– Vi vet fra før at familien har stor innflytelse når det gjelder bruk av ulike helsetilbud. Men ingen studier har tidligere sett på hva som karakteriserer familier som benytter seg av alternative behandlere, forteller Aslak Steinsbekk.

Han er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. I et prosjekt finansiert av Forskningsrådets Program for folkehelse har han sett nærmere på dette spørsmålet.

I studien er det brukt datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og Steinsbekk har tatt for seg ungdom mellom 13 og 19 år og deres biologiske foreldre.

Kroniske sykdommer uviktig

Bruk av alternativt behandlingstilbud ble definert som besøk hos enten kiropraktor, homeopat, naturopat, refleksolog, healer eller lignende de siste 12 månedene. 

Steinsbekk tok for seg hvilken innvirkning familiestruktur, sosioøkonomiske forhold, livsstil og helsestatus hadde på bruken. I motsetning til hva Steinsbekk hadde trodd, var det slett ikke kroniske sykdommer eller andre konkrete helseplager som slo sterkest ut.

– Dette viste seg å ikke spille noen rolle i det hele tatt. Det som derimot ser ut til å virke inn, er bruken av andre helsetjenester og fars selvopplevde helse. Lav skåre på spørsmålet «hvordan er helsa di nå» ga økt bruk av alternative behandlingstilbud, forteller han.

Far danker ut mor

Forskeren synes det er interessant at selvopplevd helse er så viktig.  

– Det ligger tydeligvis betydningsfull tilleggsinformasjon i selvopplevd helse som ikke fanges opp av mer objektive mål. Vi vet fra før at på gruppenivå vil de som rapporterer om dårlig selvopplevd helse, bruke flere helsetjenester, forteller Steinsbekk.

Fars selvopplevde helse hadde tre ganger så stor innvirkning som mors selvopplevde helse.

– Tidligere funn har vist at det er mor som tar avgjørelser om bruk av konvensjonelle helsetjenester. Derfor har det også vært lett å tro at det er hennes helsetilstand som er avgjørende. Men våre resultater viser at fars egenvurderte helse slår langt sterkere ut, oppsummerer Steinsbekk.

Hva som er bakgrunnen for dette, er et spørsmål han skal forske videre på. Hypotesen er at fars situasjon har stor innvirkning på stressfølelsen også hos de andre familiemedlemmene. Dermed øker hele familiens bruk av både konvensjonelle og alternative helsetilbud.

Familiestruktur avgjør ikke

Steinsbekk har også avkreftet at familiens sammensetting, det vil si om det er en eller to foreldre i husstanden, har innvirkning på bruken av alternativ medisin.

Hypotesen var at aleneforeldre ville være hyppigere brukere, fordi de ikke har en partner å diskutere barnets helse med.

Forskeren tror noe av forklaringen kan være at foreldre til tenåringer, som i studien, føler seg tryggere når det gjelder sykdom og helseplager, sammenlignet med foreldre til mindre barn.

Spår strengere krav

Mens rundt ti prosent av befolkningen gikk til alternative behandlere i 2000, hadde antallet økt til 16 prosent i 2008. Mye av forklaringen til denne økningen ligger i at vi ikke er fornøyd med det konvensjonelle helsetilbudet, ifølge Steinsbekk.

– I årene som kommer vil presset på helsetjenesten øke fordi vi får en eldre befolkning. Det kan føre til en situasjon hvor befolkningen i større grad vil benytte seg av tjenester utenom det offentlige.

– Når det også er funnet at forhold i familien har betydning for økt bruk av alternativ behandling, kan dette bidra til at flere vender seg mot det alternative tilbudet, mener Steinsbekk.

Økt popularitet vil sannsynligvis føre til mer regulering fra myndighetenes side. Det kan være i form av krav til godkjenning av utdanninger, og til at alternative behandler må dokumentere sin praksis, tror han.

– Pasientens sikkerhet vil også komme mer i fokus, for eksempel i form av krav om grunnleggende kunnskap om skolemedisin blant utøverne. Det er viktig for å kunne avgjøre om en pasient må sendes til undersøkes av lege, påpeker Steinsbekk. 

Lenke:

Forskningsrådets program Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)