorrådgiver Anders Sønstebø i SSB.

Spesielt i 2019 var den vanligste alderen å dø på langt over forventet levealder. 

Mange døde rundt 90 år gamle

Da var det nemlig flest 88-årige menn som døde. Blant kvinner var det 91 år som var den vanligste dødsalderen.

Forventet levealder ligger lavere enn det som vi opplever som normalt eller vanlig rundt oss, skrev SSB.

Gjennomsnittet havnet lavere fordi ganske mange døde tidligere. I teorien kunne snittet havnet på 81 selv om ingen døde akkurat i den alderen. Om to personer blir 71 og to blir 91, har de blitt 81 i snitt.

Så skjedde det noe med statistikken for 2023. Det kompliserer det hele for dødelige ikke-statistikere.

Det tok også litt tid for Anders Sønstebø da han begynte å jobbe med statistikkene for levealder hos Statistisk sentralbyrå.

Stor avstand fra ett år til et annet

Selv er ikke Sønstebø så glad i uttrykket «forventet levealder».

Det er sannsynlig at ei jente som ble født i 2023, lever lenger enn de 84 årene som var forventet i 2023.

Det er også naturlig at folk tenker at forventet levealder er den vanligste alderen å dø på, sier Sønstebø. Det er det svært ofte ikke.

– I 2023 fikk den vanligste alderen å dø et stort skifte for menn. Det ble en kjempeavstand mellom kjønnene, forklarer Sønstebø.

For menn ble den vanligste dødsalderen 78 år. For kvinner sto tallet ganske stille: Den største gruppen døde i en alder av 92.

Vanligste alder å dø på synker

Dette fallet for menn har en logisk forklaring: eldrebølgen. Det kom en babyboom ikke bare etter annen verdenskrig. Allerede under krigen steg fødselstallene.

Det er disse som nå begynner å bli gamle, forklarer Sønstebø.

I 2023 var personer født i 1944 og 1945, 78 år. Da begynner risikoen for å dø bli relativt høy for menn.

En 88-åring har naturligvis enda mye større sannsynlighet for å dø. Men det lever mange flere 78-åringer enn 88-åringer. Dette gjør utslag på statistikken.

Hva med kvinnene?

Kvinnene lever vanligvis noen få år lenger enn menn. Kvinnene født under krigen har altså ikke begynt å gjøre utslag på statistikken, selv om de også fylte 78 i 2023.

– Om to-tre år er det ikke usannsynlig at vanligste alder å dø for kvinner også kommer ned der en plass, sier Sønstebø.

Han minner om at enkeltpersoner ikke lever kortere selv om tallene endrer seg.

Et lyspunkt er at hvis du overlevde 2023 som 78-åring, kan du forvente å leve i mange år fortsatt. Du kan dø som 79-åring, men det er mer sannsynlig at du blir 89.

En 78 år gammel mann i 2023 kunne nemlig forvente seg 11 leveår til. Kvinner kunne forvente 13 år.

– For hvert år du overlever, har du eliminert dødsrisikoen det året, påpeker Sønstebø.

Mer blodtrykksmedisin, mindre røyking

Drømmer du om å bli 100 år? Stadig flere blir det.

Linda Hildegard Bergersen er professor i fysiologi på Universitetet i Oslo. Hun forsker på aldring og peker på noen av de viktigste grunnene til at mange av oss lever veldig lenge:

• Mange får blodtrykksmedisin og unngår å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag.
• Mange overlever kreften de får.
• Folk som overlever hjerteinfarkt og endrer livsstil, blir ofte veldig gamle.
• Viktigst av alt: De færreste røyker daglig.

En ting er å leve lenge, en annen ting er å leve godt.

Livsglede i 100

Og vi kan vel si at Olav Thon fikk mye ut av sine 101 år på jorden. Han rakk å være bedriftsleder i over 80 av dem - godt over menns gjennomsnittlige alder ved død.

Han fremsto full av livsglede også i de siste intervjuene. Hvordan klarer man å leve både lenge og godt?

– Han skaffet seg en yngre kone, hvis det er lov å nevne. Det kan være en del livsglede i det. Kanskje var de sjelevenner og utfylte hverandre på en fin måte, sier Bergersen.

– Folk trenger folk

– Han levde slik som hans generasjon gjorde. Han spiste sin havregrøt og levde et enkelt liv, sier Bergersen.

Hun tror de som klarer å se gleden ved det enkle - selv når de har råd til å leve et langt mer luksuriøst liv – har en styrke.

– Det hjelper ikke om du har ti koldtbord. Det er morsomt i noen dager, og så er det ikke morsomt lenger.

I 2021 skrev forskning.no om tidenes eldste person - som ble 122 år. Også hun nøt alle livets goder med nøysomhet.

Bergersen mener vi får livsglede av å slutte å misunne naboen og å finne vår egen glede og mening i livet.

For noen er det religion. For andre er det barn og barnebarn. For Thon var drivkraften arbeid, som han sa til Nettavisen da han fylte 100. Andre føler mening når de deltar i frivillig arbeid.

– Om ikke du har egen familie, er gode relasjoner undervurdert. Det så vi under pandemien. Folk trenger folk, sier Bergersen.

– Mer forskjellige når vi er gamle

Bergersen tror ikke det er løsningen for alle å jobbe lange dager til fylte 100 - eller 70 for den saks skyld.

Utviklingen i arbeidslivet er stor, for eksempel når det gjelder teknologi. Det er ikke gitt at motivasjonen henger med selv om helsen er god, påpeker hun. 

– Det går ikke med én regel for alle. Vi er enda mer forskjellige når vi har levd et langt liv enn når vi er unge, sier Bergersen.

– Nå høres jeg fryktelig gammel ut!

LES OGSÅ

Hvorfor lever mange til de er over 100 år noen spesielle steder i verden?

De superaldrende: Hvorfor har noen 80-åringer helt utrolig god hukommelse?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev