Stadig flere sliter med allergi, for eksempel mot pollen. Hvorfor er det slik?(Foto: Astrid Gast / Shutterstock / NTB)
Hvorfor får så mange flere enn før astma og allergi?
Antallet nordmenn som har astma og allergi, har økt dramatisk siden midten av 1900-tallet.
IngridSpildejournalist
Publisert
Ikke alle drømmer om våren.
For rundt 20 prosent av oss kommer naturens årlige
oppvåkning nemlig med bivirkninger:
Snørr, nys og kløende øyne.
Noen er så plaget med pollenallergi at de må holde seg inne
når spredningen er på sitt verste.
Og problemet rammer stadig flere. Andelen som har allergi, har økt dramatisk fra rundt 1 prosent på begynnelsen av 1900-tallet til 15-20 prosent i dag. Det viser tall fra Verdens helseorganisasjon, gjengitt på NHI.
Blant unge i Europa er det i dag dobbelt så mange som er allergiske mot pollen som det var for 30 år siden.
Men hva er det som skjer når en fin vårdag ender i
utblåsninger av snørr og tårer?
Og hvorfor akkurat deg?
Feil informasjon
Det første spørsmålet har et temmelig greit, om ikke helt
enkelt, svar:
Symptomene dine er forårsaket av immunsystemet.
I huden og slimhinnene dine sitter hauger av en type celler
som kalles mastceller. Jobben deres er å kjenne igjen farlige inntrengere og
så sette i gang reaksjoner for å få vekk det farlige, for eksempel ved å nyse
det ut eller skylle det vekk med tårer.
Problemet for den som har allergi, er at mastcellene har
fått feil informasjon om hva som er farlig og ikke. I stedet for å lete etter
virus, bakterier og parasitter, er de på utkikk etter ufarlige ting som pollen
eller stoffer fra huden til katten.
Det er også en god forklaring på hvorfor det akkurat er pollen
og husdyrstøv vi reagerer på.
I motsetning til andre irriterende stoffer – som veistøv –
består pollen og dyreflass nemlig av proteiner. Det gjør også utsiden av de
virkelig farlige inntrengerne, som virus og bakterier. Derfor er immunsystemet
i all hovedsak opptatt av å kjenne igjen nettopp proteiner.
Og når et slikt allergen gjenkjennes av mastcellene i huden
eller slimhinnene, setter de i gang reaksjonene som vi opplever som allergiske
symptomer.
Spørsmålet er så klart hvorfor mastcellene har fått feil informasjon.
Selv om allergi er svært vanlig, er det fortsatt mye vi ikke
vet om årsakene som ligger bak. Men vi har sikrere teorier i dag enn før,
forteller Martin Sørensen, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
– Vi vet at arv har stor betydning, sier han til forskning.no.
Hvordan behandle pollenallergi
Behandling av allergi foregår i tre trinn, ifølge Martin
Sørensen:
Unngå å komme i kontakt med det du er allergisk mot. Det
kan være enkelt, hvis du for eksempel er allergisk mot kaniner. Det er verre
med pollen. Her kan det hjelpe å lukke soveromsvinduet og holde seg mer inne
når det er på sitt verste. Men det er upraktisk og trist å tilbringe våren innendørs.
Hvis du ikke kan unngå allergenet, kan du bruke
medisiner som demper symptomene. Tabletter, øyedråper og nesespray med
antihistaminer blokkerer histaminene som mastcellene slipper ut. Det finnes
også slike midler med kortison som demper den allergiske reaksjonen.
Hvis du har store plager, selv når du bruker medisiner
hver dag hele pollensesongen, er det aktuelt med pollenvaksiner. Flere enn i
dag burde trolig ha slik behandling, men slett ikke alle med pollenallergi
trenger det, ifølge Sørensen.
– Du har familier der mange har allergi.
Men gener forklarer slett ikke alt – som den voldsomme
økningen i forekomst av allergi.
– Vi ser nå at bakteriefloraen vi har i tarmen og på huden
og slimhinnene, er ekstremt viktig for utviklingen av immunforsvaret, særlig hos
små barn, sier Sørensen.
– Og måten vi har levd på i Vesten i de siste 40 til 50 årene, gjør at vi ikke tar vare på disse bakteriene.
Mye tyder på at dette får immunforsvaret vårt til å modnes
feil, mener Sørensen.
Han tror dette kan være mye av forklaringen på den store
økningen i mange typer immunrelaterte plager, som allergi, autoimmune sykdommer
– ja, til og med overvekt.
Antibiotika og plastdekke i barnehagene
Så hva er det med den vestlige livsstilen som forstyrrer
utviklingen av immunsystemet?
Sørensen mistenker at bruken av antibiotika kan ha noe å si.
Annonse
– Antibiotika dreper bakteriefloraen hos barn. Vi ser en
økning av allergi og autoimmune sykdommer etter at vi begynte å bruke antibiotika,
sier han.
Studier på dyr har også vist direkte at antibiotika kan øke risikoen
for allergi.
Samtidig lever mange av oss livene våre i glass og betong, og
barna våre tilbringer dagene i barnehager hvor bakken er dekt av plast, sier
Sørensen.
– Vi vasker og steriliserer. Men i samfunn der det ikke er
like rent, har man mye mindre allergi.
– I en studie fra Finland, der de er kommet mye lenger på
dette enn oss, hentet forskerne materiale fra skogbunnen og la det ut i
barnehager i byen. Der ble det mindre allergi. Unger putter jord i munnen. Nå
oppfatter vi jo det som skittent og farlig, men det er en måte å bygge
immunforsvaret på.
Dette gir oss hint om hvordan vi kanskje kan hindre at nye
generasjoner av barn utvikler allergier mot pollen og andre uskyldige stoffer i
omgivelsene våre.
Men hva med oss voksne? Er løpet kjørt for oss?
Avføringsplantasjon
– Dette forskes det masse på nå, men foreløpig har vi ikke
svar, sier Sørensen.
Han forteller at det for eksempel er gjort noen forsøk der
avføring fra en frisk donor blir transplantert inn i tarmen til personer med allergi.
– Men det er ikke så lett å få en ny tarmflora til å feste
seg, sier Sørensen.
Annonse
Det mangler også mye kunnskap om hvilke bakterier som trengs
og akkurat hvordan denne tarmfloraen påvirker immunsystemet.
Samtidig vet vi at noe kan påvirke allergier hos voksne.
Det finnes mange eksempler på mennesker som enten har
fått ny eller forverret allergi i voksen alder eller som har blitt kvitt en
allergi de hadde fra før.
Hormoner og covid-19
Sørensen mener dette kan skyldes at noe har påvirket immunforsvaret.
Det er for eksempel grunn til å tro at hormoner kan påvirke
kroppens forsvarssystem. Mange kvinner opplever at allergier kommer eller forsvinner i
forbindelse med svangerskapet.
Store påkjenninger i livet kan også virke inn.
– Det kan være en stor operasjon eller en alvorlig
infeksjon, som en lungebetennelse. Eller til og med store psykiske
belastninger. Vi vet at slike hendelser kan påvirke immunforsvaret, sier
Sørensen.
Han har tidligere fortalt til forskning.no at han selv har sett en stor økning i
pasienter med kraftigere eller nyoppstått allergi etter koronapandemien.
Trenger flere studier
Dette er foreløpig Sørensens personlige opplevelse. Men det finnes studier som tyder på at noen typer infeksjoner er koblet til en økt risiko for allergi.
Studien viste at risikoen for å få allergi etterpå, økte i takt med hvor alvorlig syk deltageren hadde vært, skrev forskning.no. Resultatene viste også at de som var vaksinerte, ikke hadde en slik økning i risikoen som uvaksinerte.
Annonse
Samtidig er det viktig å huske at dette ikke er noe svar med to streker under.
Denne typen studie kan ikke avgjøre om det var selve covid-19-infeksjonen som førte til mer allergi. Studien er dessuten den første i sitt slag. Flere undersøkelser trengs før vi har noen sikre konklusjoner.
Likevel er det ingen tvil om at immunreaksjonene som forårsaker allergi kan endre seg over tid.
– Mange vokser av seg allergi. Det er interessant at en
overaktivitet i immunforsvaret kan være forbigående, sier Sørensen.
Allergivaksiner
Det kommer stadig mer forskning om hvordan immunsystemet
samspiller med omgivelsene og resten av kroppen. Men foreløpig vet vi ikke nok
til å utvikle noen kur for allergi.
Det nærmeste vi kommer i dag, er det som populært kalles
allergivaksiner.
I virkeligheten er det snakk om en slags eksponeringsterapi
som får immunsystemet til å reagere mindre på et visst allergen, som
bjørkepollen.
Behandlingen går ut på å ta en tablett med en liten dose
bjørkepollen hver dag over en lang periode – ofte på flere år. Over tid blir immunforsvaret
mindre sensitivt. Men det varierer hvor god og langvarig effekten er.