Fra våren til sensommeren rammes omtrent 20 prosent av befolkningen av pollenallergi.
De fleste i mild grad. Et fåtall i så stor grad at det påvirker deres hverdag og evne til å gå på jobb eller skole.
Er du en av de hardt rammede allergikerne, så har du kanskje vurdert å ta en vaksine. Men er det en god idé?
Det har forskning.nos danske kollega Videnskab.dk spurt to allergileger og forskere om.
Helt overordnet er svaret at det er veldig individuelt. Generelt er effekten god for dem som får vaksinen, men du skal vite at:
Vaksinen er ikke et mirakelmiddel: Den er ment som en supplerende behandling til allergi, så man har færre symptomer. Veldig få blir helt kurert.
Vaksinen er omstendelig: Avhengig av om du tar den gjennom en injeksjon eller pille, tar behandlingen tre til fem år.
Vaksinen er kun for dem som lider av moderat til alvorlig pollenallergi: Det gjelder for 30-40 prosent allergikere.
Her er seks spørsmål du kan stille deg selv hvis du vurderer en vaksine.
1. Passer mine symptomer med pollenallergi?
Det høres kanskje selvfølgelig ut, men før du bestiller time til en vaksine, bør du vurdere om du faktisk har pollenallergi.
– Mange tror de har pollenallergi, uten at de egentlig er helt sikre på om det er det de har, sier overlege og forsker Jesper Elberling. Han er klinisk lektor i medisin ved Københavns universitet.
– Noen opplever at de reagerer hver gang folk klipper gress. I så fall kan det være irriterte slimhinner eller en annen allergi, de har, for når man klipper gress, virvles det også opp partikler av muggsopp. Det er kanskje ikke pollen som gjør deg allergisk, påpeker Elberling, som også er tilknyttet Hud- og Allergiavdelingen ved Herlev og Gentofte Hospital.
Symptomer på pollenallergi er kløe, tett nese, nysing, røde øyne og medfølgende tretthet når pollensesongen er i gang.
Om våren er det særlig bjørk. Om sommeren kan det være gress og burot. Er det hele året, kan det være husstøvmidd – og altså ikke pollen.
Noen med pollenallergi får symptomer året rundt hvis de spiser matvarer som kryssreagerer med pollen. Det kan være alt fra poteter og gulrøtter til epler og pærer.
Har du grunn til å mistenke at du er pollenallergiker, bør du få det testet med en test hos fastlegen hvis du vurderer vaksinen.
2. Hvor alvorlig er din allergi, og hvordan behandler du den?
Cirka 60-70 prosent av pollenallergikere har bare milde symptomer på allergi.
– De fleste kan nøye seg med å behandle med nesespray, antihistaminer og øyedråper, sier Charlotte Gotthard Mørtz. Hun er professor ved Syddansk universitet og leder for Dansk Selskab for Allergologi.
– Også noen kan nøye seg med å ta en antihistamin av og til ved milde symptomer, legger allergiprofessoren til. Hun er også sjefsoverlege på Hudavdelingen og Allergisenteret, Odense Universitetshospital.
Hvis du bruker en eller flere av de tre remediene mot allergi, er det viktig at du starter med behandlingen så tidlig som mulig på sesongen, legger Mørtz til.
Hvis du ikke har prøvd nesespray, antihistaminer eller øyedråper ennå, bør du først prøve det før du vurderer en vaksine. Selv om du har alvorlige symptomer.
– Hvis du på tross av denne behandlingen fortsatt har plager som påvirker din hverdag, nattesøvn, jobb eller studier, bør du nok vurdere vaksinen, sier Jesper Elberling.
3. Er du klar for 3 til 5 års behandling?
En vaksine mot pollenallergi består av en behandling med såkalt allergen immunterapi. Det er en behandlingsform som utsetter kroppen for det den ikke tåler. Det gjør at behandlingen aktiverer kroppens immunforsvar.
Immunterapi er en langvarig behandling, som varer 3-5 år, så det krever at du er mer enn bare halvt motivert for å ta behandlingen:
– Vi ser at mange sier at de gjerne vil ha immunterapi, men så henter de likevel ikke ut medisinen. Det er vanlig, og det skjer jo fordi vi er mennesker, og noen ganger tar vi for mye på en gang, forteller Jesper Elberling.
Han refererer til en nylig undersøkelse i tidsskriftet Allergy, som fant at cirka 78 prosent av pasientene fullførte tre års injeksjonsbehandling, mens det kun var 67 prosent som fullførte tablettbehandlingen. Forskjellen mellom tablett- og injeksjonsbehandling kommer vi til om litt.
