Trygg kjernekraft kan snu energikrisen

Thoriumreaktorer kan løse energikrisen i dag, og verdens energiproblemer i all overskuelig fremtid, mener fysikkprofessor Egil Lillestøl. Han reiser landet rundt med budskapet - og møter få motargumenter. Så hvorfor har vi ikke bygget disse reaktorene for lengst?

Published

noen av motargumentene

I artikkelen står det at Lillestøl møter få motargumenter. Her imøtegår han noen av dem han har støtt på:

- Dette er ikke noe nytt. Thoriumreaktorer har eksistert i årevis.
Svar: Thorium har vært brukt og er brukt i dag i klassiske reaktorer, blant annet blander man thorium inn i uranbrenselet for å få ut litt ekstra energi, samtidig som man får mindre av plutoniumavfallet. Men denne akseleratordrevne reaktordesignen er helt ny, og radikalt forskjellig fra alt som finnes av kjernekraftverk i dag.

- Hvis dette er så bra, ville ikke noen bygget en slik reaktor for lenge siden?
Svar: Nei, for dette er rett og slett helt ny teknologi. Thoriumreaktoren var under utvikling på tegnebrettet helt frem til EU ga sitt endelige avslag i 2000. Den krever avansert akseleratorteknologi, som ikke har vært utviklet før helt nylig. Kommersielt tilgjengelige akseleratorer er fortsatt ikke utviklet, men det er kun et spørsmål om tid.

- Vi i Norge bør konsentrere oss om det vi kan best: CO2-rensing.
Svar: Klart vi skal utvikle teknologi for CO2-fangst og deponering, for alle bidrag til CO2-regnskapet monner. Men tro ikke ett øyeblikk at dette vil løse det globale problemet med CO2-utslipp. De totale, årlige utslippene i verden er på 28 milliarder tonn, da monner det svært lite om Norge renser noen millioner tonn i året. Mens vi sitter og snakker om CO2-rensing, øker utslippene i Asia alene med 500 millioner tonn i året. Og der er det ingen som har planer om å bruke penger på slik teknologi. Norge har rike thorium-forekomster, og har nå en enestående sjanse til både å sikre våre inntekter som energinasjon, og som ledende bistandsyter å bidra til å utvikle en trygg kjernekraftteknologi som vil komme hele planeten til gode, uten at man trenger å frykte spredning av atomvåpen.

- Thorium er dyrt å utvinne.
Svar: Dette er rett og slett helt feil. Det er tre ganger mer thorium i jordsmonnet enn uran. Med thorium kan også alt råstoffet brukes som brensel, det samme gjelder ikke for uran. Økonomiske studier viser også at en thoriumreaktor vil være mer lønnsom enn en uranreaktor.

- Vi har ikke hatt teknologien tilgjengelig tidligere, og det krever faktisk en solid grunninvestering for å teste denne reaktortypen, sier Lillestøl.

I flere år har han spredd informasjon om akseleratordrevne kjernereaktorer basert på thorium. Og han håper Norge skal bygge den første.

- Jeg er optimist, men jeg mener det er nå eller aldri, fortsetter han.

Ideen bak reaktoren er ikke Lillestøls, men hans gamle kollega og venn fra CERN, nobelprisvinner Carlo Rubbia.

Thoriumkraftverk er så sikre at de trygt kan legges til tettbygde strøk, mener Lillestøl.

Hemmeligheten ligger i brenselet

- Han er en fantastisk kreativ mann, et av de mest intelligente menneskene jeg har truffet. Han har alltid jobbet med små og store oppfinnelser, forteller Lillestøl.

"Fysikkprofessor Egil Lillestøl kjemper for å bygge verdens første sikre akseleratordrevne kjernekraftverk i Norge."
"Fysikkprofessor Egil Lillestøl kjemper for å bygge verdens første sikre akseleratordrevne kjernekraftverk i Norge."

En av de større, var en ny type reaktor med thorium som brensel, som ikke var belemret med de største problemene som har forfulgt tradisjonell kjernekraftteknologi.

Hemmeligheten ligger i brenselet: Thorium.

Thorium er ikke fissilt i seg selv (spalter seg ikke av seg selv), og kan dermed ikke opprettholde en fisjonsreaksjon. Derfor kan ikke kjedereaksjonen løpe løpsk, noe som er den største faren ved et tradisjonelt kjernekraftverk. I tillegg er teknologien uegnet til å lage materiale til atomvåpen.

- Det er teknisk mulig, men i praksis er materialet du må bruke for vanskelig å håndtere til at det vil kunne gjøres i særlig grad. Har du bestemt deg for å lage atomvåpen, finnes det rett og slett enklere måter å gjøre det på, sier Lillestøl.

Oljefondet ganger 1 000

Derfor har Lillestøl foreslått at Norge skal investere de 550 millioner euroene CERN-forskerne mener det vil kreve å bygge en prototype av en akseleratordreven kjernereaktor basert på thorium.

 

Etter dagens kurs blir det 4,4 milliarder kroner - bare 400 millioner mer enn det Staten vil spytte inn i CO2-renseanlegget på Mongstad.

Det er en annen viktig grunn til at akkurat Norge bør ta den første, avgjørende investeringen, i følge Lillestøl.

Norge har nemlig verdens fjerde største forekomst av thorium. Total 180 000 tonn - etter dagens priser hevder Lillestøl det kan gi inntekter på svimlende 1,5 billiarder kroner. Det vil si 1,5 millioner milliarder, rundt 1 000 ganger verdien av oljefondet.

Thoriumreaktoren høres på mange møter for god ut til å være sann - og på en måte er den også det. Ingen vil nemlig bygge den nye reaktoren, i alle fall ikke ennå.

Franske kjernekraftpamper sa nei

Carlo Rubbia la selv frem forslaget for EU på 90-tallet. I starten var responsen god:

- Totalt bevilget EU og europeisk industri 100 millioner euro inn i prosjektet over en femårsperiode. Da gikk mange av oss i CERN-miljøet rett og slett ut fra at det ikke ville ta mer enn 4-5 år før vi ville se en prototype under konstruksjon, sier Lillestøl.

Da Rubbia følte det var nok forskningsmessig grunnlag for å bygge en prototype, ba han om 500 millioner euro for å gjøre det. Da fikk han tommelen ned.

- Problemet ligger i Frankrike. De har en meget sterk kjernekraftsektor som ikke er interessert i konkurranse. De vil heller bygge videre på sin egen teknologi, forklarer Lillestøl. Og har franskmennene først bestemt seg for noe, er det vanskelig å få noe gjennom i EU.

Personlig kampanje

I dag er thoriumreaktoren helt borte fra EUs energipolitiske planer. I stedet vil europeerne benytte seg av norsk gass, kull, og eksisterende kjernekraftverk.

Rubbia ble dypt skuffet over avslaget, og la bort prosjektet. Han ville ikke kaste bort tiden med å jobbe politisk når han heller kunne forske, og begynte å jobbe med solenergi i stedet. Men Lillestøl ville ikke gi opp.

Siden 2003 har han drevet en personlig kampanje for å få noen til å bygge prototypen som trengs for å omvende verden.

- Jeg føler at jeg har en kompetanse som her har gitt meg mulighet til å bidra til å gjøre verden litt bedre, i alle fall for våre barn og barnebarn. Jeg er ikke interessert i penger eller ære. Det er jeg for gammel til, ler han.

Vil gjøre Norge verdensledende

Og selv om Lillestøl ivrer etter å gjøre teknologien tilgjengelig også for utviklingsland, mener han at Norge burde gjøre den første, avgjørende investeringen.

- Rubbia pleide å spøke med det når jeg traff ham: «Dere er jo så rike i Norge. Dere kan vel klare å ta investeringen alene!» Jeg mener at om vi bygger denne prototypen, kan det bli en av de viktigste beslutningene i norsk utenrikspolitikk noensinne. Som da vi bestemte oss for å bli herre i eget hus med oljeindustrien. Da hentet vi inn ekspertise utenfra, og jobbet målrettet med utdanning på området. På 10-15 år var vi verdensledende i oljeteknologi i Norge, sier Lillestøl.

Han mener Norge på samme vis kan bli verdensledende innen sikker kjernekraftteknologi.

- Jeg kjenner personlig flere fysikere, blant annet på CERN, som har sagt at de slipper det de har i hendene og kommer til Norge for å være med å bygge en prototype, dersom vi får finansieringen på plass, sier Lillestøl.

Gir seg om et halvt år

Det siste halvåret har den norske offentligheten så vidt begynt å våkne. Lillestøl har deltatt på åpne møter og holdt foredrag der han har fremlagt forslaget sitt.

Teknisk Ukeblad har skrevet om planene hans flere ganger. Etter hvert har også dagspressen og TV våknet: VG hadde nylig et sekssiders oppslag i helgemagasinet sitt om thoriumreaktoren. Og denne uken lager NRKs «Schrødingers katt» et innslag om det samme.

- Der jeg møter opp, blir folk overbeviste og entusiastiske, sier Lillestøl.

Likevel møter han fortsatt veggen politisk. Frps energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, har riktignok engasjert seg i saken, og sendt en interpellasjon til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Så langt har statsråden vært avvisende offentlig. Dersom han fortsetter å være det, gjør Lillestøl som Rubbia.

- Fortsetter et halvt år til

- Jeg fortsetter med dette i et halvår til. Dersom det ikke har begynt å skje noe konkret da, gir jeg opp, sier fysikkprofessoren. Det betyr ikke jordens undergang - bare at Norge går glipp av en enestående sjanse, forklarer han.

- Jeg er overbevist om at thoriumreaktorer kommer til å bli bygget. De er allerede i gang med noen spennende prosjekter i India og Russland. Det jeg sier, er at det haster for Norge å kaste seg inn i arbeidet, dersom vi skal spille en avgjørende rolle, sier Lillestøl.