Vår biologiske klokke er avhengig av dagslys for å fungere. Likevel tilbringer vi stadig mer tid innendørs, og det bygges tettere og høyere. Det er slett ikke alltid vi ser himmel utenfor kontorvinduet.

Skal du ha en sjanse til å la den biologiske klokka di fornemme en liten bit av dagslyset, må du i alle fall kjempe deg til kontorplassen like ved vinduet. Der hoper nemlig nesten alt dagslyset seg opp.

Så hva med dine stakkars kolleger som sitter flere meter bak deg? Vil deres biologiske klokke gå i spinn?

Ikke nødvendigvis. Sivilingeniør Heidi Arnesen har i sitt doktorgradsarbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) forsket på hvordan dagslyset bedre kan fordeles utover i rommet. Hun har gjort forsøk både i fullskala og på modeller.

- Ved å bruke ulike dagslyssystemer, kan vi endre retningen på noe av det dagslyset som vanligvis treffer vindussonen, slik at det dirigeres innover i rommet, forklarer hun.

Fanger lyset

To av de vanligste dagslyssystemene er lyshyller og prismer av glass eller akryl, der hyllene gjerne er speilbelagt og prismene av gjennomsiktig materiale. Ei lyshylle kan plasseres som en horisontal vinge på utsida av vinduet, slik at den deler vinduet omtrent i hodehøyde. Den kan være ca en halv meter dyp.

Systemet fanger opp en del av det loddrette lyset, som vanligvis bare fyker rett forbi. Lyset som faller ned på hylla, reflekteres for eksempel opp til taket, som igjen sender lyset ned i rommet.

Et prisme fungerer på samme måte: Vinklene er utformet slik at de endrer retningen på lyset.

Hvor mye mer dagslys man får inn i rommet, avhenger blant annet av hvor skjermet vinduet er. Hvis man har et uskjermet vindu, med fritt utsyn til himmelen, kan økningen være på opptil 50 prosent.

Relativ økning på 200 prosent

- Jo høyere bygningene foran vinduet er, jo høyere blir den relative økningen av dagslys ved hjelp av ei lyshylle. Den kan være opptil 200 prosent. Men hvis skjermingsvinkelen blir mer enn 40 grader, er utgangspunktet så vanskelig at det likevel ikke er mulig å skape gode dagslysforhold, forklarer Arnesen.

Utviklingen av dagslyssystemer er fortsatt på forskningsstadiet, så Arnesen kan ikke si noe om hva kostnadene blir. Men det er ikke utenkelig at det kan være noen kroner å spare på strømregningen.