Norge vil trenge mer kraft fram mot 2050. Hvor skal den komme fra? 

Selskapet Norsk Kjernekraft mener en god del av den nye kraften bør komme fra kjernekraftverk. 

Kjernekraft er svært trygg, ren og har lavest negativ påvirkning på natur og miljø, argumenterer selskapet.  

Norsk Kjernekraft ble startet opp i 2022 og har som mål om å bygge og drifte små, modulære kjernekraftverk i Norge. Det vil de gjøre uten subsidier fra staten. 

Kan det bli mulig? Jonny Hesthammer, administrerende direktør i selskapet, forteller om planene. Han er utdannet geolog og har 30 års erfaring fra oljeindustrien.

– Skal vi sikre økende velferd for generasjonene som kommer, krever det at vi får nok tilgang til energi, sier Hesthammer. 

Interesse for kjernekraft har blusset opp 

Norge var tidlig ute med å lage en kjernereaktor. Den første stod klar i 1951. Kjernekraft ble vurdert som energikilde på 1970-tallet, men planene ble lagt til side da det viste seg at vannkraften kunne dekke behovet inntil videre. 

Nå er forsøksreaktorene lagt ned, men kjernekraft har blitt aktuelt igjen, og interessen har økt. 

I 2024 satte regjeringen ned et kjernekraftutvalg som skal levere sin innstilling i april neste år. 

I utkastet til nytt partiprogram stiller Rødt seg positiv til kjernekraft. Arbeiderpartiet vil utrede.  Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er positive. 

Flere kommuner er også interessert. Rundt 60 kommuner og fylkeskommuner er nå medlemmer i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner, ifølge NRK. 

– Mye er på plass

Jonny Hesthammer mener mye av infrastrukturen i Norge allerede er på plass.

– Norge var et av de første landene til å bygge en kjernereaktor. Som en følge av dette har vi en atomenergilov og vi har regulativer. 

Norge har også et stråleverndirektorat, forskningsmiljøer innen kjernekraft, og er i gang med å planlegge hvordan avfallet skal tas hånd om, påpeker Hesthammer. 

Samme teknologi som i de store kraftverkene

Selskapet vil bygge såkalte små modulære reaktorer (SMR). De finnes ikke i Vesten i dag. De skal bli mindre enn de store kjernekraftverkene som er bygget ut i Europa de siste tiårene. 

De første skal være lettvannsreaktorer. Det er den samme teknologien som brukes i de aller fleste eksisterende, samt i store, nyere kjernekraftverk. Denne teknologien omtales som generasjon tre pluss. 

– Vi har valgt å begynne med eksisterende tredjegenerasjonsreaktorer med uran som brensel, sier Hesthammer.

Fjerdegenerasjonsreaktorer er også under utvikling, men er ikke kommersielle ennå.

Disse skal ha fordeler som at brenselet kan utnyttes bedre og at risikoen for ulykker blir enda mindre. Saltsmeltereaktorer som går på thorium eller pebble bed-reaktorer er eksempler på slike.

Norge skal ikke bli først

 Norge skal ikke bli de første til å sette opp disse små reaktorene, sier Hesthammer. 

– Det er ikke aktuelt å begynne med bygging i Norge før vi har passert 2030. Det gir oss god tid til å planlegge. Når vi kan begynne å bygge, vil mange av disse reaktorene ha kommet i drift. 

En SMR-en er på vei til å bli bygget i Ontario i Canada i år av selskapet GE Hitachi. Kraftverket skal være i drift i 2029. 

Canada har planer om å bygge flere de kommende årene. Polen og Estland er også interessert i disse reaktorene, ifølge en artikkel fra Energi og Klima. 

– Det er en fordel for Norge, for den første reaktoren kommer til å være dyr, sier Hesthammer.  

En lettvannsreaktor på 300 megawatt, lik den GE Hitachi skal bygge, vil kanskje ende med å koste rundt 15 milliarder kroner når det har vært bygget noen av dem, ifølge Hesthammer. 

Han viser til en rapport fra Det amerikanske energidepartementet. 

Hvor skal pengene komme fra? 

Norsk Kjernekraft ser for seg å bygge flere på samme plass, slik som i Canada. 

– Hvis du ser på kraftbehovet i Austrheim, så er det kanskje på 1.400 megawatt. En SMR-reaktor er på 300. 

– Den første kommer til å bli dyrere også i Norge. Så bygger vi flere på samme sted for å få ned kostnadene. 

Med så store pengesummer, er det mulig å finansiere i Norge?

Hesthammer ser for seg å låne 70 eller 80 prosent, og at selskaper som Equinor eller kraftselskapene kan være interessert i å gå inn med egenkapitalen.

 Selskapet vil også diskutere ordninger med staten. 

– Vi skal ikke ha subsidier, men vi kan diskutere en kommersiell transaksjon, hjemfallsrett i bytte mot billige lån. Det er vinn-vinn, og vi gjenskaper det vannkraften har gjort for Norge.

Kan kjernekraftverk i Norge bli lønnsomt?

I en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i høst kom kjernekraft ut som den dyreste kraftkilden med en strømpris på 160 øre, som omtalt i DN.  

