Norge er kjent for å være en frivillighetsnasjon av de sjeldne, og har en dugnadsånd de fleste kan misunne oss. Men ikke når det kommer til helse og selvhjelp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Selvhjelp Norge
De siste to årene har det pågått en nasjonal helsedugnad her tillands, blant annet i form av knutepunktet Selvhjelp Norge, som er et av flere tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp.
Evalueringen av knutepunktet konkluderer med at prosjektet har vært svært vellykket, spesielt i forhold til nettverksbygging og kunnskapsformidling.
Helsedirektoratet er derfor klare på at de vil at de gode tiltakene skal fortsette.
LINK Oslo
Norges første selvhjelpsgruppe, også kalt selvhjelpshus, er LINK Oslo, som har vært i drift siden 2004. LINK Oslo er finansiert av Oslo Kommune og driftes av Norsk selvhjelpsforum.
Per idag eksisterer det til sammen fire slike selvhjelpshus i Norge, men det jobbes fortløpende med å etablere stadig flere, som ett ledd i arbeidet med å bringe selvhjelp som mulighet ut der folk bor.
Selvhjelp er en grunnleggende tro på at kunnskap er godt, også når det handler om sykdom og smerte.
– Til tross for at vi er gode på frivillighet, er Norge egentlig en sinke når det kommer til selvhjelpsarbeid knyttet til helse.
– Vi ligger i bakevja sammenlignet med land som Danmark og England, sier Marianne Hedlund ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Hedlund er en av de som nå har fått klarsignal til å fordype seg i selvhjelp og selvhjelpsforskning. Nylig ble hennes forskningsprosjekt, som ett av tre i 2009, tildelt støtte fra Helsedirektoratet.
De neste to årene skal Hedlund, i samarbeid med førsteamanuensis Bodil Landstad, jobbe med følgende problemstilling: ”På hvilken måte kan selvhjelpsgrupper bidra til endring, empowerment og positiv helseforståelse?”
– Det finnes ulike eksempler på selvhjelpsgrupper, hvor kanskje Anonyme Alkoholikere er den mest kjente i Norge, sier Hedlund.
Hvordan man kjenner igjen en selvhjelpsgruppe, vil være avhengig av hva som er formålet med gruppa du er med i.
Man kan skille mellom “guidede” selvhjelpsgrupper, hvor en får råd og bistand eller instruksjon av noen som fungerer som en guide eller igangsetter, og “rene” selvhjelpsgrupper hvor formålet er at gruppemedlemmer bistår hverandre og er likeverdige, uten å få hjelp av profesjonelt helsepersonell eller guider.
Hedlunds forskningsprosjekt fokuserer hovedsaklig på selvhjelpsgrupper dannet for mennesker med funksjonsnedsettelser eller psykiske plager.
I bakevja på selvhjelp
Førsteamanuensis Marianne Hedlund ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
– Vi ser en sterk økning av psykiske lidelser her tillands, og at stadig flere blir uføre, i stor grad unge folk. Det er derfor utrolig viktig å se på selvhjelpsgrupper også i denne sammenheng, forteller Hedlund.
Hedlunds forskningsprosjekt tar sikte på å foreta en kartlegging av og en studie på samspill og kommunikasjon samt en studie på erfaringsbasert kunnskap.
Fokus rettes mot å kritisk studere om selvhjelpsgrupper faktisk bidrar til å skape selvbærende prosesser blant brukerne, og om de gir forankring i nettverk som bidrar til mer selvmyndiggjøring til brukere som sliter med helseproblemer.
Helsedagbøker
Helsedagbøker er en av flere datainnsamlingsmetoder som vil bli benyttet i prosjektet. De skiller seg ut fra andre dagbøker på den måten at fokus kun er på helse og helsetemaer, og ikke andre opplevelser i livet.
Et viktig perspektiv i prosjektet er dessuten det positive helsebegrepet.
– Jeg er utrolig fascinert av menneskets evne til å være positiv og optimistisk selv når det ser som mørkest ut, og ikke minst hvordan menneskers evne til humor kan innvirke på totale helseressurser, sier Hedlund, og spør til slutt:
– Hva er det som gjør at enkelte takler det helt utrolige til tross for alvorlig sykdom – mens andre bukker under for det minste?
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer
