Terapi med hester bidro til at pasienter med spiseforstyrrelser viste en økt grad av selvstendighet, selvtillit, ansvar og kontroll. (Foto: www.colourbox.com)
– Daglig omgang med hest er vist å øke selvtillit, identitetsutvikling og opplevelse av egen mestring, forklarer Bente Træen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Sammen med sine kolleger Kari-Anne Moen og Jan Rosenvinge har hun sett på hvordan omgang med hest kan hjelpe pasienter med anoreksi, bulimi og overspising.
– Spiseforstyrrelser har høy samsykelighet med angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser. Hestens spesifikke egenskaper kan derfor være nyttige i en terapisituasjon.
Speiler våre følelser
Årsaken er at hester kan speile mennesket. Speilingen hjelper pasienter til å gjenkjenne og tolke sine egne følelser. Hesten har heller ingen forventninger til pasientenes prestasjoner, og er ikke dømmende eller fordomsfulle.
– Derfor kan en relasjon til en hest oppleves mindre skremmende og enklere å forholde seg til enn til et annet menneske.
– Hester kommuniserer det aller meste av sine følelser igjennom kroppsspråk. Å trene på å tolke hestens følelser gjør den nyttig som terapeutisk hjelpemiddel fordi man indirekte også trener på å få bedre kontakt med enge følelser, argumenterer Træen.
Hesten reagerer på falskhet
Studien om hesteterapi var Kari Anne Moan sin hovedoppgave i psykologi, og hun fulgte og intervjuet seks terapeuter med lang erfaring i behandling av spiseforstyrrelser. Terapeutene ble positivt overrasket over hvor stor virkning hesteterapi hadde på pasientene.
– Terapeutene ga uttrykk for at når pasientene kommuniserte med hesten, ble de tydeligere og mer bevisste på sine enge intensjoner og sitt kroppsspråk. Hesten er et fluktdyr, og den er avhengig av å kunne tolke rovdyrs intensjoner for å overleve.
– Derfor vil den reagere hvis du prøver å maskere at du er for eksempel trist. Hesten vil oppfatte det som en utydelig intensjon – noe som virker veldig truende for den. Har du på en”maske” så vil en hest intuitivt trekke seg unna.
I artikkelen som publiseres i Tidsskriftet for norsk psykologforening skriver Træen, Rosenvinge og Moen at noen av terapeutene fikk en bedre relasjon til pasientene i løpet av hesteterapien. Sammen med hesten kunne terapeuten stille mer private spørsmål – det falt mer naturlig enn å gjøre det på institusjonen.
Alle terapeutene rapporterte at pasientene gav uttrykk for at de i løpet av terapien fikk ny innsikt, spesielt i forhold til sine egne grenser for avstand og nærhet.
– Terapeutene hadde inntrykk av at pasientenes arbeid med hestene bidro til at de viste en økt grad av selvstendighet, selvtillit, ansvar og kontroll.
Ifølge Bente Træen er dyreassistert behandling en tilnærming som kan brukes, men erfaringene er lite systematisert i dag.
– Å utvide det kunnskapsbaserte repertoaret av terapimetoder er viktig i lys av at 20-50 prosent av pasientene ikke nyttiggjør seg etablert behandling.
Annonse
I Norge har cirka 50 000 kvinner en behandlingstrengende spiseforstyrrelse, mange blir ikke plukket opp av helsevesenet.
