Skepsis hindrer CO2-fangst
Vi ønsker ikke å ha CO2 lagret i vår egen bakgård. Det er et av de største hindrene for at Norden skal bli ledende innen fangst og lagring av CO2, på tross av et stort potensial.
Bakgrunn:
NORDICCS, et nordisk prosjekt for CCS under Toppforskningsinitiativet, som Onarheim er en del av, skal bidra til å sette Norden i førersetet for CCS internasjonalt.
- I lys av Norges aktiviteter i petroleumsindustrien har Norden et veldig godt utgangspunkt for å lykkes innen CCS. Både for å få ned vårt eget utslipp og i forhold til teknologieksport, sier Onarheim.
I Danmark er CO2-lagring forbudt fram til 2020 etter press fra naboene til et planlagt lagringsdeponi på Nord-Jylland. I Norge har mye av momentet i diskusjonen falt i takt med utsettelsene på renseanlegget på Mongstad.
Samtidig er CO2-fangst og -lagring (CCS) lansert som broen over til det fornybare samfunnet. Hva må til for at vi skal lykkes med CCS?
- En av de største utfordringene er den offentlige aksepten og hvordan folk ser på dette. En annen stor utfordring er at det er kostbart, sier Kristin Onarheim, forsker ved VTT, Finlands tekniske forskningssenter.
- Med de teknologiene vi har i dag blir kostnadene enorme, men vi forsker kontinuerlig på ennå mer lovende teknologier. Jeg vil også trekke fram mangelen på bindende globale avtaler om reduksjon av utslipp, som gjør at alle vil stille med samme utgangspunkt.
- Slik det er i dag vil reguleringspålagte bedrifter bli skjøvet ut av markedet om vi innfører utslippsreguleringer bare i EU eller i Norden, hvis det ikke er lignende krav i andre deler av verden, forklarer Onarheim.
Havbunn mest akseptert
”Not in my backyard” er et kjent fenomen innen mange industrier og særlig når det er usikkerhet knyttet til det. Dette fenomenet er tydelig for CCS, og da særlig i forhold til lagring på land.
I Norge har det primært vært snakk om lagring til havs, noe som skaper en større distanse og dermed også mindre diskusjon.
I Finland er det begrensede lagringsmuligheter i jordsmonnet, så de er avhengige av å transportere til Nordsjøen eller gjennom rør til Melkøya.
- Østersjøen er kan også være potensiell, men fordi det involverer mange stater ettersom lagringsformasjonene går over flere landegrenser kan dette bli litt mer komplisert.
- Det blir da mange som skal være med å bestemme og gjøre sine egne risikoanalyser, men forhåpentligvis blir det aktuelt på sikt, sier Onarheim.
Minst dyrt
Kostnadsutfordringene er i seg selv vanskelig å gjøre noe med. Det er per definisjon dyrt å fange og lagre CO2, men spørsmålet er hva som er alternativet.
Ifølge Erik Lindberg, sjefsforsker ved SINTEF, er CCS den eneste eksisterende løsningen med stor nok kapasitet til å forhindre økning av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren.
- Kostnadene med CCS er høye, men det er fortsatt det minst dyre storskala alternativet som er klart til å iverksettes, sier Lindberg.
Per dags dato er 80 prosent av verdens energibehov basert på fossilt brennstoff. På tross av at store fornybare energikilder er tatt i bruk har ikke mengden fossilt brennstoff blitt redusert.
Ifølge Lindberg trengs det et insentiv og en global bestemmelse om å redusere utslippene som gjør det kostbart å slippe ut CO2. Den beste metoden for å løse problemet vil da bli implementert.
Sikkerhet er et spørsmål som er tett knyttet til skepsisen mot CCS og Lindberg mener vi må kunne lagre CO2 minst like lenge som pyramidene har holdt, det vil over 5000 år.
- Ved nøye overvåking og måling skal sikkerheten ivaretas, men det er viktig med gode studier i forkant av utprøving. Hvis det blir store lekkasjer fører det til ennå større problemer, fordi vi bruker energi på å få CO2 på plass under bakken, sier Lindberg.
