Svenske forskere har tatt for seg informasjon om kosthold fra 61.000 kvinner og 45.000 menn bosatt i Sverige.
På 1980- og 1990-tallet ble alle disse bedt om å fylle ut spørreskjema om kostholdet sitt, inkludert hvor mye melk de drakk.
Etter 20 år sjekket forskerne hvem som hadde dødd og koblet dette opp mot spørreundersøkelsene om kosthold.
– Interessante kjønnsforskjeller
Da fant de at risikoen for hjerte- og karsykdommer økte moderat for kvinner som hadde drukket mer enn to glass melk hver dag.
For menn finner ikke forskerne den samme sammenhengen.
– Ifølge denne studien kan det være fordelaktig å velge fermenterte melkeprodukter, framfor søtmelk. Særlig for kvinner.
Det sier Simon N. Dankel. Han er professor ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Bergen.
Yoghurt, kefir, rømme og de fleste oster er eksempler på fermenterte eller syrnede melkeprodukter. Søtmelk er rett og slett melk som ikke er syrnet.
Dankel mener at dette er en stor studie i en populasjon med et relativt høyt inntak av melkeprodukter, og at den derfor burde gi et godt grunnlag for å se på slike sammenhenger.
Simon N. Dankel synes den nye, svenske studien er interessant.(Foto: UiB)
Fettmengde betyr ikke noe
Det er interessant at de heller ikke finner at det har noen betydning for sykdom om melka er mager eller med naturlig fettinnhold, mener den norske professoren.
I tillegg finner de heller ikke noen sammenheng med hjertesykdom og inntak av melkeprodukt som er fermentert.
– Dette stemmer godt overens med tidligere litteratur, mener han.
Vet for lite om kjønnsforskjeller
Dankel synes også at det er interessant at forskerne de finner ulike koblinger for kvinner og menn. Og at de ikke finner noen sammenheng mellom melkedrikking og hjertesykdom hos menn, synes Dankel.
– Vi har for lite kunnskap om mulige kjønnsforskjeller når det gjelder kosthold og helse. Mange av konklusjonene som en trekker for begge kjønn i slike studier, baserer seg på en overvekt av data for menn.
Han påpeker at de kjønnsforskjellene som forskerne finner i denne studien må bekreftes i flere studier.
Annonse
Brytes ned forskjellig
Karl Michaëlsson, professor ved Uppsala universitetet, er hovedforfatter på denne studien.
Han forklarer kjønnsforskjellen slik: Det er forskjell på hvordan kvinnekroppen og mannskroppen bryter ned sukkermolekylet galaktose til glukose.
Det er velkjent fra dyreeksperimenter at et høyt inntak av galaktose fører til at cellene blir stresset og til betennelser. Dette har negative effekter på hjerte og kar, sier han i et intervju til Uppsala universitet.
Fant det samme i mennesker
For å finne ut om mennesker reagerer på samme måte tok Uppsala-forskerne prøver av blod og urin fra kvinner og menn i den svenske studien.
Disse prøvene sammenliknet de med hvor mye melk de hadde drukket.
Da fant de den samme sammenhengen. Selv hos mennesker ga et høyt inntak av galaktose gjennom melk mer oksidativt stress og betennelser.
Handler det om probiotika?
At fermentert melk ikke gir hjerte- og karsykdommer, mener Michaëlsson kan ha flere forklaringer.
Det kan være at disse produktene inneholder mindre melkesukker.
Det kan også være at de probiotiske bakteriene i surmelk og yoghurt reduserer kroppens betennelsesnivå.
Annonse
Det kan også være fordi det ikke er så mange som får i seg mye av disse produktene.
For tidlig å gi råd
Selv om melk er mye anbefalt som en del av et balansert kosthold på grunn av kalsium-, vitamin D- og proteininnholdet, har studier på hvordan dette påvirker hjertehelsen, vært motstridende.
Noen undersøkelser tyder på at høyt melkeforbruk kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, andre ikke finner noen sammenheng eller til og med beskyttende effekter.
Karl Michaëlsson sier til svt.se er at det er gammel kunnskap at melk er sunt.
– Når man ser nærmere på vitenskapen, er det et tynt grunnlag for å påstå det, mener han.
Ingen grunn til panikk
Det er likevel for tidlig å råde folk fra å drikke melk, sier forskeren til den svenske tv-kanalen.
– Vi vil ikke at folk skal få panikk av dette.
Han mener det må komme flere studier som finner denne sammenhengen før det gis anbefalinger til befolkningen.
