- Norge har ressurser til å bli verdensledende innen miljøteknologi og fornybar energi. Få land er så rikelig utstyrt med fornybare energikilder som fossefall, vind og trevirke.

- I tillegg har vi høyteknologisk kompetanse til å utnytte ressursene, sier Gabriella Tranell ved Institutt for materialteknologi ved NTNU og leder for FME Senter for fornybar energi.

- En uhyrlig påstand

Ikke overraskende mener Tranell at fornybar energi og miljøteknologi bør være vårt fremste satsingsområde. Derfor tror hun ikke sine egne ører da hun hører at norsk miljøteknologi blir omtalt som en flopp i nyhetene.

Tanell framhever at det ikke nødvendigvis er teknologien det er noe feil med når noe går galt, men at det satses innenfor områder der det er vanskelig å konkurrere.

- Svakheten er at vi ikke konsentrerer oss om det som landet vårt har naturlige forutsetning for, og at vi ikke tenker i langsiktige perspektiver, sier Tranell.

- Norge kan vanskelig konkurrere med folkerike land og land med lange industritradisjoner om å framstille high-tech- og elektronikkprodukter.

- Innenfor fornybar energi må vi primært bygge videre på det som er ryggraden i norsk industri, installasjons- og servicenæringer. Innen solcelleproduksjon er vi industrielt sterkere på produksjon av råvarer og delprodukter enn på ferdigprodukter, sier Tranell 

Hun trekker også fram aluminium- og ferro silisiumproduksjon, som begge er avhengig av stor tilgang på billig kraft. Her er Norges konkurransefortrinn stort, fordi vi både har stor tilgang på fornybar energi og teknologisk spisskompetanse. 

Suksess og nederlag

- Kompetansen innen metallindustrien har gitt opphav til en norsk solcelleindustri med selskapene REC, Scatec, Norsun, Elkem Solar, Fesil Sunergy og Metallkraf.

- Teknologiutviklingen til de norske solcelleaktørene har bidratt til å skape en betydelig leverandørindustri som nå også etablerer seg utenfor Norge.

- Hadde vi hatt det norske solcelleeventyret om den kraftkrevende metallurgiske industrien var flyttet ut av landet?, spør hun.

Produksjon av norske el-biler er derimot et eksempel på en feilslått satsing, mener Tranell.

- Norge har ingen tradisjon for bilproduksjon og har ingen konkurransefortrinn i så måte. Dette blir svært tydelig nå, når hele bilindustrien sliter. Norsk kompetanse er bedre egnet til å utvikle for eksempel batteriteknologi for el-biler, utdyper hun.

Olje i vinden

Norsk industri er bygd opp rundt vannkraft og olje. Tranell framhever at oljeteknologien har gitt oss et kompetanseforsprang på teknologiutvikling for offshore vindkraft og konvertering av biomasse til drivstoff.

- Norske aktører bidrar til å realisere store offshore vindinstallasjoner i Europa. Her vil det de neste ti årene brukes rundt 750 milliarder kroner på utbygging av offshore vindkraft.

- Selv nøler vi med å bygge ut en eneste vindmølle til havs. Norsk satsing på utbygging av test- og demonstrasjonsparker er viktig for å styrke våre muligheter for leveranser til det internasjonale markedet, avslutter Tranell.