Energiforsker er luta lei politikere

Carlo Rubbia, italiensk professor og nobelprisvinner i fysikk, har gitt opp politikere. Han har utviklet en ny type kjernekraft som produserer energi uten uran som brensel. Forskeren mener dette langt på vei vil løse energikrisen, men ingen vil betale.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Han orker ikke sloss mer, og har gitt opp lobbyvirksomheten, sier Egil Lillestøl, professor i fysikk ved UiB.

Rubbia, tidligere direktør ved forskningssenteret CERN, har i flere år har forsøkt å skaffe finansiering. Nå vil Lillestøl gå løs på norske politikere.

- Vi skal ta opp kampen, og vil nå legge planer for hvordan norske myndigheter skal overbevises, sier fysikeren, som deltar på Energy Foresight Symposium.

Energikonferanse i Bergen

Til denne konferansen har Einar Hope, professor emeritus fra Norges Handelshøyskiole (NHH) og styreformann i EnergiForum, samlet økonomer, fysikere, ledere fra Statoil og Hydro, samt norske energipolitikere.

Senter for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) er sekretariat for konferansen.

- Forumet har som formål å arbeide for å styrke kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for energivirksomhet og for en framtidsrettet energipolitikk, sa Hope i sin innledning til konferansen.

Med støtte fra EU og forskningssenteret CERN har Carlo Rubbia utviklet en ny type kjernekraft. Et slikt kraftverk produserer fisjonsenergi fra grunnstoffet Thorium i en akseleratordrevet reaktor.

Dette er en såkalt energiforsterker, en partikkelakselerator som ikke trenger å bruke Uran som brensel, men grunnstoffet Thorium, som det blant annet finnes mye av i norsk jordsmonn.

Mindre risikofare

- Denne prosessen kan ikke løpe løpsk, noe en risikerer ved dagens kjernekraft. Vi får ikke nedsmelting og metoden produserer lite avfall, forteller Lillestøl.

Han hevder at kjernekraft, sammen med energi fra solvarme, er eneste mulighet for å sikre en trygg og leveringssikker energiframtid.

Norge bør aktivt delta i utviklingen av et kjernekraftverk, som er tryggere og mer miljøvennlig enn de gamle, mener Lillestøl.

Selv vil han jobbe for å informere og overbevise norske politiske myndigheter om det banebrytende prosjektet, og mener at vi 20 år etter Tjernobyl-ulykken må kunne klare å realisere en tryggere form for energiutvikling fra kjernekraftverk.

Myndigheter i europeiske land har inntil nå ikke vist vilje til å satse på realiseringen av et nytt kjernekraftverk.

Private grupper i blant annet Russland, Kina, India og USA kjemper om å få bygge et slikt kjernekraftverk, men Rubbia ønsker å utvikle det i Europa, med støtte fra de enkelte land.

Blix om energiforbruk

På energikonferansens første dag var også Hans Blix svært opptatt av å sette søkelyset på den enorme veksten i energiforbruket globalt.

Den tidligere direktøren for det internasjonale atomenergibyrået og leder for FNs våpeninspeksjon, mener at den voldsomme veksten i bruk av fossilt brensel, og dermed utslipp av CO2, er en svært stor risiko for miljøet.

- Vi er nødt til å få ned utslippene. Noe må skje, spesielt i vestlige land, og fornybar energi kan ikke gi det som trengs av energi.

- Stadig flere konkluderer med at kjernekraftverk er løs-ningen på energiproblemet med økt forbruk og økt utslipp, sa Blix.

Blix mener det knapt finnes en sak som er viktigere i framtiden enn energi.

- Vi må ha en bredere samfunnsdebatt der også forskerne må delta, sa Blix.

Powered by Labrador CMS