En annen rapport fra Rystad Energy sa at kjernekraft først vil bli mulig mot 2050 og vil trenge tung statlig involvering. Analysene skapte debatt. 

Hesthammer er ikke bekymret. 

Han mener debatten ofte handler om store, enkeltstående kjernekraftverk som skal rett inn på strømnettet, hvor man ikke har lært noe av tidligere feil. 

En fordel er at kjernekaftverk kan selge mer strøm når det er lite strøm tilgjengelig og prisen er høy, sier Hesthammer. 

Det er to ting man kan gjøre for å bedre lønnsomheten, sier han. 

– Det ene er at vi prøver å utnytte varmen. 

Det andre er at man kan velge å gå «off grid», altså å ikke koble seg på strømnettet. Det er mulig å etablere langsiktige strømavtaler med industri som har høyere betalingsvilje for pålitelig energi.  

Peker på seks utfordringer 

Bjørn Axel Gran er direktør ved divisjonen Kjernekraft hos Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden. 

IFE har drevet de tidligere kjernereaktorene i Norge og forsker blant annet på nukleærteknologi. 

Instituttet har kommet med innspill til kjernekraftutvalget, og Gran peker på seks utfordringer om man skal etablere kjernekraft i Norge. 

Utfordring 1: Avfallshåndtering

– For å få konsesjon til et energianlegg, må du ha et opplegg for hvordan avfallet derfra skal håndteres når det skal rives i sin tid, sier Gran. 

For sol- eller vindkraftverk er det gode løsninger, ifølge Gran. For kjernekraftverk er det ikke bestemt hvordan man skal gjøre det ennå. 

Norsk nukleær dekommisjonering har fått i oppdrag å bygge ned de eksisterende forskningsreaktorene og håndtere avfallet. 

– Det er ikke tatt noen beslutning om hva som gjelder for mulig fremtidig avfall. 

– Jeg tror ikke du får igjennom en konsesjonssøknad uten det. Det må falle på plass innen rimelig tid, sier Gran. 

Utfordring 2: Tilgjengelig og lønnsom teknologi

Det er mye diskusjoner om kostnader, sier Gran. Beregningene kommer an på hvilke tidligere byggeprosjekter man legger til grunn. 

Skal man velge ny teknologi, er det rundt 80 eller flere design under utvikling. 

– Har du satt deg på venteliste? Har du valgt konseptet som har en leverandørkjede til stede? 

Han stiller spørsmål ved om aktører på feltet har god nok oversikt. 

Utfordring 3: Regelverk 

– Vi har ikke bygget kjernekraftanlegg i Norge på mange år. Hvordan gjør vi det rent regulatorisk? spør Gran. 

Det er nok hull i det norske regelverket, sier han, og det er et dusin myndighetsaktører som må adresseres. 

– Det er ikke avklart hvem som skal koordinere konsesjon for bygging av et kjernekraftverk.

– Er det strålevernmyndighetene, Næringsdepartementet, den lokale kommune, NVE eller PST? Du har mange aktører som har ulike krav og forventninger. 

Utfordring 4: Befolkningen må være med på det

Naboer, sivilsamfunnet og miljøorganisasjoner må også bli hørt, sier Gran. Da er vi over i det fjerde punktet som handler om legitimitet og tilslutning. Er byggingen av kjernekraft forankret i befolkningen?

– Som forsker kan jeg si at det er trygt å lagre kjerneavfall 500 til 600 meter ned i solid fjell. Men det føles fortsatt litt feil å sette sengen sin på toppen. 

Utfordring 5: Trygg og effektiv drift

Det vil antagelig bygges flere små, modulære kraftverk på samme sted. 

Det ene skal kanskje være på hel drift, det andre på halv drift, det tredje på lav drift. Det skal opereres i kombinasjon med andre energikilder. 

Kanskje skal man også lage hydrogen, eller man er koblet på et datasenter som må ha konstant kraft. 

–  Dette er nye konsepter som ikke er i drift ennå, men hvor Norge har erfaringer fra andre bransjer som kan overføres, sier Gran. 

Utfordring 6: Kunnskap og kompetanse

I Norge har vi IFE og Norsk Nukleært Forskningssenter som kunnskapsinstitusjoner på feltet. 

– Vi vil påstå at vi har kompetansen i Norge, men vi har kanskje ikke kapasiteten, altså mange nok med kompetansen, sier Gran.  

Om vi skal bygge kjernekraft, vil det også bli konkurranse med utlandet om prosjekter og personell. 

Tror det kan bli klart til oppstart i 2040

– Tenker dere at utfordringene er overkommelige i Norge? 

– Vi tror det. Men med jobben som må gjøres med hvert av punktene, tror vi at noe kan startes rundt 2040, sier Gran. 

– Det må gjøres en jobb med deponi, man må forbedre det regulatoriske, holde folkemøtene og gjøre simuleringsstudier av trygg og effektiv drift. 

– Når vi bygger et kraftverk som skal stå der i 100 år, er det kanskje noen av disse spørsmålene vi vil sjekke to ganger, sier Bjørn Axel Gran.

LES OGSÅ:

Hvordan skal all den grønne energien lagres? Teknologi fra bronsealderen kan være løsningen

Slik skal det norske atom­avfallet sikres i 100.000 år