Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Enkle yogaøvelser er en del av de mindfulnessøvelsene som kan befri kreftsyke fra angst og depresjon. Imidlertid er det viktig at en kompetent instruktør lærer pasientene å gjennomføre øvelsene helt riktig. (Foto: Colourbox)
Om studien
Det nye danske studien er en såkalt «metastudie». Det vil si at forskerne har kombinert alle de eksisterende forskningsresultatene om mindfulness og kreftpasienter til en stor superundersøkelse.
Underveis tok de høyde for:
At noen undersøkelser er bedre utført enn andre – for eksempel er noen basert på flere pasienter. Gode studier tar også i bruk kontrollgrupper som ikke mottar mindfulnessbehandling.
At det er lettere å få offentliggjort vitenskapelige artikler som viser at en behandling virker enn det motsatte. Derfor ligger det sannsynligvis en del mindfulnessundersøkelser med negative resultater i skrivebordsskuffer på verdens universiteter.
Selv når forskerne tok høyde for slike utfordringer, er resultatet robust – og det er faktisk ny kunnskap, ifølge Bobby Zachariae.
I superundersøkelsen inngår resultater fra over 1400 kreftpasienter som har mottatt mindfulnessbehandling, fordelt på 22 undersøkelser.
Undersøkelsen er blitt til i samarbeid mellom Aarhus universitetssykehus, Aarhus universitet og Kræftens Bekæmpelse.
Fakta
Om lag 35–40 prosent av alle kreftpasienter får problemer med angst.
Nesten 50 prosent blir deprimerte.
Uansett om vi har kreft eller ikke, er oppmerksomheten vår ofte opptatt av bekymringer, spekulasjoner, planlegging eller selvbebreidende tanker.
Mindfulness-tilstanden er det stikk motsatte.
– Mindfulness gjør deg mindre dømmende overfor din egen kropp, egne følelser og egne tanker. Samtidig er det en trening i å regulere oppmerksomheten vekk fra bekymringer og tilbake til fokus på noe av det som foregår i nået, forteller Jacob Piet.
Når et menneske får konstatert kreft, går hjernen på høygir: Hva vil skje i fremtiden? Skal jeg dø? Hva vil skje med familien min?
Det er ikke lett å finne gode svar på så store spørsmål. Derfor blir mange kreftpasienter deprimerte – også etter at kreftbehandlingen er avsluttet.
Men nå viser det seg at blant annet meditasjon kan hjelpe de syke.
Yoga lindrer
Danske forskere har nettopp publisert en metastudie som gir oversikt over forskningen på sammenhengen mellom kreft og mindfulness.
De har funnet god dokumentasjon for at yoga, meditasjonsøvelser og andre psykologiske teknikker kan hjelpe kreftsyke til å få tankene vekk fra de bekymringene og spekulasjonene som gjør dem triste og redde.
– Studien viser at mindfulness er en effektiv måte å behandle angst og depresjon blant kreftsyke. Antidepressiv medisin har bivirkninger og er dyr, så resultatene er veldig positive. Behandling med mindfullness halverte antallet deprimerte pasienter, sier Bobby Zachariae.
Han er professor ved kreftavdelingen, Aarhus universitetssykehus og Psykologisk Institut, Aarhus universitet og er en av forskerne som står bak metastudien.
Gjør oss tolerante
Det er fortsatt en gåte hvorfor mindfulness er så effektivt. Men Jacob Piet har et forslag. Han er psykolog og har skrevet en doktorgradsavhandling inngår i studien.
Piet mener at mindfulnessøvelsene utsetter pasienter for forskjellige utfordrende kroppslige og følelsesmessige tilstander som de lærer å håndtere og forholde seg til med større bevisst nærvær og aksept.
– Selv om yogaøvelsene er svært enkle, merker man likevel intense fornemmelser i kroppen. Og under de langvarige meditasjonsøktene kan det dukke opp vanskelige følelser – blant annet rastløshet, utålmodighet, tristhet eller irritasjon.
Pasientene får beskjed om å observere de forskjellige tilstandene med en vennlig og nysgjerrig innstilling, i stedet for å forsøke å flykte fra, undertrykke eller unngå det ubehaget de opplever.
