- Bygg flytende vindmøller langt til havs

– Det er skammelig at Norge ikke satser på flytende vindmøller til havs, mener Professor Lars Sætran på NTNU.

Publisert
– Vi lager de matematiske beregningene for hvordan vindmølleparker skal designes slik at mest mulig av vinden blir fanget og utnyttet, sier Lars Sætran, professor ved NTNU. (Foto: Paul Sigve Amundsen; Montasje: Tone Kvenild/NTNU Info)
– Vi lager de matematiske beregningene for hvordan vindmølleparker skal designes slik at mest mulig av vinden blir fanget og utnyttet, sier Lars Sætran, professor ved NTNU. (Foto: Paul Sigve Amundsen; Montasje: Tone Kvenild/NTNU Info)

Professoren vil ha dem flytende langt til havs. Så langt at det bare er måkene og havfiskerne som ser dem. Da vil kanskje folk flest synes det er greit å fange vinden for å gjøre husene varme.

– En av motforestillingene til vindmøller er at de forstyrrer utsikten på hytta, sier Lars Sætran, professor i energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Han jobber ofte i motvind. Inne i NTNUs vindtunnel forsker han på hvordan vinden lurer seg unna eller lar seg fange.

Han synes norske politikere og naturvernere er for navlebeskuende når det ikke satses mer på vindkraft i Norge.

Bør tenke på andre land

– Nordmenn er som Askeladden, som har snublet over alle de store energikildene vi har tilgang til innenfor vannkraft, olje og gass. Vi har mer enn nok energi til oss selv. Men jeg synes vi skal se litt over vår egen horisont, og tenke på de landene som trenger energi, sier Sætran.

– Jeg mener at Norge har en forpliktelse til å utnytte det voldsomme potensialet vi har innenfor vindkraft. Det er skammelig at vi i Norge ikke satser mer på å bygge flytende vindmøller til havs!

Har mest vind av alle

Utenfor norskekysten regjerer vinterstormene. Her blåser det mer enn nesten alle andre steder i Europa. 

Hvis denne vinden hadde blitt utnyttet, og Norge hadde eksportert også denne elkraften, kunne de fleste land i Europa frigjort seg fra forurensende gass- og kullfyrte kraftverk fra Øst-Europa.

I Europa blåser vindmøller i en politisk medvind. I Tyskland, Nederland og Danmark satses det nå store summer på vindkraft, selv om vindforholdene er langt dårligere enn i Norge.

Utenfor kysten av Skottland og Irland, langt ute til havs, bygges det store parker med hundrevis av flytende vindmøller. Denne kyststripen er like forblåst som norskekysten. Det er disse to stedene i Europa vinden herjer mest.

Norsk vind for et renere Europa

– Vinden som er langt ute til havs, er stabilt sterk, og det er ingen som får hytteutsikten sin skjemmet av vindmøller. Men det er en kjempeutfordring å få de store vindmøllene til å flyte ute i havet, og få dette til å bli stødig, sier Sætran.

I dette teknologiske kappløpet mener forskeren at vi nordmenn har et fortrinn fordi vi har stor erfaring med oljeplattformer.

– Men det virker som om norske politikere og naturvernere har bestemt seg for at vindmøller er negativt. Det er et paradoks, all den tid vindkraft kunne ha ført til et renere Europa. Jeg savner det globale perspektivet i den norske debatten, sier Sætran.

Ikke så dyrt

Han reagerer også på et annet argument som brukes mot utbygging av vindmøller: nemlig at de koster så mye.

– Til det vil jeg si at det finnes tre former for løgn: Det er løgn, forbannet løgn, og så er det statistikk. Det er den sistnevnte formen for løgn som blir benyttet når det snakkes om hvor mye det koster å bygge og vedlikeholde disse vindmøllene.

– Det er ikke så dyrt som noen forståsegpåere skal ha det til, mener Sætran.