Elevene behøver ikke få vondt i hodet når skolebygningene blir mer energivennlige. God ventilasjon koster ikke skjorta. Det viser resultatene fra forskningsprogrammet Det klimatekniske laboratorium.
Ett av prosjektene i Det klimatekniske laboratorium (DKL) viser at den billigste og enkleste ventilasjonsløsningen ved rehabilitering av skolebygg kan fungere godt, så lenge det benyttes moderne vinduer med god solskjerming.
– Med tanke på det store etterslepet i rehabilitering av skoler er dette nyttig kunnskap for hele bransjen, sier Monica Berner, som er forsker ved SINTEF Energiforskning AS og har vært den ene av prosjektlederne for DKL.
Professor Sten Olaf Hanssen har vært prosjektleder fra NTNU, som har samarbeidet nært med SINTEF om det femårige programmet. Sju bedrifter har deltatt sammen Forskningsrådet.
Regulering og bygningstype
To doktorgrader inngår i DKL. Den ene tar for seg behovsstyring av kontorventilasjon og indikerer en mulig energisparing på 20–50 prosent.
Mye kan oppnås ved å regulere ventilasjon etter behov, men målingene slår fast at gevinsten er betydelig avhengig av bygningstype og type virksomhet.
Bakkantinnblåsing kan gjøre ventilasjonen i skolebygg billigere, samtidig som energibruken reduseres. Figuren viser strømningsbildet i rommet. (Illustrasjon: DKL)
Den andre doktorgraden gjelder utnyttelse av et kontorbyggs termisk masse for å redusere energibehovet i tillegg til bedring av komfort.
Alle aktivitetene i DKL og bransjekontakten har bidratt positivt til undervisningen av studentene ved NTNU, understreker Monica Berner.
Konkurrenter samarbeidet
Flere av de deltakende bedriftene har gjennomført spin off-aktiviteter. Cowi har tatt i bruk roterende varmegjenvinnere i sykehus, mens Flexit har ført aktivitetene videre prosjektet «Neste generasjons boligventilasjon».
Berner framhever det gode samarbeidet mellom bedriftene, som representerer de største i bransjen.
– Det er disse bedriftene som lager de tekniske løsningene. Egentlig er de konkurrenter, men de er likevel blitt enige om de viktigste oppgavene. Jeg tviler ikke på at de vil omsette de nye kunnskapene i praktiske løsninger, sier Berner.
I den forrige enøkrunden på 1970-tallet ble all vekt lagt på energisparing, noe som førte til dårlig inneklima og omfattende bygningsskader. Blant annet råtnet enkelte svømmehaller opp.
– De klimatekniske løsningene må ivareta helheten, sier Monica Berner.
Kompetanseheving
Det faglig fokuset for Det klimatekniske laboratorium har vært helhetlige energiløsninger for klimatisering av bygninger, sikring av inneklima, økt forståelse for tekniske løsninger og de energi- og miljømessige konsekvenser ved ulike alternativer.
Videre har målet vært å heve kompetansen om klimatekniske installasjoner i bygninger og inneklima i bransjen. Prosjektlederne er tilfredse med måloppfyllelsen:
Annonse
– Aktivitetene i DKL har vært mange, og resultatene har styrket NTNU og SINTEFs kompetanse og gitt nyttig oppdatering til en bransje som befinner seg i en periode med store utfordringer med hensyn til energibruk og sikring av inneklima, heter det i en oppsummering.
