Den ser ut som en sølvfarget kontainer med et lite, rundt vindu på siden. Inn og ut av innretningen går det flere rør. Gjennom dette systemet fraktes varme inn – og etter hvert ut igjen.

Beholderen lagrer energi på varme, solrike eller vindfulle dager – og henter den ut igjen på kalde. Teknologien baserer seg på såkalte faseendringsmaterialer i kombinasjon med varmepumper.

Energikilden kan være hva som helst: strøm fra solceller, spillvarme fra en fabrikk eller overskuddsenergi fra en vindturbin.

I ZEB-laboratoriet (Zero Emission Building) til Sintef og NTNU kommer energien fra solcellene som dekker det meste av byggets tak og sørside.

Vann er et faseendringsmateriale

Hva er et faseendringsmateriale? Forskningsleder Alexis Sevault i Sintef Energi forklarer:

I sin enkleste og mest kjente form er et faseendringsmateriale vann. Vann i fast form er is. I plussgrader blir det flytende, og når temperaturen nærmer seg 100 grader, endrer det seg til damp.

Vannet har altså evnen til å oppføre seg ulikt i ulike faser og lagrer varme når det eksisterer i flytende form.

Materialer som oppfører seg ulikt i ulike faser og som kan lagre varme, kalles PCM, «phase changing materials».

Flere faseendringsmaterialer kan lagre varme i flytende tilstand. Det interessante her er at de har et smeltepunkt som ikke er null. Dermed kan materialet utnyttes som en «varmebank» – eller batteri om du vil.

Smelter på 37 grader

Den store sølvfargede boksen som er en del av ZEB-laboratoriet, inneholder et faseendringsmateriale som smelter ved kroppstemperatur.

– På innsida flyter tre tonn biovoks basert på en vegetabilsk olje som ikke egner seg til mat. I likhet med vann som blir til is, går voksen over til fast krystall-liknende form når den blir kald nok. For denne voksen er kulde temperaturer under 37 grader, sier Sevault.

Han legger til at det finnes andre typer biovoks med ulike smeltetemperaturer. Det åpner for mange lignende bruksområder.

Som stearinlys i sol

På innsiden av materialet finner vi molekyler som oppfører seg svært økonomisk når det gjelder varme.

Molekylene henger tett sammen når materialet befinner seg i den faste fasen. De sparer energi. De klynger seg til hverandre og sitter i ro, ikke ulikt en gjeng forfrosne pingviner.

Når materialet smeltes, løses bindingene opp – og molekylene begynner praktisk talt å bevege seg. Energien blir kinetisk. Jo mer varme som tilføres fra omgivelsene, jo mer vibrerer molekylene, før de til slutt slipper bindingene til hverandre og kan vibrere fritt.

Da har materialet endret fase – det har blitt flytende.

Og motsatt – når voksen går fra flytende til fast form, vil molekylene slippe ut en stor del av den kinetiske energien til omgivelsene. De slutter å vibrere. Molekylene klynger seg igjen til hverandre for å spare energi – og blir til fast form, eller fast fase om du vil.

Du har sikkert lagt merke til at akkurat det samme skjer med et stearinlys av voks eller parafin som blir glemt i et stuevindu når sola steker ute.

Bio-basert og vedlikeholdsfritt system

Forskerne tar i bruk denne effekten i den sølvfargede kontaineren. Energien som samles på solcellepanelene utenfor, ledes via en varmepumpe inn til det store batteriet. Her danser molekylene fritt – fulle av energi i sin flytende form.

Når det blir behov for å hente ut energien, er det flytende vann som har jobben som den praktiske energibæreren.

Kaldt vann sendes først gjennom varmelageret. Etter et kort opphold der kommer vannet ut igjen i oppvarmet versjon – før det setter kurs for radiatorene og ventilasjonsanlegget. Det siste som oppvarmet luft i bygget.

Godt fungerende løsning

Teknologien har nå vært i bruk som en del av oppvarmingssystemet i ZEB-laboratoriet i over et år.

– Varmelageret leverer så god ytelse som ventet. Vi bruker så mye energi som mulig fra egenprodusert solenergi, sier forskeren.

Ved å lade biobatteriet i forkant av de kaldeste timene på dagen, unngår bygningen å spise opp verdifull nettkapasitet mens resten av byen også har stort behov for strøm samtidig.

Dermed er det mulig å utnytte svingninger i spotprisen. Batteriet kan lades når det er tilgang på energi fra sol, spillvarme og vind.

– Så kan vi hente ut effekten når strømprisen er høy, forklarer han.

Forskerne har store mengder data fra det første året med drift. Nå vil de optimalisere systemet mest mulig effekt.

Egner seg best i industrien

Løsningen er altså langt mindre sofistikert enn vanlige batterier. Men den egner seg ikke for alle bygg: Investeringskostnadene er fremdeles høye fordi dette er ny teknologi. Ulempen er altså at den ikke er noe for folk flest, foreløpig.

– Løsningen vil egne seg godt for industribygg, næringsbygg eller nabolag som kan dele på varmen. Og det beste er at dette er en teknologi som er nærmest vedlikeholdsfri. Det vil vare i minst 25 år, sier forskeren.

Forskerne jobber nå videre med optimalisering. Systemet skal kommunisere med omgivelsene. Værmeldinger og varierende strømpriser vil påvirke styringen. Denne forskningen skjer i samarbeid med NTNU og er finansiert av FME-senter ZEN (Zero-Emission Neighbourhoods). Sammen med flere andre NTNU og Sintef- institutter har forskerne etablert Gemini-senteret Termisk Energilagring.

Blir Sintef-spinoff

Forskerne som har utviklet «biobatteriet» – eller «PCM-varmelageret» på fagspråket, i ferd med å etablere et selskap som skal ta teknologien ut i markedet. Et støtteapparat for oppstartsselskap, Sintef TTO, bidrar.

– Etter flere måneder med testing i ZEB-laboratoriet ser vi for oss at vi trygt kan ta konseptet videre mot kommersialisering. Vi har også kommet i kontakt med flere sluttbrukere som er interessert i å få en pilot installert innen 2023–2024. Flere av disse er industriselskaper som kan gjøre det mulig å oppskalere konseptet, sier Alexis Sevault.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER