– Store deler av Østlandet og Sørlandet mottar rundt 1.000 kilowattimer energi fra sola per kvadratmeter per år.

– Det er ganske mye sammenlignet med Mellom-Europa, forteller forsker Erik Berge ved Meteorologisk institutt.

Oslo har bare 8-9 prosent mindre solressurser enn Berlin og ligger ikke så langt etter Paris. 

Det står ikke dårlig til med sola i andre deler av landet heller.

Forskning.no kan for første gang vise fram det nye norske solressurskartet. Erik Berge har ledet arbeidet med kartet.

Den landsdekkende utgaven av kartet ser du her.

– Sol er smart i Norge

– Sol er en smart energiressurs å bruke også i Norge, mener Berge.

– Vi har ikke bare mye solressurser i store deler av landet. Det handler også om at alternativ energi som sol passer så fint sammen med vannkraften vår.

– Når vi har mye sol, kan vi tappe mindre vann fra vannmagasinene våre. Er det lite sol, kan vi skru på vannkraften.

Mest sol i fjellet

Kartet viser at det er aller mest solressurser i høyfjellet i Sør-Norge.

– Her finner vi verdier opp mot 1.100 kilowattimer per kvadratmeter per år og enkelte steder enda høyere, forteller Berge.

– Årsaken er en kombinasjon av høyden og at det blir mer refleksjon fra snø på bakken i høyfjellet. Men dette er kanskje mest teoretisk interessant. Det er neppe realistisk med mye solpaneler i det norske høyfjellet.

– I tillegg vil solpaneler i høyfjellet oftere være dekket av snø som vil kunne redusere produksjonen, minner forskeren om.

Sol også i Nord-Norge

– Mye av Østlandet med Vestfold og Telemark, og deler av kysten helt bort til Rogaland, har verdier på mellom 900 og 1000 kWh/m2 per år, sier han.

– Men også i deler av Nordland, Troms og Finnmark kommer vi opp i mellom 700 og 800 per år. 

– I fjellområder i Nord-Norge kan potensialet være så høyt som 800-900 kWh/m2 per år.

Her er de fem viktigste faktorene som påvirker solressursene på bakken i Norge:

• Solhøyden, altså hvor høyt sola står på himmelen.
• Hvor mye skyer det er i gjennomsnitt.
• Hvor høyt det er over havet.
• Snø på bakken som reflekterer sollyset.
• Skyggeeffekter fra nærliggende fjell og åser.

Et mer nøyaktig kart

Det er blitt laget lignende solkart for Norge tidligere. Men det nye kartet er mer nøyaktig, ifølge Berge.

Kartet viser størrelsen på solressursene våre ned til hver tredje kilometer. Kartet dekker dessuten hele landet. De tidligere kartene dekket bare Sør-Norge.

– Solressurskartet er basert på 30 år med data fra satellitter og værmodeller og fem år med data fra målestasjoner over hele landet, forteller Berge.

Gratis å bruke for alle

Bak det nye solkartet ligger et forskningsprosjekt som er blitt ledet av Institutt for energiteknikk (IFE). 

– Folk som vil ha solpanel på taket, kan heretter få mer nøyaktig tall å forholde seg til. Det samme får industri og næringsliv som vil i gang med solenergi. Staten kommer også til å bruke disse tallene, sier Berge.

IFE har beregnet at det samlede energipotensialet fra sol på norske tak er rundt 30 terrawattimer (TWh). Den totale elektrisitetsproduksjonen i Norge er nå til sammenligning på noe over 150 TWh.

– Bra at det forbedres

Forsker Henning Taxt ved SINTEF er positiv til det nye solkartet og sier det er bygget på den beste kunnskapen som finnes om solinnstråling i dag.

– Dette er nyttig for alle som skal gjøre en vurdering av utbygging av solenergi, og det reduserer risikoen for dem som skal gjøre investeringer og utvikle prosjekter. Det er kjent i bransjen at det har vært utfordringer i kvaliteten på soldata i Norden og på høye breddegrader, så det er bra at det forbedres, sier Taxt.

Men at det er mye sol mange steder i Norge, trenger ikke bety at det er smart å bygge ut solenergi der.

– Vi kan ikke dra den konklusjonen alene ut fra disse tallene. Vurderingen av om dette er en smart energiressurs, handler også om kostnader og nytteverdien av energien som produseres, sier Taxt.

– Midt på fjellet, langt fra forbruk, har det lite verdi at det er veldig høy solinnstråling. Kanskje er det bedre å bygge et sted med lavere solinnstråling for å komme nærmere der forbruket er. Natur og kostnad er også viktig og gjør at man ikke nødvendigvis bygger akkurat der det er høyest solinnstråling.

Referanser:

I forskningsartikkelen under beskriver forskerne arbeidet med det nye solressurskartet for Norge. Artikkelen er fortsatt inne til fagfellevurdering.

J. Rabault m.fl: «Data fusion of complementary data sources using Machine Learning enables higher accuracy Solar Resource Maps», (under publisering).

S.F. Myhre og L. Kvalbein: «Potensialet for solkraftproduksjon på eksisterende norske tak», Institutt for energiteknikk, 2023.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev