Det har vært en enighet i norsk rusbehandling at pasienter først må slutte helt å drikke før de kan behandles for sin alkoholisme. Dette synet må endres, mener forskere. (Foto: Shutterstock)
Hvorfor får nesten ingen hjelp når de drikker for mye?
Svært få alkoholikere får hjelp i det norske helsevesenet. Det er særlig to grunner til det, mener forsker.
Vi nærmer oss julen og glassene heves hyppig i sosiale lag. Mange familier som har familiemedlemmer med et alkoholproblem har et vanskelig forhold til denne denne høytiden.
Overdreven drikking rammer mange.
Mellom 7 og 10 prosent av befolkningen antas å få et alkoholproblem i løpet av livet. Men lidelsen går også hardt ut over familie og venner. Alkoholisme koster i tillegg samfunnet enormt mye, både økonomisk og sosialt.
Bare 1 av 1000
Selv om problemet er stort, kommer få i det hele tatt i kontakt med behandlingsapparatet på grunn av drikkingen sin.
Forskerne anslår at rundt 7 prosent av de med alkoholproblemer får behandling i form av medisiner for dette.
Denne andelen er lavere enn i andre europeiske land som det er naturlig å sammenligne seg med.
Dette viser en ny vitenskapelig artikkel som en gruppe norske rusforskere nylig har publisert.
Hvorfor er det slik?
– Det har nok vært mindre tro på medisiner her i Norge enn i mange andre land, sier Anne Taraldsen Heldal. Hun er hovedforskeren bak den nye studien og jobber som lege og forsker på Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus.
Dette kan ha sammenheng med at vi i Norge har hatt en mer moralsk forståelse av hva alkoholavhengighet er, mener hun.
– Det har vært en tradisjon for å tenke at det å drikke er et spørsmål om moral og at løsningen er å få pasienten til å ta seg sammen.
Synet på avhengighet har endret seg. Sosiale problemer står ikke lenger som den eneste forklaringen på alkoholisme. I dag vet forskere at det ligger biologiske faktorer bak, selv om de ikke har funnet ett bestemt gen som styrer denne avhengigheten.
– Det er likevel stor enighet om at genetikk betyr noe. Vi vet at alkoholisme er mer utbredt i noen familier. Og i tillegg vet vi at psykologiske faktorer, som for eksempel traumer, betyr noe, sier Heldal.
Følsomt tema
I Norge har ikke rusbehandling i liten grad vært noe leger har holdt på med.
Anne Taraldsen Heldal mener det er litt rart å kreve at en alkoholmisbruker skal bli totalavholden før behandling. (Foto: UiB)
Dette er i ferd med å endres, mener Heldal. Blant annet er det kommet en egen spesialisering innen rus- og avhengighetsmedisin.
Hennes kollega, rusforsker John-Kåre Vederhus, mener at det fortsatt er knyttet en del skamfølelse til det å miste kontrollen over drikkingen sin. Pasienten presenterer derfor ikke alltid dette som det egentlige problemet når de oppsøker lege.
Annonse
I tillegg er det et følsomt tema som noen leger kan ha problemer med å ta opp med pasienten.
En undersøkelse han og kolleger har gjort ved Sørlandet sykehus viste at 62 prosent av pasientene som ble lagt inn ble spurt om røykevaner. 44 prosent ble spurt om drikkevaner.
Det var også en lavere andel av dem som hadde et risikofylt alkoholbruk som ble anbefalt å drikke mindre eller å slutte enn de som røkte. De med et risikofylt alkoholforbruk fikk også i mindre grad rådgiving enn røykerne.
Et redskap i verktøykassa
Det finnes få gode studier på effekten av å bruke medisiner mot alkoholbrukslidelser, forteller forskeren. De studiene som er gjort viser heller ikke gode effekter og er til dels sprikende i resultatene.
Men ved andre sykdommer som er like alvorlige er det likevel forventet at man prøver ut medisiner, selv om kunnskapsgrunnlag ikke viser sterk effekt, mener Heldal.
Hun sammenlikner alkoholisme med depresjon.
– Vi vet at antidepressiva heller ikke har vist en veldig god effekt mot depresjon. Likevel er ikke fastleger tilbakeholdne mot å tilby dette medikamentet til sine pasienter.
Alkoholforsker Jørgen Bramness mener det er bred enighet blant kolleger internasjonalt at det for noen er effektivt å bruke medikamenter mot alkoholisme, i kombinasjon med annen terapi.
– Selv om effekten av disse legemidlene i kliniske studier ikke er veldig store, så gir de legene et nytt redskap i verktøykassa når det gjelder alkoholmisbruk, og det trenger vi, sa han til forskning.no i 2014.
Totalavhold kreves
Forskerne har hentet data fra Reseptregisteret til studien. De finner at disulfiram (antabus) var det mest brukte legemidlet i perioden de studerer, fra 2004 til 2016.
I tillegg til at antabus er det eldste preparatet og er mest «innarbeidet», tror Heldal at dette også kan forklares med at det har vært en enighet i norsk rusbehandling at pasienter først må slutte helt å drikke før de kan behandles. Antabus er det eneste medikamentet som det ikke går an ta mens du drikker.
Forskeren mener at kravet om totalavhold er litt rart.
– Det forventes for eksempel ikke av en psykiatrisk pasient som driver med selvskading, at vedkommende avslutter selvskading før han eller hun får behandling for sine underliggende psykiatriske problemer. Har pasienten et rusproblem, har det vært en tenkning om at vedkommende først må bli kvitt rusproblemet før den psykiatriske behandlingen kan begynne. Men det er vanskelig å slutte å ruse seg om ingenting er på plass i livet.
– Mange med alkoholproblemer klarer ikke å se for seg at de skal kunne bli totalavholdende for resten av livet. Dermed begynner de ikke med behandling i det hele tatt. Derfor trengs det en ny tilnærming for denne gruppen.
Det har derfor bare vært to alternativer i rusbehandlingen til nå, mener Heldal. Enten fortsetter du å drikke eller så drikker du ikke i det hele tatt. Og da er det egentlig bare antabus som gjør deg fysisk syk av alkohol som kan brukes. De andre legemidlene skal kun slukke suget etter alkohol.
– Det å redusere alkoholbruken, som de andre preparatene kan bidra med, har ikke vært et tema blant terapeuter i Norge, mener Heldal.
Vederhus mener at bredden i alkoholbrukslidelser er store. Det er derfor viktig å tenke bredde i tiltakene også. For noen er det kanskje viktig å slutte helt å drikke, for andre kan en reduksjon i forbruket være tilstrekkelig.
Bør følges opp av psykolog
Studier viser at en kombinasjon av medisiner ofte kan være mer effektivt enn bare én medisin.
– Å dempe alkoholsuget først kan gjøre pasienten mer motivert for å ta antabus, sier Heldal.
Annonse
Både hun og Vederhus mener at medikamentell behandling ikke er en quick-fix og må være en del av en mer helhetlig behandling.
– De fleste drikker av en grunn. Da bør de ha psykologisk hjelp for å komme ut av avhengigheten, sier Heldal.
Får ikke refusjon for medisiner
En annen grunn til at ikke medisiner ikke tas i bruk i behandling av alkoholisme er at disse medikamentene ikke blir refundert etter blåreseptordningen, tror Heldal.
Pasientene må betale full pris for dem.
– Det er tre lidelser som det det ikke gis refusjon på i Norge: Håravfall, impotens og alkoholisme. Når vi ser hvor store konsekvenser alkoholmisbruk har i samfunnet, bør det tas politiske grep for å øke den medikamentelle behandlingen, mener hun.