– På den måten blir de antagelig flinkere til å tolerere negative følelser og kroppslige tilstander som normalt vil kunne aktivere uhensiktsmessige psykologiske prosesser, som gjentatt negative tenkning, noe som er karakteristisk ved depresjon, sier Piet.
Få kvalifiserte instruktører
Det er i dag mange danske terapeuter som tilbyr mindfulnesstrening.
Men det er svært få av dem som har noen grundig utdannelse innenfor de to metodene som har vist seg å virke, nemlig: Mindfulness-baseret stressreduktion (MBSR) og Mindfulness-baseret kognitiv terapi (MBKT).
De to metodene er ganske like. Hver uke – i åtte uker – møtes i en gruppe på 15–30 personer og en underviser.
Annonse
Hver sesjon varer i to og en halv time, og dessuten skal man drive mindfulnesstrening hjemme i tre kvarter hver dag. Det er et krevende program, og det er viktig at pasienten er motivert, ifølge Jacob Piet.
Dette er øvelsene
Instruktøren og gruppen gjennomfører sammen:
Svært enkle yoga-strekkøvelser.
Øvelser hvor instruktøren systematisk guider deltakerne i en såkalt «kroppsskanning» som gjennomgår kroppens forskjellige deler. På den måten lærer deltakerne seg gradvis å forholde seg med et bevisst nærvær og en vennlig innstilling til det de merker og registrerer i kroppen.
Forskjellige sittende meditasjonsøvelser med fokus på kroppen, åndedrettet, lyder fra omgivelsene og tankene. Øvelsene går ut på ikke å la seg distrahere – men å være fullt ut til stede i nået. På den måten øver deltakerne seg på å regulere oppmerksomheten tilbake til fokus på nået når de blir distrahert av for eksempel tanker om fortiden eller framtiden.
Gående meditasjon, hvor deltakerne går rundt i et lokale uten å tenke på annet enn at de er til stede.
I tillegg kan man gjøre en masse uformell trening:
Når man pusser tennene, kan man være oppmerksom på det, i stedet for å være opptatt av tanker om noe annet. Det samme gjelder for eksempel når man er sammen med familien sin: Lytter man med et oppmerksomt nærvær? Eller er man fraværende og opptatt av noe som har skjedd tidligere på dagen? Eller noe som skal skje senere?
– Evnen til å være mer bevisst til stede i hverdagen kan ha en beroligende effekt på kropp og sinn, og bidra til mindre stress, angst og depresjon, sier Piet.
På vei til sykehusene
Forskerne bak studien mener at resultatene er så sikre – og behandlingen så enkel – at vi i fremtiden sannsynligvis vil se mindfulness som en del av kreftbehandlingen på landets sykehus.
– Jeg tror det ligger like rundt hjørnet. Britiske helsemyndigheter anbefaler det. Og resultatene er så gode at helsemyndighetene i andre land også vurderer det. Det er effektivt og billig. Det bare krever en terapeut en gang i uken til 15-30 personer. Det eneste problemet er at det i dag er så få kvalifiserte terapeuter. Så de må utdannes først, sier Piet.
Derfor vet vi at mindfulness virker
Flere studier peker på at det faktisk er selve mindfulnessøvelsene – og ikke ett eller annet tilfeldig – som reduserer depresjon og angst:
Annonse
Etter noen måneder med intens mindfulnesstrening opplever pasientene at de psykiske symptomene reduseres. Samtidig forbedrer de evnen til å være mindful – å kunne flytte fokus bort fra de negative tankene til fordel for en mer stabil tilstedeværelse i nået. Sammenhengen indikerer at mindfulness virker etter hensikten.
Pasientene blir mindre kritiske mot seg selv, selv om de blir arbeidsløse eller får en kreftdiagnose. De holder fast på selvrespekten sin.
– Det er altså dokumentasjon for at mindfulness forbedrer evnen til å være bevisst og til stede – og at dette er til hjelp ved ubehagelige og negative tilstander, sier Piet.
Studien er nylig blitt offentliggjort i det amerikanske tidsskriftet Journal of Consulting and Clinical Psychology.