4. Tablett eller sprøyte?
Du kan få vaksinen på to måter: Gjennom injeksjoner eller i tablettform, som du tar hjemme ved å legge pillen under tungen.
Ved injeksjon starter du med å få en injeksjon hos legen én gang i uken i 10-15 uker. Du starter med en lav dose, som øker, inntil du når en toppdose. Deretter må du få en injeksjon hos legen hver 8. uke i opptil 5 år.
Ved tablettform tar du en pille hver dag i 3 år. Den første tar du hos legen for å sikre deg mot bivirkninger.
De to behandlingsformene har like god effekt, forteller både Jesper Elberling og Charlotte Gotthard Mørtz.
– På kortere sikt, i hvert fall, innvender Charlotte Gotthard Mørtz:
– Vi har kjent til injeksjonen i flere tiår og har lengre erfaring med den. Tablettbehandlingen har vokst frem de siste 20 årene, så vi vet mindre om den på lang sikt, sier hun.
Charlotte Gotthard Mørtz påpeker også at årsaken til å velge den ene behandlingen fremfor den andre mest har med praktiske forhold å gjøre.
– Det kan være enklere for noen å huske en fast legetime hver 8. uke fremfor å huske å ta pillen hver dag i tre år. Omvendt kan det være mer omstendelig for andre å gå til legen hele tiden, når de bare kan ta en pille hver dag.
5. Hvor godt virker vaksinen?
Som nevnt innledningsvis er vaksinen mot pollenallergi i utgangspunktet ikke en mirakelkur som vil gjøre deg helt symptomfri.
– Noen få har ingen effekt av behandlingen. Andre har maksimal effekt og blir helt symptomfrie. De fleste vil oppleve at symptomene reduseres, slik at de opplever betydelig færre symptomer når pollensesongen er i gang, forteller Jesper Elberling.
En studie konkluderer med at vaksinen i gjennomsnitt reduserer symptomene med 25-45 prosent sammenlignet med placebo. Til sammenligning er behandling med antihistaminer 10-20 prosent bedre enn placebo.
– Så det er jo en ganske god effekt, sier Charlotte Gotthard Mørtz og nevner at hennes erfaring som lege er at de aller fleste opplever forbedringer.
Hvor mange som opplever minimal, maksimal og mer moderat effekt av vaksinene, blir meningsløst å lage statistikk over, mener de to legene. Effekten er nemlig helt avhengig av den enkelte.
Generelt mener de at du får den beste effekten hvis du er ung, hvis du får behandlingen tidlig i ditt liv som allergiker (det er bedre å få den ett år inn i allergien enn ti år), eller hvis du ikke lider av andre former for allergi.
Motsatt har du dårligere sjanser for god effekt hvis du er eldre, får behandlingen mange år etter at allergien har oppstått, eller har andre former for allergi.
– Man kan forvente en effekt allerede etter et år i behandlingen. Så etter et år bør man sammen med legen vurdere effekten. Hvis det ikke er noen effekt, bør man vurdere om det er verdt å fortsette behandlingen, sier Charlotte Gotthard Mørtz.
–Hvis man har fått behandlingen i tre eller fem år, varer effekten livet ut?
– Prinsipielt sett, ja. Men igjen er effekten avhengig av den enkelte. Noen kan oppleve at effekten avtar etter ti år. Da bør vedkommende vurdere om det i det hele tatt er noe poeng å bli behandlet igjen.
6. Er det bivirkninger?
Ifølge de to legene er det – som ved all annen behandling – en rekke bivirkninger man bør være oppmerksom på. Men vaksinen innebærer ikke stor risiko, sier de.
Hvis man får en injeksjon, er det risiko for å få en lokal hevelse der du ble stukket på armen. Det er også en risiko for kortvarige allergiske reaksjoner som elveblest, astma eller i verste fall allergisk sjokk.
– Men det er veldig sjelden, og det vil bli behandlet på stedet, innvender Charlotte Gotthard Mørtz og legger til:
– Ved piller er det en hovedbivirkning at det klør i munnen når du tar den. Man observeres hos legen når man tar sin første tablett, også på grunn av allergirisikoen.
En siste innvending er at man ikke skal ta vaksinen hvis man har astma, hvis den ikke er godt behandlet og under kontroll.
– Det gir en risiko for en alvorlig allergisk reaksjon som kan sette seg på lungene. Det riktig nok ekstremt sjeldent at vi ser det, for våre pasienter med astma som mottar vaksinasjon, er stort sett alltid optimalt behandlet, sier Jesper Elberling.
© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
Få med deg ny forskning om helse:
