Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Fakta om trygg kjernekraft

Bakgrunn:Det viktigste problemet med tradisjonelle kjernekraftverk er at brenselet som brukes er i stand til å opprettholde en kjernereaksjon av seg selv. Da er det alltid en fare for at reaksjonen skal komme ut av kontroll og løpe løpsk.
9.11 2006 05:00

I en akseleratordrevet kjernereaktor basert på thorium, er ikke brennstoffet i seg selv fissilt, eller i stand til å opprettholde en kjernereaksjon av seg selv.

For å drive kjernereaksjonen, må thoriumet bombarderes av en protonstråle.

Thoriumkjernene som treffes, omdannes til uran-233. Energien som oppstår når dette uranet spaltes videre, er nok til å drive partikkelakseleratoren, og samtidig gi et solid energioverskudd som kan omdannes til strøm.

Stanser du protonstrålen, stanser kjernereaksjonen umiddelbart. Derfor kan ikke reaksjonen løpe løpsk, som i et vanlig kjernekraftverk.

Uegnet til å lage atomvåpen

Thoriumreaktoren er også uegnet til å lage materiale til atomvåpen, i motsetning til tradisjonelle atomkraftverk. Først og fremst fordi små mengder uran-232 produseres i reaktoren.

Uran-232 er svært radioaktivt og meget vanskelig å håndtere. I de små mengdene som dannes i reaktoren vil det ikke være problematisk, men å bruke teknologien til å fremstille uran til våpenproduksjon vil det i praksis ikke være noe poeng i.

Thoriumreaktoren kan heller ikke brukes til å produsere plutonium. Plutonium-239 er en av bestanddelene i restavfallet i tradisjonelle atomkraftverk, og kan brukes til å lage atomvåpen.

Atomavfall som brensel

Thoriumreaktoren kan være en løsning også her, fordi protonstrålen som driver reaksjonen kan brukes til å transmutere plutoniumkjerner:

Protonene fra aksleratoren produserer nøytroner i blyet rundt thoriumet i raktoren. Det er disse nøytronene som forvandler thorium til uran, og som også spalter uranet og plutoniumet (om man også har lagt Plutoinum inn i reaktoren), og gir energi.

Derfor har det også blitt foreslått å bygge nye thoriumreaktorer ved siden av de gamle, mer farlige uranreaktorene - så får man kvittet seg med plutoniumavfallet med det samme.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse