Dette er konklusjonen i et CLIMIT-støttet prosjekt som har vært ledet av Teknologistiftelsen Tel-Tek (Telemark Teknisk-Industrielle Utviklingssenter).

Prosjektet har sett på mulighetene for å utnytte norsk trevirke, primært slip- og løvtrekvaliteter, til å produsere damp i et CO2-fangstanlegg.

Konseptet skal forhindre at et gasskraftverk «spiser av lasset» for å fange CO2. For i gasskraftverkene som nå planlegges, vil noe av kraften som produseres gå med til å drive fangstanlegget.

Resultatet blir da at kraftverket leverer mindre kraft til nettet når CO2 i røykgassen fanges. Alternativt må kraftverkstørrelsen økes for å levere samme mengde kraft til nettet. Med en biokjel til å produsere damp til å drive fangstanlegget reduseres ikke kraften til nettet og natur-gassen utnyttes derfor mer effektivt til netto kraftproduksjon.

Til aminprosessen

Prosjektet «Treflis til CO2-fangst» har tatt for seg et 400 MW «post combustion» gasskraftverk der karbondioksiden skilles ut med aminer som absorbsjonsvæske. Store mengder varmeenergi kreves for å drive en slik prosess. Konseptet går ut på at trevirke malt til pulver forbrennes i en biokjel som produserer damp til regenerering av absorpsjonsvæsken og kraft til å drivefangstanlegget og komprimere CO2.

Videre er ideen å lede røykgassene fra biokjelen til CO2-fangstanlegget, slik at også den grønne CO2 håndteres sammen med den fossile CO2 fra gasskraftverket. Gasskraftverket med et slikt fangstanlegg kan faktisk gi en netto CO2-reduksjon.

Rapporten fra Tel-Tek viser blant annet til et eksempel i Danmark, der Herning Kraftvarmeverk produserer både elkraft (89 MW) og fjernvarme (174 MW). Kraftverket drives med 65-70 prosent treflis og resten naturgass. Hoveddelen av treflis er skogsavfall fra skogsplantasjer på Jylland, for øvrig kommer noe fra oppfliset tømmer.

Alternativ utnyttelse

Noe av bakgrunnen for prosjektet var nedleggelsen av Norske Skog Union i Skien. Både skogeiere og andre var interessert i å finne alternativ utnyttelse av trevirket som tidligere var levert til papirfabrikken, og spesielt knyttet til et framtidig gasskraftverk på Grenland.

Prosjektet er funnet å være teknisk gjennomførbart. Imidlertid vil fyring med trevirke produsere mye CO2 per energienhet, og en del av dampen må brukes til å tørke trevirket. Behovet for trevirke er større enn hva som er tilgjengelig i nærområdet.

Konklusjonen er at i dagens situasjon vil CO2-fangst basert på fyring med trevirke oppmalt til pulver ikke vil være lønnsomt sammenlignet med å «stjele» kraft og varme fra kraftverket. Forskjellen kan bli noe mindre hvis det fyres med flis basert på treavfall og trevirke, som ikke er oppmalt til pulver

Kan endre seg

Situasjonen kan imidlertid forandre seg.

– Endringer i rammebetingelsene, spesielt i CO2-kvotekostnader, vil ha stor betydning for økonomien i konseptet, sier prosjektleder Anette Mathisen ved Tel-Tek. Hvis for eksempel prisen på CO2-kvoter øker og hvis man får betaling også for karbondioksiden fra biokjelen som fanges og deponeres, vil regnestykket bli et annet.

– Prosjektet har gitt oss en avklaring på viktige spørsmål. Spørsmålet om betaling for grønn CO2 er noe EU etter hvert må ta stilling til, sier Mathisen.

Tel-Tek og de øvrige deltakerne holder på med å videreutvikle prosjektet med sikte på ikke-kraftproduserende industri.

– Vi har hatt samtaler med noen interesserte om dette. I og med at vi har gjort beregninger, er det fort gjort å kople tallene opp mot annen type industri, sier Anette Mathisen.